Regulatorisk skred vil treffe fondsbransjen

Europakommisjonen har studert effekten av EØS-avtalen historisk, men innenfor finans er det fortsatt mye i løypen fremover.

Thomas Furuseth 24.01.2012 | 12:49

Jeg har ingen intensjon om å gå i dybden på å enkeltområdene her, jeg ønsker heller å diskutere bredden. Som en del av EØS så kommer det mange direktiver. Historisk så har det vært snakk om suksessen UCITS som har som intensjon å beskytte investoren og skape et felles regelverk slik at konkurransen kan gå på tvers av landegrensene.

UCITS (Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities) – direktivet er et felleseuropeisk regelsett som skal legge til rette for konkurranse og stordriftsfordeler som forhåpentligvis skal gi billigere fond for investoren. I tillegg skal det beskytte investoren slik at fondene tvinges til å ha en viss spredning av aktiva, den gir nå regler om hvordan investeringen skal presenteres (nøkkelinformasjon eller Key Investor Information Document) også videre. Dette direktivet er nå i sin fjerde versjon, som ble tatt inn i norsk lov fra 1.1.2012. Selv om intensjonen er felleseuropeisk regelverk, så praktiseres og tolkes reglene forskjellig fra marked til marked. Blant annet har Luxembourg og Irland mer fleksible holdninger til alternative strategier innenfor UCITS enn det som er i Norge. Her vil slike strategier kunne komme inn under ”spesialfond”, hvor kun profesjonelle (eller rike) investorer kan investere. Selv om UCITS IV er under utrulling, eller nettopp utrullet, så har arbeidet med UCITS V allerede startet. (Les mer om UCITS på Wikipedia)

Når vi snakker om implementering, så snakket Eirik Bunæs i Finanstilsynet om at EUs myndigheter (i dette tilfellet ESMA (/European Securities and Markets Authority) – tidligere CESR) har fått større makt til å gripe inn. Videre er det mange direktiver som blir til reguleringer og skal direkte inn i EU-landenes lover for å unngå lokal fortolkning. Bunæs snakket videre om utfordringene for EØS-landet Norge og forholdet til grunnloven og at dette var komplisert juss.

MIFID – Markets in Financial Instruments Directive. Dette tilsvarer verdipapirhandelsloven som ble innført i 2007. Denne hadde også tosidig formål, blant annet ved å stille krav til konsesjon for rådgivning og at rådgiveren skal sette seg inn i investors kunnskap om finansielle instrumenter. Videre skulle direktivet bryte børsmonopoler og forenkle infrastrukturen/strukturen i Europa. Etter snart 5 år, så er handelen blitt mer fraksjonert, noe som har gitt både positive og negative virkninger. Positivt ved at prisen på tjenestene stort sett går ned, negativt ved at det skaper større utfordringer for myndighetene å følge med. MIFID II skal rette opp noen av disse skjevhetene. Det diskuteres også om det er visse UCITS-fond som er for kompliserte for hvermannsen og om dette skal reguleres her eller i UCITS-direktivet. Les mer om MIFID på Wikipedia.

RDR – Retail Distribution Review - i utgangspunktet en britisk gjennomgang av hvordan fond blir solgt. Det mest kontroversielle ved RDR er forbudet mot betaling mellom forvalter og rådgiver. Tilhengerne sier at rådgiverne blir mer uavhengige, motstanderne truer med massiv nedgang i nettverksuavhengige rådgivere. Spørsmålet som også stilles er om EUs byråkrater vil innføre tilsvarende forbud, i neste gjennomgang av MIFID (se ovenfor). Se mer på Wikipedia.

AIFM – Direktiv for alternative investeringer. Alt som ikke er UCITS kan havne her, i Norge finnes det en rekke ikke-UCITS, eller nasjonale fond og spesialfond. I tillegg finnes det ”fond” som ikke er verdipapirfond, typisk eiendomsinvesteringer (organisert som AS, KS og lignende). I hvilken utstrekning disse blir rammet er noe usikkert. Mer på Wikipedia.

PRIPs – Packaged Retail Investment Products, regulering av blant annet forsikringsinvesteringer. Noe av reguleringen kan bli lik/harmionisert med andre direktiver. Hovedpoenget med dette arbeidet er å få tilsvarende reguleringer for tilsvarende investeringsprodukter, altså skal eller bør investeringer i Unit Linked/pensjonssparing sidestilles med investeringer direkte i verdipapirfond. Les mer på EU's sider.

Jeg tror vi stopper der, men for bransjen stopper det ikke her. Eirik Bunæs i Finanstilsynet hadde en veldig beskrivende illustrasjon med pil fremover. Dette er nok kun starten, jeg har kun nevnt noen av direktivene som treffer oss frem til 2015. For å se bredden kan jeg nevne direktiver med direkte eller indirekte innvirkning på forvaltningsselskapene: EMIR, SLD, CSD, T2S, MAD, Transparency. Om ikke det er nok, så arbeider det noen byråkrater på andre siden av Atlanteren med å samle inn skatt og stramme tøylene til finansbransjen. Hvis forvalterne ikke registrerer seg hos amerikanske skattemyndigheter, så vil amerikanke myndigheter holde tilbake 30 % av utbytte og gevinst. Denne loven kalles Fatca. Videre er det noe som heter Volcker rule, som kan treffe enkelte europeiske forvaltere, mens amerikanske fond er unntatt fra lovgivningen.

Hvordan vil disse reguleringene påvirke deg?
Mange av reguleringene er ment å enten bryte ned landegrensene for å få mer effektiv distribusjon og infrastruktur, som igjen bør komme investoren til gode gjennom lavere kostnader. Foreløpig er det fortsatt en vei å gå, og på fondssiden hadde det vært en fordel med færre og større fond som gav skalafordelene videre til investor. Andre reguleringer er ment for å beskytte deg som investor. Blant annet MIFID/Verdipapirhandelsloven gjorde at rådgivere måtte registrere seg hos Finanstilsynet. I tillegg har man nå måtte svare på noen spørsmål om egnethet, som stort sett nesten fungerer som et spørreskjema. Hvis du kommer ut som en som ikke har mye erfaring med verdipapirer, så blir rådgiveren pålagt til å vise mer aktsomhet. Uansett, den jurdiske avdelingen i finansbransjen blir ikke arbeidsledig fremover.

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no