Trøbbel i mobilmasten for Norge-fondene

Når de største selskapene drar norske aksjer oppover, er det en utfordring for Norge-fondene å holde følge. 

Thomas Furuseth 21.12.2017 | 8:00
Facebook Twitter LinkedIn

I artikkelen «Aktiv andel i det norske markedet» skriver jeg om noen særegenheter ved det norske aksjemarkedet, blant annet at indeksene er topptunge og at forvaltere ikke kan ha overvekt i de største aksjene, kun nøytralvekt eller undervekt.

I 2017 ser vi utslaget i dette, da 5 av de største aksjene gav 71 % av avkastningen i markedet. Man tolker grafen ved at det ved hvert punkt er aksjens bidrag til totalavkastningen i markedet. Det er aksjens vekting (markedsverdi 31.12.2016/summen av all markedsverdi samme tidspunkt) ganger avkastningen hittil i år. Grafen er sortert etter selskapene med størst påvirkning (fra høy positiv til lavest (negativ)). 

Bidrag oseax 2017

 

 

Som vi ser av grafen var det Telenor som med sin høye vekt og svært sterke avkastning som tok førsteplassen, tett fulgt av Statoil og DNB. 

Sektoravkastning 2017 OSEAX OSEBX Oslo Børs Norske aksjer

Grupperingen per sektor er vektet innad innenfor hver sektor. Det betyr at vektet avkastning innen kommunikasjonstjenester bærer preg av Telenors høye markedsverdi og høye avkastning. Tendensen er riktignok at markedsverdivektet avkastning er høyere enn likevektet avkastning, noe som tilsier at de største selskapene gjorde det best i 2017. Likevektet var ofte negativ, med unntak som eksempelvis syklisk konsum, finans og industri.

Her ser vi det også sort på hvitt, basert på Morningstar StyleBox:

Avkastning oslo børs Morningstar style box 2017

 

Med fare for å slå inn åpne dører, de selskapene som har rapportert negativ EPS (fortjeneste per aksje) hittil i år har gjort det dårligere enn de som har rapportert positiv. 

EPS positiv eller negativ hittil i år 2017 avkastning oslo børs 2017

Det har også vært en viss grad av tilbakevending til gjennomsnittet, de selskapene som hadde negativ avkastning i 2016 har generelt sett hatt best avkastning hittil i 2017.

Aktive forvaltere trenger rom

Desto kortere tidsrom man har, desto større sjanse er det at mer- og mindreavkastningen er tilfeldig. Over en periode på ett år vil det være i stor grad tilfeldigheter som gjør om forvalteren har mer- eller mindreavkastning. Etter hvert som tiden går vil sannsynligheten for tilfeldigheter avta, samtidig er det slik at dersom det er mange nok som kaster terninger, vil det alltid være noen som får 6 på terningen 10 ganger på rad. Sjekk derfor hva slags investeringer forvalteren innebefatter seg med, er det lottokuponger, eller er det større og kjente selskaper?

Har man gitt en forvalter sin tiltro, må man også gi dem rom for å ta feil. Noen ganger er det markedet som arbeider mot forvalteren, andre ganger kan det være uflaks. Det som er vanskelig er å si at nok er nok. Spesielt dersom din forvalter gjør det dårligere over lengre tid i forhold til andre forvaltere som har tilsvarende strategi bør man gå nøye gjennom fondets meritter med friske øyne. 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings