Spørsmål og svar om fondssparing - del 10

Her finner du et utdrag av tidligere besvarte spørsmål om fondssparing.

Christian Klerck Nilssen, 28.10.2005 | 13.46
Facebook Twitter LinkedIn
Stadig flere lesere sender inn sine fondsspørsmål til oss. På Aftenposten Forbruker.no/Pengene dine, svarer jeg på spørsmål om fondssparing. Under finner du et utdrag spørsmål som Morningstar har besvart. I tiden fremover vil vi plukke ut flere spørsmål og svar.

Spørsmål: Jeg sitter med små andeler i en mengde globale fond via Skandiabanken. Jeg er av den oppfatning at hvis en kan time konjunkturer i ulike markeder kan en generelt gjøre det ganske bra. I den forbindelse lurer jeg på hvor en kan få tak i analyser som viser (og sammenligner) makroøkonomiske konjunkturer, rentenivå, markedsdata o.l. for ulike markeder i verden.

Svar: Det er godt at du ønsker å holder deg oppdatert på trender og utviklingen i markedet. Dette kan bidra til at du øker sjan

sene for å lykkes som fondssparer. Fondsselskapene sender ut månedsrapporter til sine kunder, som kan være en god måte å holde seg oppdatert på makroøkonomiske konjunkturer og utviklingen i de ulike fondene. Dersom du i dag ikke mottar rapportene fra de aktuelle fondene, ta kontakt for å bli satt opp på mail listene e.l.

Sparing i aksjefond er i utgangspunktet best egnet for langsiktige investorer. Du gir et inntrykk av at du ønsker å være en svært aktiv fondssparer. I utgangspunktet er dette noe vi ikke anbefaler av flere ulike grunner. For det første pådrar du deg uforholdsmessig høye transaksjonskostnader ved å gå inn og ut av flere fond. Dette vil tære på den avkastningen du faktisk får på din fondsportefølje. I tillegg kan du utløse en skatt ved bytte av fond. Til slutt har historien vist at det er bortimot umulig å time sine kjøp og salg i aksjemarkedet med suksess. Enkelte ganger kan det vise seg at du treffer, men over tid er det vanskelig å komme ut på topp og kjøpe på bunnen for vanlige investorer. Dette er en av grunnene til at vi anbefaler månedlig sparing i fond.

Det er viktig å holde seg oppdatert og å foreta justeringer i sin fondsportefølje, men det viktigste er å holde på sitt langsiktige spareperspektiv og overordnede mål med sparingen.

Spørsmål: Overføring til barn, eventuelt barnebarn av aksjefond innen 01.01.06 utløser ikke skatteplikt av verdistigningen for meg har jeg hørt. Gjelder samme regel for fond i link, og i tilfelle hvordan går jeg frem?

Svar:

Det er imidlertid ikke samme regel for linkavtaler eller pensjonssparingsavtaler. Pensjonssparing i Link/Unit Linked/ Livrente Link har bindingstid og kan ikke overføres. Forsikringsbransjen anbefaler foreldre å overføre andeler på vanlig måte til sine barn før nyttår, for deretter å opprette en Livrenteavtale i etterkant. Dette bidrar til at pengene er bundet opp i en slik avtale for deres barn.

Spørsmål: Vi har en del penger på høyrentekonto i vår lokale sparebank, ca. 475.000 kroner. Renteinntektene på disse er svært lave, 1,45 % pr år i tillegg til 12 gebyrfrie uttak pr år. Dette blir det jo ikke mye penger av. I tillegg har vi penger i en del fond, statusverdi er ca. 80.000 fordelt på min kone og meg. I tillegg har ungene ca. 60.000 hver på egne fond (vi har en sønn på 18,5 og en datter på 17). De fondene vi har spart i er Skagen og Odin (Norden og Maritim).

Når det gjelder gjeld har vi et lån på 260.000 1. prioritet på ei hytte på eiendommen, ellers er vi gjeldsfrie. Det vi lurer på er om vi bør sette av et større beløp på fond i stedet for å ha pengene i banken, f.eks. 50.000 hver på kona og meg? Pengene er jo like tilgjengelige for det bortsett fra at vi tar en større risiko. Hva er en fornuftig fordeling mellom bank og fond?


Svar: Det finnes ikke noe fasit svar på hva som er korrekt fordeling mellom bank og fond. Dette vil avhenge av hver enkelt persons oppfatning av risiko og investeringshorisont. Som hovedregel anbefaler vi at en fordeler sin kapital i både kontanter, aksjer, obligasjoner/renter og eiendom. Det ser ut som dere allerede har en slik fordeling, med unntak av obligasjoner.

Mer konkret hva gjelder fondssparing, bør dere vurdere om dere skal avsette noe mer hver måned til sparing i fond. Som du påpeker er renten på bankinnskudd i dagens marked svært lav, men dette er ”prisen” for å ha pengene tilgjengelig når som helst. Dersom dere velger å sette av mer penger i fond, ville jeg vurdert obligasjonsfond eller kombinasjonsfond, ettersom jeg tar utgangspunkt i at dere mangler eksponering i denne aktivaklassen basert på informasjon i spørsmålet. De fleste fondsselskapene i Norge tilbyr kombinasjonsfond og/eller obligasjonsfond i sitt ”univers” av fond. Du finner også informasjon om denne fondstypen på våre nettsider. Størrelsen på deres fondsinnskudd hver måned vil bero på blant annet risikotoleranse og investeringshorisont.

Spørsmål: Hva ville du gjort om du var student og ikke eide noe, men satser på leilighet osv. Om ett par års tid, og plutselig fikk 45.000 kroner du kunne bruke til sparing? Er f.eks. sparing i aksjefond å foretrekke framfor BSU? Hvilket fond ville du i så fall ha satset på?

Svar: Dersom jeg forstår deg rett skal du inn på boligmarkedet om et par år. Dersom jeg tar utgangspunkt i at du skal benytte pengene på bolig om to år, vil sparing i aksjefond være lite aktuelt for deg. Jeg anbefaler deg derfor i utgangspunktet å la pengene stå på BSU kontoen i perioden, gitt at mine forutsetninger er korrekte.

Innskuddet på BSU kontoen medfører i tillegg at du reduserer skatten med 20 prosent av sparebeløpet. Med andre ord har du en skattefordel i tillegg til den normale avkastningen på bankkontoen, ved å sitte med BSU avtalen.
Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

 

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer