Verdien av likviditet

Grader av likviditet
Utfordringen i investeringsøyemed er at likviditeten kan være en lurendreier. Det man kunne med enkelhet selge før Lehman Brothers, ble plutselig ikke mulig å omsette uten å gi en svært stor rabatt.

Kontanter
Kontanter er umiddelbar likvid, man kan handle med de pengene man har i lommeboken selv om hele infrastrukturen til Nets (som er systemleverandør til kortterminaler) er nede. Den største faren er da troverdigheten til byttemiddelet.

Bankinnskudd
Bankinnskudd er, som nevnt, svært likvid. I normale tilfeller vil man ikke merke forskjell på fysiske kontanter og bankkort. Bankkort kan i visse tilfeller være mer likvid transaksjonsform enn fysiske kontanter, for eksempel via netthandel og lignende. I tillegg er det vanligvis større sikkerhet i forhold til en stor og åpenbar seddelbunke i lommen.

Men i visse og sjeldne tilfeller oppstår det noe som kan beskrives som flukt fra banken. Det vil si at alle med innskudd trekker ut sine penger og banken kan få problemer med å skaffe penger til uttakene. Et eksempel på dette var Northern Rock i Storbritannia, hvor store køer oppsto når banken fikk problemer. Pengene var ikke tilgjengelig når alle ville ha dem ut samtidig.

Noen andre likviditetsutfordringer kan oppstå hjemme også, for eksempel hvis det er en periode med uventede utgifter, forhøyet forbruk, oppsamling av regninger eller lignende, kan man få problemer med å betale for seg. På det mest grunnleggende plan handler likviditetsstyring om å tilpasse innflyten av penger, men utflyt. Det er da en fordel, likviditetsmessig, å få pengene inn fort og utsette betaling så lenge som mulig.

Hvorfor oppstår et slikt problem?
Banken oppholder ikke pengene våre i et hvelv, men låner dem enten ut til andre låntakere (kortsiktig og langsiktig), låner ut til andre banker og tar en margin på utlåns- og innskuddsrente. I normale tilfeller vil innskudd og uttak, utlån og tilbakebetaling, håndteres av banken. Problemet oppstår når alle skal ha pengene ut og troverdigheten til banken er borte.

Aksjefond
Det kan være vanskelig for den jevne investor å få grep om fondets kapasitetsutfordringer eller likviditet. Men man bør være litt oppmerksom på fond som har snever geografisk rekkevidde eller et begrenset sektorfokus og samtidig forvalter mye penger. Nordea stengte nylig, for alle praktiske formål, sitt Nordea Nordic Small Cap fond. Samlet kapital der er 1,2 milliarder euro. Et globalt fond som fokuserer på store selskaper har mye større mulighet for å forvalte mer penger, siden selskapene er større, det er mer likviditet, og man har større mulighet for å omsette aksjene.

Som med storm mot banken, vil selv store fond klare å håndtere flyt av kapital under normale tilfeller. Verre blir det når alle vil inn eller ut i løpet av kort tid. Dessverre skjer massive uttak sjelden under gode markedsforhold. Forvalter vil da normalt først bruke kontanter, så starte prosessen med å selge de mest likvide aktiva.

Et tilsvarende problem for store fond, er hvis forvalteren ønsker å gjøre endringer. Det kan da ta lang tid før en for solgt postene og før man får kjøpt noe nytt. Kanskje selger man en post og må kjøpe flere andre for å dekke inn den ene. I flere markeder er likviditeten fortsatt mye svakere enn da man gikk inn i finanskrisen, men det er også faktorer som flere handelsplasser, dark pools også videre som er medvirkende årsaker.

Rentefond
Rentepapirer opplevde også en sterk storm under finanskrisen, men for de sikre verdipapirene var det fortsatt en god diversifiseringseffekt. Rentemarkedet er annerledes enn aksjemarkedet, og det finnes mange flere verdipapirer utstedt av både børsnoterte og unoterte selskaper. Et selskap vil typisk ha flere typer obligasjoner med forskjellig forfallsstruktur og sikkerhet. I tillegg vil det være slik at man mottar renter, i noen tilfeller avdrag, og hele lånet forfaller i sin helhet når obligasjonen løper ut. Det forvaltere sier er at det er bra aktivitet på førstehåndsmarkedet, mens andrehåndsmarkedet i visse tilfeller fortsatt har svakere likviditet enn før finanskrisen. Det betyr i realiteten at hvis en vil selge verdipapiret kanskje må godta en rabatt.

Hedgefond eiendomsfond private equity hus hytte
Hedgefond er ikke en ensartet gruppe fond, men det er større grad av hemmeligholdelse og i visse tilfeller har hedgefond ligget med buken opp i vannet. Det kan være flere forhold bak, men belåning og mangel på likviditet kan være årsaker. Videre kan det være vanskelig å for investorer som eier illikvide verdipapirer å rebalansere. Knut Kjær fortalte under Morningstars nordiske investeringskonferanse tidlig i oktober at Yale og Harvards dårlige resultater etter finanskrisen skyldes manglende evne til å flytte pengene fra de alternative fondene som gikk bra over til de fondene som gikk dårlig.

Eiendomsfond – her må det skilles mellom børsnotert eiendomsfond slik som verdipapirfond kjøper og private equity fond som er organisert som K/S, AS eller lignende. Det er det sistnevnte som er minst likvid. Det kan komme utbytte, men det kan være tilnærmet umulig å innløse en eierandel. Det har vært skrevet side opp og side ned i norsk presse om diverse eiendomsfond hvor investorer ikke kommer seg ut av. Skal en selge må andelene selges i et annenhåndsmarked, hvis dette markedet er dårlig må man enten sitte rolig eller selge med rabatt.

Hus og hytte er også omsettelig, men det tar tid. Og det er kanskje essensen i likviditet, tiden det tar for å omsette noe.

Gjeld og belåning
Bensin, ved og fyrstikker trenger ikke å være farlig hvis det oppbevares riktig. Men hvis man heller bensin over vedkubbene, tenner en fyrstikk og hiver på vedkubben bør du være klar for at det begynner å brenne eksplosivt.

Det samme gjelder ved belåning. Alle er glade så lenge låntaker betaler rentene og avdragene på lånet, verdisakene holder seg i verdi, man har en jobb å gå til også videre. Men snøballen kan begynne å rulle fort. La oss anta at man kjøper aksjer for 100kr og låner 50kr. Hvis markedet faller 50 % er all egenkapital borte, men lånet på 50 kroner står. La oss i stedet anta at lånet var 70kr, og verdipapiret faller til 50kr. I det tilfellet kan långiver begynne å bli skvetten, kreve ekstra sikkerhet, og likviditetskrisen blir akutt hvis investoren ikke klarer å stille sikkerhet. I verste fall kan långiver tvangsinnløse verdipapiret og investoren har ingen mulighet for å innhente det tapte.

Det er i den akutte likviditetskrisen at situasjonen blir prekær, investor kan ha verdipapirer, men uten tilgjengelig likviditet kan det medføre en negativ spiral som gjør at hele eller deler av korthuset faller sammen.

Opsjonsverdi
Man kan gjerne si at det å ha tørt krutt, tilgjengelig likviditet, har en opsjonsverdi. I mange tilfeller får en bare peanøtter for bankinnskudd, men så kan man plutselig være likviditetsgiver. Et eksempel på det er Warren Buffett som kjøpte verdipapirer i stor stil, lånte ut penger, skrev forsikringer og arbeidet i full fart under finanskrisen. Han kjøpte (selektivt) verdipapirene mange andre dumpet fordi han hadde tilgjengelig likviditet. Han brukte muligheten når den oppstod, han hadde en opsjon som mange andre hadde gitt fra seg i sin søken etter avkastning i forkant av krisen.

Altså blir likviditeten først verdsatt høyt når pengene er utilgjengelig på et sårbart tidspunkt. Har en først havnet i en utfordrende situasjon, er det dyrt å skaffe tilgjengelig likviditet på kort tid. I en akutt likviditetskrise er gode råd dyre og riktige beslutninger likeså. Lærdommen er å unngå å strekke strikken, vurdere likviditeten i verdipapirene man eier ut i fra hvor lang tid det tar å få tak i midlene. I tillegg bør en være forsiktig med belåning, da belåning naturlig nok øker sårbarheten. Gjeldgraden bør også vurderes når man investerer i aksjer, eiendoms AS, hedgefond også videre.