Vi har skrevet flere ganger om indeksfond, blant annet at mange aktive forvaltere har hatt problemer med å henge med indeksfondene i etterkant av finanskrisen. Med fremvekst av passive produkter, som børsfond og vanlige fond som er indeksert, har også kapitalen investert i slike fond økt globalt.
Nedenfor har vi en graf over akkumulert organisk vekst for indeksfond og ikke-indeksfond siste 5 år, hvor alle våre fondsdatabaser er inkludert, samt børsfond (ETF).
Kilde til alle data: Morningstar Direct Asset Flows. Grafen er indeksert til 100 i 2010.
De øvrige fondene startet fra et mye høyere absoluttnivå, slik at markedsandelen til indeksfond, globalt, har økt fra 12 % i august 2010 til 19 % juli 2015 (målt i USD). Amerikanerne leder an, i samme periode som ovenfor har markedsandelen til indeksfond der økt fra 16 % til 26 %.
Hva er årsaken til økt interesse for indeksfond?
Det kan være flere årsaker til nettopp dette, og jeg skal ikke påstå at jeg har fått sjekket alle hypotesene. Jeg har riktignok sjekket gjennomsnittlig Morningstar Rating for tusenvis av indeksfond, også for de fondene som har blitt avviklet, i perioden fra 2008 og frem til i dag. Gjennomsnittlig Morningstar Rating var i januar 2008 2,88 for alle fond, mens dette økte til 3,1 per slutten av 2014. I den turbulente perioden vi er inne i nå, så har snittratingen gått noe tilbake til 3,05. Her er det rett nok med alle typer av indeksfond, også snevre og spesifikke indeksfond. Hvis man for eksempel ser på globale aksjefond i Europa, så har snittratingen økt fra 3,03 januar 2008 til 4,24 per juli 2015 for indeksfondene. Og det er nok viktigere med den relative avkastningen for store og brede aksjefond, enn smale sektorfond, når det kommer til å ta markedsandeler. Økt utvalg kan riktignok spille en rolle når man summerer kapitalen over tid.
Et annet poeng som nevnes innledningsvis er at indeksfondene starter på et lavt nivå, spesielt utenfor USA, og at det er naturlig at en viss andel av investeringene skjer passivt og at passive investeringer øker mer enn modne aktive fond.
Mange av produsentene av fond ønsker jo i størst mulig grad å få kundene inn i aktive varianter, og det finnes mange anledninger til at det er smart med aktiv (eller semi-aktiv) forvaltning. For eksempel er det få renteindekser i Norge utover statsobligasjoner, men det kan også være at man ønsker en viss profil på plasseringen som vanskelig kan gjøres passivt. Et annet eksempel er småselskaper på Oslo Børs kan være upraktisk å gjøres gjennom indeksering grunnet likviditetsprofilen til disse selskapene. Men, det er ikke til å komme i fra at indeksfond, i større grad enn aktive fond, er et råvarelignende produkt hvor største forskjell kan være kostnadene. Til sammenligning kan en aktiv forvalter hevde at de har evne til å slå indeks, og få bedre betalt. I tillegg er det ikke til å stikke under en stol at man må ha 10 ganger så stort volum for å få samme omsetning hvis man antar 2 % årlig honorar for aktivt fond og 0,2 % for et indeksfond.
Man bør nok ikke bli overrasket over om indeksfondene fortsetter å spise markedsandeler i årene fremover, men samtidig må avkastningen i fondene holdes oppe. Hvis den relative avkastningen reduseres fremover i globale fond, så kan utviklingen bremses eller til og med reverseres i en periode. Men på lang sikt vil jeg si det er naturlig at resten av verden også kommer opp på USAs nivå, spesielt på brede, veldiversifiserte strategier som kan brukes som fundament i en portefølje. For Norges del har indeksfondene relativt beskjeden markedsandel, med ca. 8,7 % (per juli 2015, ekslusiv fond av fond, feeder fond, og kun domisil Norge).
.jpg)
.jpg)
