Nedlagte fond; en europeisk utfordring

Grunnet mange små fond, og fraksjonerte markeder, er det mye avviklinger og opprettelser av nye fond i Europa. Men er det pynting av fondsselskapets resultater å legge ned fond?

Thomas Furuseth 01.03.2017 | 9:27
Facebook Twitter LinkedIn

Forbrukerrådet hevder at praksisen med å opprette og avvikle fond forleder kundene til å kjøpe dyre fond. 

Jeg har også vært kritisk til overdreven opprettelse og avvikling av fond. I artikkelen «Har vi for mange valgmuligheter» publisert 9.2.2017 skrev jeg: «Forvalterne oppretter og avvikler fond i et forrykende tempo i Europa. Det skjer også slik aktivitet i Norge, men her på berget er farvannet heldigvis mye roligere. Med tanke på at fondsinvestering er en langsiktig investering, er det ikke heldig for investorene at de setter gode penger på forsøksprosjekt innenfor kapitalforvaltning, hvor fondet kanskje ikke er der om noen få år.»

Det er en kjensgjerning at fond som ikke klarer å gi merverdi til kundene blir avviklet. Men jeg er ikke så skråsikker på årsakssammenhengen som Forbrukerrådet later til å være.

«– Praksisen kan sammenlignes med å skryte av vitnemålet etter å ha fjernet noen av de dårligste karakterene. Konsekvensen er at forbrukere ofte velger dyrere fond enn de burde. I de fleste tilfeller kommer sannsynligvis forbrukeren best ut med et ordinært indeksfond, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.»

Hovedproblemet for de avviklede fondene, etter mitt skjønn, er at de har for lite kapital, noe som gjør at de ikke blir lønnsomme for forvaltningsselskapet å videreføre. Årsaken til for lite kapital kan være svake resultater, noe som igjen gjør at det ikke settes inn nok ressurser, slik at det igjen bidrar til svake resultater. En negativ spiral. Alternativt kan det kan også være at fondet ble opprettet på et dårlig tidspunkt, slik som fornybar energi i 2007, IT-fond i 1999 og at man dermed får markedet mot seg i så mange år etter lansering av det nye fondet at det ikke hjelper å ha det beste IT-fondet når ingen kjøper teknologi-fond. Det å tvinge forvalterne, regulatorisk eller moralsk, til å videreføre fondene er ikke veien å gå. Vi må få større skalafordeler, med større fond (inntil et visst punkt), og en måte å gjøre det på er å fusjonere vekk små og dårlige fond. Dette kan også være bra for fondsspareren ved at personen får tilbud om overføring til et antatt bedre egnet fond, men det er ikke bra om investoren blir en kasteball som blir sendt fra et fond til et annet. Da er det bedre å si stopp og bytte forvaltningsselskap. 

Uheldig med overdreven opprettelse av fond

Fond er en kollektiv investering hvor investorene sitter i samme båt. Det er ikke heldig i de tilfeller hvor man har en forvalter som oppretter og avvikler fond i høyt tempo, fond er ment til å være en langsiktig investering og ikke årets moteprodukt. Moteproduktorientering vil skade investors resultater, noe vi blant annet ser i vår "Mind the gap" studie. I Norge syns jeg at selskapene er ganske forsiktige med å lansere nye fond, derimot har fusjonsaktiviteten tatt seg opp i etterkant ikraftsettelse av ny verdipapirfondlov i 2012. Årsaken var at det var vanskelig å fusjonere fond før vi fikk endret loven, og dermed hadde det opparbeidet seg mange år med etterslep i forbindelse med oppkjøp og fusjoner av finansselskaper (eksempelvis DNB, Postbanken, Avanse, Gjensidige NOR, som ble til DNB (forsikringsselskapet Gjensidige fortsatte som uavhengig)). Tilsvarende i Europa fikk vi økning i antall fusjoner og oppkjøp av selskaper i etterkant av finanskrisen, noe som igjen medfører overlappende fondsutvalg som blir fusjonert sammen av effektiviseringshensyn.

I denne prosessen vil det, som Forbrukerrådet også påpeker, være slik at man sminker grisen ved å fusjonere vekk fondet med dårligste resultater inn i fondet med bedre resultater. Kapitalen før og etter blir det samme, så om man fusjonerer inn i det minste fondet, spiller det ikke så stor rolle.

Overlevelsesbias

En naturlig konsekvens av opprettelse og avvikling av fond, er at de som står igjen er vinnerne. Men har man nådd kritisk masse i forvaltningskapital, kan man gjerne la det «skure og gå». Dersom det er en hellig melkefond i et finanskonsern, så bør man dog være noe forsiktig, det kan bli press på forvalterne til å ikke ta høy risiko.

Morningstar forsøker å ta vare på viktig informasjon. Vi sletter ikke historikk, men tar vare på så mye informasjon som mulig. Morningstar tilbyr også overlevelsesbias-frie gjennomsnittstall i institusjonelle produkter slik som Morningstar Direct. De døde fondenes historie har også en verdi, men å gå fra dette til å implisitt å si at man skal se bort i fra vinnerfondene, syns jeg blir å dra det for lang. Vinnerfondene må også få lov til å stå på egne ben, uavhengig av om andre fond har gjort det svakt eller godt. Skal man se på markedet ovenfra og ned, er de døde fondene imidlertid en viktig del av regnskapet. 

Facebook Twitter LinkedIn

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
DNB ASA215,40 NOK0,00
Gjensidige Forsikring ASA222,80 NOK-0,54

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings