Amazon utfører aksjesplitt: Hva betyr det?

Amazon følger i hælene på andre store teknologi- og forbrukerselskaper som også utfører aksjesplitt. I februar kunngjorde Alphabet (GOOGL), morselskapet til Google, at de hadde planer om en aksjedeling på 20-1. Tilbake i 2020 annonserte både Apple (AAPL) og Tesla (TSLA) at de skulle gjennomføre aksjesplitt.   

Hvordan fungerer det?

En aksjesplitt er akkurat hva det høres ut som; en aksje deles, eller splittes, i flere aksjer. Men du trenger ikke å bekymre deg. Verdien av beholdningen din forblir den samme, bare i mindre biter. 

Tenk på det som en sjokoladeplate. Den ene store sjokoladeplaten deles opp i flere biter. Du har fortsatt samme mengde sjokolade, bare i mindre deler.

Ved en aksjesplitt er det også veldig viktig å huske at prisen på aksjen reduseres. For eksempel, hvis et selskap kunngjør en 2-for-1 splitt, vil du få én aksje for hver aksje du eier – men aksjekursen blir halvert. Hvis du for eksempel hadde én aksje i selskap X til $10 per aksje, vil du ved en 2-for-1 splitt ende opp med to aksjer til $5 per aksje.

Det betyr ikke at aksjen har blitt billigere. Fundamentet til selskapet og aksjekursen har ikke endret seg. Vi kan fortsette fra sammenligningen med sjokoladeplaten: etter å ha brutt sjokoladen i biter, har du kun mindre biter av sjokoladen, ikke mer sjokolade totalt sett.

Men hvorfor gjør de dette?

Hvorfor kunngjør selskaper aksjesplitter? Aksjesplitter er en måte for selskaper å øke sin samlede likviditet.

Likviditet betyr hvor lett investorer kan kjøpe eller selge aksjer på en børs. Jo mindre pengebeløpet er for hver aksje, desto mindre antall aksjer trenger selv den minste investoren for å kjøpe eller selge den aksjen.

I de fleste tilfeller gjennomføres aksjesplitter av selskaper når aksjekursen har steget betydelig, spesielt i forhold til et selskaps likemenn i aksjemarkedet. Hvis aksjekursen blir rimeligere for mindre investorer, kan det med rimelighet antas at flere investorer vil investere, og dermed vil den samlede likviditeten til aksjen også øke.

Men husk dette med aksjesplitter: Selv om antallet utestående aksjer endres, og selv om prisen på hver aksje endres, forblir selskapets samlede markedsverdi den samme. Verdien av selskapet øker ikke når det skjer en aksjesplitt, derfor endres heller ikke verdien av aksjene dine – eierandelene– heller.

Vi kan ta Alphabet som et eksempel. Aksjehandelen tirsdag 1. februar stengte til $2 572,88. Mange investorer (inkludert meg selv) ville ikke være i stand til å investere i Alphabet, fordi jeg ikke har 2500 dollar til å investere i én aksje i ett selskap. Dersom aksjesplittingen nå skulle skje fra tirsdagens slutt, ville kostnaden for hver aksje gå fra $2 572,88 til $128,64, og hver eksisterende eier ville få 19 ekstra aksjer for hver aksje de eier. En aksjekurs på 128 dollar ville være mye mer håndterlig, både for meg og for mange andre.

Dette gjelder spesielt nå hvor stadig flere investorer har tilgang til rimelige handelsplattformer. Kjøp og salg av aksjer har aldri vært enklere enn det er nå, og for mange investorer kan disse nylige splittene være en inngangsport til selskaper de lenge har beundret.

Når alt dette er sagt, virker disse nylige høyprofilerte splittene overflødige gitt at de fleste meglerplattformene nå muliggjør handel med brøkdeler. Kanskje psykologien med å eie minst én hel aksje spiller inn i selskapenes beslutninger.

«Når vi ser på et selskap som Apple og observerer verdien av en investering umiddelbart etter en aksjesplitt, er det egentlig ikke noe merkbart mønster i formuesendringen. Det som er merkbart er handelsvolumet til aksjen som kan tilskrives nyhetsstrømmen,» sier Morningstar Canadas Director of Investment Research Ian Tam. «Når alt dette er sagt, for langsiktige investorer i en aksje, påvirker ikke en aksjesplitt (eller omvendt splitt) den fundamentale verdien av selskapet eller formuen i lommeboken din.»

Vil selskapet endre seg?

Ikke i det hele tatt. Aksjedelinger endrer ikke selskapet grunnleggende forhold på noen måte, bortsett fra de kortsiktige prisøkningene som vi beskrev tidligere. I denne forbindelsen vil ikke selskapet ta noe skade dersom det ikke blir gjennomført aksjesplitt heller.

Omvendt aksjesplitt

En omvendt aksjesplitt er det motsatte av en aksjesplitt, også kalt aksjespleis.

Ved en omvendt aksjesplitt deler selskapet opp antall aksjer som investorer eier, i stedet for å multiplisere dem. Som et resultat vil antall aksjer blir færre og prisen på aksjene vil øke.

Vi kan ta et eksempel. Dersom du eier 10 aksjer i selskap X til $10 per aksje, og selskapet kunngjør en 1-for-2 reversert aksjesplitt, ender du opp med å eie fem aksjer i selskap X til $20 per aksje. Som da er en halvering av aksjene, men en dobling i prisen. Vanligvis kunngjøres omvendt aksjesplitt av selskaper som har lave aksjekurser og som ønsker å øke dem – ofte for å unngå å bli tatt av børs.

Du tror kanskje at en aksjespleis er dårlige nyheter for selskapet, men dette er ikke alltid tilfelle. Et av de mest kjente eksemplene på omvendt aksjesplitt er Citigroup (C). Selskapets aksjekurs falt til under $10 under den globale finanskrisen i 2008, og ble stående der. Citigroup sitt styre bestemte seg derfor for å gjennomføre en omvendt splitt på 1-for-10 i 2011. Denne aksjespleisen tok prisen fra $4,50 per aksje til $45 per aksje. Som førte til at selskapet – og aksjen – overlevde og handles nå for rundt 55 dollar per aksje (per 9. mars).

Ser du, det er enkel matematikk!