Indeksfond er relativt enkle fond, både å forstå og konstruere. Riktignok er det forskjeller på indeksfondene også, det viktigste er å forstå hvilken indeks fondet skal etterligne, og hvordan forvalter forsøker å etterligne indeks, samt om de er gode til å minimere avvikene i forhold til indeks. I tillegg bør en sjekke om fondet bruker derivater og deres politikk for å låne ut verdipapirer.
Spørsmål om kostnad versus merverdi
Ofte dreies en debatt som inkluderer indeksfond om dyktigheten til de aktive forvalterne. Det som er et viktigere tema er kostnadene til de aktive forvalterne versus alternativet. Det finnes indeksfond som ikke er attraktive fordi kostnadene er for høye. Har du et aktivt fond og et indeksfond med samme kostnader, har man i alle fall muligheten til å ta igjen noen av kostnadene med det aktive fondet.
Indeksfondenes æra
Helt siden finanskrisens utblåsning høsten 2008 har indeksfondene jevnt og trutt tatt innpå snittet av de aktive forvalterne. Morningstar Rating per utgangen av september 2014 gir 5 stjerner til DNB Global Indeks (siste 3 år) og KLP Aksjeglobal Indeks 1 A (både 3 og 5 år). Det betyr at disse fondene, på tross av enkel strategi uten vesentlig menneskelig tankevirksomhet, banker 9 av 10 fond i samme kategori. Tilsvarende har KLP AksjeUSA og KLP AksjeNorge Indeks I 4 stjerner gjennomsnittlig. Det betyr at de har slått majoriteten av fondene i sine respektive kategorier (bedre enn 67,5 % av fondene i sine kategorier).
Indeksfondenes store styrke
Den store fordelen indeksfond vanligvis har over aktive fond er at de er billige og starter dermed foran andre fond fra starten av. Aktive forvaltere må først ta igjen kostnadsforskjellen før de kan gi merverdi til investor. Desto større dette gapet er, desto vanskeligere blir det for forvalteren å komme først i mål. Sjekk derfor at indeksfondet nettopp har et stort konkurransefortrinn på kostnadssiden. Dersom indeksfondet ikke er konkurransedyktig på dette punktet, så har fondet utspilt sin rolle.
Hvorfor indeksfondenes æra?
Etter finanskrisen har investorer foretrukket amerikanske selskaper, store selskaper og forlatt vekstmarkeder og andre høyrisikoaktiva. Og hvilke verdipapirer er det indeksfondene har mest av? Som oftest* de største selskapene i de markedene indeksen etterligner. Dermed er det ikke rart at indeksfondene denne gangen kom først i mål, de har lavere kostnader og eier de verdipapirene investorer (også aktive) har foretrukket sammenlagt sett.
Fremtiden
Det er vanskelig å se for seg at indeksfondene kommer til å ha 5-stjerners avkastning i alle perioder. Man bør forvente at investorer fokuserer på andre tema i andre perioder, og at dette kan gjøre at de aktive fondene kommer bedre ut. I alle fall er det mer normalt å se at det finnes en gruppe aktive fond som gir meravkastning og en gruppe som gir mindreavkastning, mens gjennomsnittet av alle investorer per definisjon er dette vi kaller «markedet». Samtidig har indeksfondene et konkurransefortrinn i form av lavere kostnader, så det kan godt være at de har bedre enn gjennomsnittlige resultatere etter at alle kostnadene er trukket i fra.
*Visse indekser blir ikke vektet på markedsverdien av selskapet men andre egenskaper definert av indeksleverandøren.
.jpg)
.jpg)
