Norske statsobligasjoner er "høyrenteobligasjoner", hvor 10 års effektiv rente nå er nede i 1,32 %. For investorer er dette knapt nok til salt i maten. Norges Bank styrer etter en inflasjon på 2,5 % (og var 3 % mellom januar 2015 og januar 2016). Allerede før man trekker vekk kostnadene ved å være investert i statsobligasjoner har man et gap som gjør at sparere blir fattigere i fremtiden enn i dag.
De færreste av oss kjøper statsobligasjoner direkte, vi gjør det gjennom fond, eller parkerer pengene i bankkonto. For fond, så skal forvalteren og selskapet spise litt. Deretter så skal kemneren ha sitt (25 % av gevinst/rente og eventuelt formuesskatt). Hvis man tar utgangspunktet i 1,32 %, så skal staten ha 0,33 % av dette i ren skatt også skal man potensielt ha 0,85 % i formueskatt, til sammen 1,18 % av 1,32 %. Inflasjonen bryr seg ikke om skatt, så prisene stiger uansett. La oss anta at sentralbanken klarer å opprettholde 2,5 %, da vil man miste 2,36 % kjøpekraft hvert år.
Lærdom – kjøp det du vil ha i dag, ikke vent til i morgen.
Hva om man ikke har penger, og ønsker seg en bil?
Bilfinansiering er dyrere enn mye annet. Men jeg har lagt merke til at noen har tidsbegrenset tilbud for å kjøpe bil til 1,99 % nominell rente (ikke effektiv). Så lenge effektiv rente er mindre enn 3,3 %, så er det billigere å kjøpe bilen i dag enn i morgen, hvis man antar prisstigning på biler på 2,5 %. Bil er et kostnadssluk og veldig sjelden et investeringsobjekt (med mindre man snakker om spesielle biler), men igjen gir lave renter et insentiv til å være utålmodig. Men igjen kan det vise seg at gitt at rentenivået er lavt, så kan det være bedre å konsumere i dag enn i morgen.
Hva med stater?
Når stater kan finansiere sine utgifter med negativ rente, så gir det helt skrudde insentiver. Penger er ikke bare gratis, man betaler tilbake mindre enn det man lånte. Nå fungerer det ikke slik for menigmannen, men tenk deg at du lånte 4 millioner til hus, så får du betalt litt hver måned, og må betale tilbake 3,8 millioner om 10 år. Altså, hvorfor begrense seg til 4 millioner? Det er jo bare dumt, man burde låne så mye som mulig! Det er ingen tvil om at vi er i ukjent territorium.
Medaljens bakside
Foruten at vi skatter sparere og tvinger dem til å ta mer risiko, så gir vi også insentiver til å forbruke mer i dag. Det er også noe av intensjonen, man skal få i gang de økonomiske hjulene igjen. Etter hvert (når vet ingen, det kan ta lang tid) skal renten opp. Hva skjer da med dem som tok opp store lån med flytende rente? Forhåpentligvis har bankene vært restriktive nok, og at det tar såpass lang tid at de fleste har nedbetalt lånene i tilstrekkelig grad. Kostnadene og risikoen ved lånene kan komme til syne og de som har strekt strikken langt nå kan få problemer. Men det er ikke i dag, rentefesten fortsetter en stund til. Dessverre er det ikke spesielt gøy å være sparer, man får valget mellom ganske sikker tapt kjøpekraft eller å ta risiko for eksempel ved å ta høyere rente- eller kredittrisiko eller for eksempel investere i aksjefond.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/PKH6NPHLCRBR5DT2RWCY2VOCEQ.png)
.jpg)
