Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Valuta igjen på dagsorden

Den norske valutaen har svekket seg med 23 % i forhold til amerikanske dollar på ett år, men hvordan påvirkes investor?

Thomas Furuseth 11.08.2015 | 10:02

Det å spå valutautviklingen er ikke en enkel sak, det kan alle som har forsøkt valutalån eller valutainvestering skrive under på. Alle investorer bør være forsiktige med å ta veddemål som kan knekke privatøkonomien, innenfor valuta kan det være rolig lenge for deretter å ha en lang periode hvor den norske kronen er sterkere eller svakere enn det som har vært historisk. Det siste året har det vært oljeprisen som har falt siden Saudi Arabia ikke ville forsvare oljeprisen via kutt, samt økning av amerikansk oljeproduksjon fra ukonvensjonelle kilder (og svært mange edle metaller grunnet svakheter i Kina) som slo ut i den norske kronen. Russiske Rubler og andre valuta har blitt slått ut også, i tillegg virker det som USA er et av de få landene som er i nærheten av å kunne øke rentenivået. For eksempel har norskekronen «bare» svekket seg med 7 % i forhold til euro og 4 % i forhold til svenske kroner (kilde: Norges Bank, 1 år, 31.7.2014-31.7.2015).

Hvis vi hever blikket så ser vi at på lang sikt har norske kroner styrket seg, men at det er lange perioder med avvik i den ene eller andre retningen. Merknad, grafene er invertert slik at en stigning betyr en styrking av kronen, samtidig er aksene forskjellige for å ta hensyn til størrelsen på svingninger og tilgjengelige data (euro). Klikk på bildene for full størrelse.

NOK vs GBP USD EUR SEK

 

Kilde: Norges Bank

Jeg har lagt inn en trendlinje for å vise den langsiktige utviklingen. I 3 av de fire grafene så har det vært en svak helning. Euro har vært rimelig flat, og med den siste tidens NOK-svekkelse, svakt hellende, men så er dette også den korteste tidsserien. Svenske kroner er påvirket av forholdene på 80-tallet og finanskrisen i Norden på begynnelsen av 90-tallet. Hvis vi hadde begynt på 90-tallet hadde helningen vært mye slakere.

Selv om en svak styrking av norske kroner vil medføre en motvind for investeringer i valuta, så ser vi at det er en del svingninger underveis.

Valuta på NAV (netto andelsverdi) spiller som oftest ingen rolle

De fleste aksjefond, men ikke alle, lar valuta seile sin egen sjø. NAV på sin side må oppgis i en valuta, så når et globalt fond har investeringer i EUR, USD, GBP også videre, så vil man hver dag konvertere alle verdiene til en enhetlig valuta.  La oss anta norske kroner i vårt tilfelle, og dele kroneverdien på hele porteføljen på antall utestående andeler for å finne NAV. Hvis valutakursene endres fra en dag til en annen, vil denne markedsverdien bli lagt til grunn i utregningen og dermed har du og jeg også en valutaeksponering når vi handler i fondet. Selv om det er svingninger underveis, så pleier valutakursene å gå tilbake etter sterk oppgang eller nedgang. Det behøver selvfølgelig ikke alltid å være slik, men det er i alle fall vært tendensen historisk.

Hva med valutasikring?

Valutasikring er helt klart et alternativ. For obligasjoner er det helt nødvendig, etter mitt syn, siden obligasjoner skal i de fleste tilfeller utgjøre den stabiliserende delen av porteføljen. Hva som er lønnsomt vet man kun helt sikkert i etterkant. Som nevnt så pleier valutakursendringene å jevne seg ut. Men det er et par elementer man kan tenke over, for eksempel så oppførte de største valutaene seg som «safe havens» under finanskrisen, og det kan godt tenkes at skjer igjen. Den gangen motvirket valutakursendringene og dempet fallet i aksjene sett med norske øyne. Men den siste tidens valutasvekkelse relativt til amerikanske dollar kommer i kjølvannet av fallet i oljeprisen samtidig som USA igjen viser sterkere takter enn Europa og mange andre markeder. Dermed så er det ikke helt risikofritt med valutasikring heller, men kan faktisk komme dårligere ut med sikring enn uten.

KLP har to globale indeksfond hvor det ene er valutasikret og det andre er usikret. 

KLP Aksjeglobal Valutasikret vs usikret

Kilde: Morningstar Direct

Gitt den siste tidens svekkelse i den norske kronen, så er avkastningen for det valutasikrede fondet (grønn linje) lavere enn et usikret fond (blå linje). Samtidig ser du dippen frem til 2009 hvor det sikrede fondet hadde mye sterkere fall. Selv om man intuitivt sett antar at man fjerner en risikofaktor når man valutasikrer, så har faktisk det valutasikrede fondet høyere 10 årsvolatilitet enn usikret (14,4 mot 12,2 %) per 31.7.2015. Det samme gjelder 3 og 5 årsvolatiliteten, mens siste årets valutabevegelser har snudd risikobetraktningene, selv om det for investorer har vært et gode grunnet høyere avkastning.

Hadde vi hatt lengre tidsperioder, så ville man selvfølgelig hatt perioder hvor valutasikring lønner seg og andre perioder, som nå, hvor det ikke lønner seg. Et tilleggsmoment som jeg til nå ikke har tatt med er at man får en ekstraavkastning ved å valutasikre grunnet noe høyere rente i Norge enn resten av vesten. Dette kan jo også endre seg over tid, spesielt hvis USA ligger foran i løypa (og det er bakt inn i forventningene i rente- og valutamarkedet) med tanke på rentehevinger.

Hva skal man gjøre?

For obligasjonsfond er saken grei, så lenge fondene er ment å være en stabiliserende og sikrere del av porteføljen bør fondet valutasikres til den valuta du skal bruke pengene til. For de fleste i Norge er dette norske kroner, men om man for eksempel ønsker å kjøpe hus eller slikt i utlandet, kan det faktisk være i en annen valuta også. For aksjefond blir det i større grad smak og behag, da aksjefondene svinger i større grad enn obligasjonsfond. Samtidig bør aksjefond eies i lengre perioder, og da er det en mulighet for at valutasvingningene jevner seg ut over tid. Hvis man vil være litt motsyklisk, så kan man ta et veddemål ved å kjøpe valutasikret fond nå som kronen er relativt svak. Men man skal være svært forsiktig med å ta opp valutalån og gjøre kortsiktige valutaveddemål, spesielt nå om dagen hvor sentralbankenes oppførsel på kort tid kan endre seg og påvirke valutakursene massivt. 

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
KLP AksjeGlobal indeks 1 A3 951,33 NOK0,77
KLP AksjeGlobal Indeks II2 728,90 NOK0,86

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.