Internt i Morningstar, men også eksternt slik som her, har vi undret oss over de nye reglene for distribusjon av fond under revideringen av verdipapirhandelloven (MiFID II). Blant spørsmålene vi har stilt oss er hvorfor så lite i realiteten faktisk har endret seg. Loven og direktivene setter klare premisser for hvilke tilfeller en distributør eller rådgiver kan motta godtgjørelse fra andre enn fra kunden. Mange har lagt opp til at man bør få et forbud, i Norge er det Forbrukerrådet som har vært mest vokal, men også vår egen John Rekethaler har uttalt «Ban it, ban it all».
De første aktørene som ser ut til å ha vært våkne er DNB og Sbanken. DNB, som på tross av en sterk markedsposisjon og relativt mye å tape på å endre forretningsmodell, har vært den som har ledet an i å gå mot en returprovisjonsfri hverdag. Sbanken var også tidlig ute, med en tradisjon for å være en utfordrer, gikk høyt ut med å senke kostnadene for fondene gjennom å kutte distribusjonskostnadene og samtidig standardisere disse.
Endringene har ikke vært helt uten kontroverser. Beskyldningene konkurrentene seg i mellom har gått sin gang i media, slik som her i Finansavisen.
Nå har Finanstilsynet gjort en temaundersøkelse om hvordan nettmeglere, fondsdistributører og andre har innrettet seg etter i de nye kravene som kom 1.1.2018. De har nå nylig sendt ut et offentlig brev til alle relevante foretak. Dette brevet må kunne karakteriseres som krast i tonen.
«Undersøkelsen viser at foretakene i liten grad har innrettet seg etter de nye reglene, til tross for at reglene trådte i kraft 1. januar 2018. Finanstilsynet ser svært alvorlig på dette og varsler med dette at etterlevelsen av reglene for returprovisjon vil bli fulgt opp både på generelt grunnlag og gjennom tilsyn med enkeltforetak i inneværende år.»
Videre kommer de med en dårlig skjult trussel:
«Tilsynet vil vurdere å foreslå ytterligere innstramming av regelverket.»
For å kunne motta godtgjørelse fra andre enn kunden, må fondsdistributøren kunne dokumentere at de gir en høyere kvalitet til den enkelte kunden og at kvalitetsforbedringen står i forhold til kostnadene. Det er ikke nok at man utfører lovens minimum av egnethetstester o.l.
Nettmeglere, fondsdistributører og andre må dermed fremover dokumentere hvordan du og jeg får en bedre tjeneste. Dersom du og jeg har kjøpt et helt likt fond, men du har investert for 10 millioner og jeg for 10 000, så kan det være at du betaler for mye og dermed har krav på at distributøren utbetaler mottatte returprovisjoner til deg, men ikke til meg.
Det jeg ikke helt klarer å se for meg, er hvordan nettaktører som bare distribuerer fond kan klare å dokumentere dette for hele brukermassen på en skalerbar måte. I tillegg er det ikke slik at Sbankens eller DNBs løsninger står noe tilbake for alle andres. Ikke nok med at det skal dokumenteres ved handel, men det må også dokumenteres løpende. La oss si at du har handlet aktivt i flere år, men så legger du tradingen brakk og investerer i 5 aksjefond og logger deg deretter sjelden eller aldri inn. I år 2 må da distributøren vurdere om din endrede status gjør at du har krav på billigere tjeneste og videreformidling av honorarer. Er man en passiv kunde, så blir det vanskelig å argumentere for at tjenester som man ikke benytter seg av er en verdiøkende tjenester. Det er også vanskelig å gi tilby noe som er helt unikt, i all den grad alle aktørene tilbyr aksjesparekonto, IPS, fondskonto også videre.
For ikke-uavhengige rådgivere som har kunder de snakker med jevnlig vil det nok være enklere å kunne dokumentere at man har gjort noe «unikt» og skreddersydd for den enkelte kunde. Men dette synes vanskelig for noe som tross alt tilbys hos mange aktører. Dokumentasjonskravene er også strenge og omfattende og synes være vanskelige å skalere.
Løsningen
Løsningen er derimot ganske enkelt. Man slipper masse bry med å dokumentere hver eneste kundes merverdi fra tjenesten, man trenger ikke å være usikker på om man er på ene siden av loven eller den andre. Det er å følge Sbanken og DNB ved kutte strengene mellom produksjon og distribusjonen av fond. Det er forståelig at aktørene vegrer seg, det står om mye penger og kanskje blir det til og med ulønnsomt for noen distributører å distribuere fond, men da holder man seg innenfor regelverket og gjør det enklere for seg selv. Hittil har ser det ikke ut til at noen har klart å dokumentere at de har en merverdi til kundene, så styrene bør nok samles og lage en ny forretningsplan med en gang. En beslutning om videre retning bør fattes snarest. DNB og Sbanken ligger uansett minst to hestehoder foran konkurrentene.
