Jeg var så heldig å få være moderator på et seminaret i Oslo nylig om ETFer som investeringsalternativ. Seminaret innehold mange gode poenger som ofte fort blir gjemt i fotnoter og bukker under fra lydtrykket fra gearede produkter. Derfor lager jeg min egen sammenfatning med temaer som ble tatt opp og legger til informasjon der det trengs.
Hva er ETF/Børsfond?
Børsfond (ETF er forkortelse for ”Exchange Traded Funds”) er en samlebetegnelse på fond som primært handles på børs. Det finnes flere typer børshandlede verdipapirer hvor du får eksponering mot flere verdipapirer (en portefølje). Det er flere underbetegnelser slik som ”Exchange traded notes”, ”exchange traded commodities”, ”Unit trusts”, ”Closed ended funds” også videre. Unit trusts/closed ended funds er stort sett kun tilgjengelig i Storbritannia og USA og disse fondene har mer eller mindre fast forvaltningskapital (derav ”Closed”), samtidig er de også i større utstrekning aktivt forvaltet. Exchange traded funds ellers er åpne og forvaltningskapitalen øker hvis det trengs for å sikre likevekt i tilbud og etterspørsel. Børsfondene vi snakker om nedenfor er i første rekke passivt forvaltede og åpne. Børsfond har etter hvert blitt ensbetydende med indeksfond, men det har kommet noen spede forsøk på aktiv forvaltning innenfor det man tradisjonelt tenker på når en hører børsfond (altså ikke closed ended/unit trusts).
Fordeler med børsfond
Det er en rekke fordeler med børsfond, blant annet kan de raskt omsettes, hvis det er slik at en trenger pengene fort. Det kommer med en bakside, for det kan da være lettere å bli fristet til å handle mer enn en bør, noe som drar opp skattekostnader, meglerhonorar også videre. Fondene er med andre ord svært likvide, hvis underliggende er likvid. Enkelte børsfond vil være mindre likvid grunnet måten fondet og indeksen er satt sammen på. For eksempel vil mindre markeder og for eksempel visse vekstmarkeder være mindre likvid, det samme kan gjelde børsfond som følger renteindekser. Fondene er stort sett relativt rimelige, men det finnes også unntak, spesielt i smale og snevre investeringsområder. Mulighetene er mange, men med flere valgmuligheter oppstår også mulighetene for å gå seg bort. Børsfond er som tradisjonelle fond godt regulert.
Hvordan ser ”motoren” ut inne i et børsfond?
Fondene er i all hovedsak satt sammen på to sett. Det ene er å gå ut og kjøpe de fysiske underliggende (altså kjøpe aksjene som tilhører en referanseindeks), enten alle verdipapirene, eller et utvalg av dem som antas å ha størst påvirkning på indeksen. Den neste måten er å bruke derivater. De derivatene som typisk benyttes er swaps og futures. Swap er en byttekontrakt, hvor du bytter en eksponering mot en annen. Eksempelvis hvis fondet har kontanter som oppnår en rente, kan dette byttes mot avkastningen til en indeks. Det er da to parter (en part og en motpart), og det tilkommer noe som heter motpartsrisiko. Altså risikoen for at motparten ikke klarer å oppfylle kontraktsbetingelsen. Det er krav til sikkerhet i slike typer børsfond, og fondene kan typisk ikke ha mer enn 10 % motpartsrisiko (ergo det må stilles sikkerhet for 90 % av porteføljeverdien). Futures er en avtale om å kjøpe et verdipapir i fremtiden til en forhåndsavtalt pris. Verdisvinginger blir gjort opp mellom partene i kontanter, slik at verdien på futures-kontrakten er null. Futures-kontrakter blir stort sett benyttet i råvare-børsfond og lignende. Siden det er vanskelig å håndtere supertankere med råolje og det er store kostnader forbundet med lagring, i motsetning til aksjer, kan det skje at prisen på råolje i fremtiden er høyere enn observert pris i dagens marked. I et slikt marked får man noe som kalles ”contango”, contango i råvaremarkedene kan gjøre at prisutviklingen på råvarebørsfond avviker vesentlig fra avkastningen på råvarer i spotmarkedet. Hvis du ønsker å lese mer om dette, kan denne artikkelen være interessant.
Selv om børsfond kan gjøres enkelt, kan det være greit å gjøre dine undersøkelser før du investerer! Sørg for å finne ut hva fondet inneholder og hva det betyr for din risiko. Forstår du ikke hva fondet gjør og hva som er ”motoren” til dets potensielle avkastning og risiko, burde du IKKE investere.
Sette sammen fondene til en portefølje
Porteføljesammensetning kan gjøres til en vitenskap, eller den kan være basert på tilfeldigheter. Det er fornuftig å ha en middelvei, gå systematisk gjennom porteføljen og opprettholde en veldiversifisert portefølje, samtidig er det nesten ingen begrensninger på hva man kan gjøre. Porteføljen vil naturlig nok variere i forhold til hvor mye kapital du har. Store porteføljer har større mulighet til å velge mange fond, mens sparer man 500 kr/mnd så begrenser det seg til ett fond (og da bør en også gå over til verdipapirfond, fordi det er vanskelig å ha månedssparing i børsfond). Hvis en ønsker å være aktiv, kan en beholde en kjerne av investeringer som holdes ”fast”. Så bestemmer man en andel av porteføljen som kan benyttes til å søke høyere avkastning. Det kan være å investere mer i vekstmarkeder, eller i sektorer man har tro på, eller enkeltaksjer for den saks skyld. La oss si at investoren har funnet ut at hun ønsker å spare halvparten i rentepapirer og andre halvparten i aksjer. Majoriteten av aksjeporteføljen bør da være relativt fastsatt, la oss si 80 % av aksjene og 40 % av totalkapitalen. Fordelingen kan se slik ut (av aksjekapital) 20 % USA, 20 % Europa, 20 % Norge, 20 % Vekstmarked/Asia og 20 % opportunistisk. Denne porteføljen har store veddemål i forhold til verdensindekser, for eksempel er USA og Europa (inkl Storbritannia) undervektet, mens Norge/vekstmarkeder er overvektet. Et annet alternativ er å kjøpe børsfond som følger MSCI World og la den ta 80 % av porteføljen, mens siste 20 % går til Norge og opportunistisk investering.
Børsnoterte rentefond er en utfordring for norske investorer da en får valutarisiko. For aksjer trenger ikke valutarisikoen å bety så mye, men for rentefond som skal være en stabil del av porteføljen er det som oftest ikke ønskelig med valutausikkerhet. Det man kan finne er corporate bond fond, eller high yield (bør nesten tas inn som et alternativ til aksjefond). Ellers ville jeg heller gått over til tradisjonelle verdipapirfond for denne delen av porteføljen.
Må man holde seg til en type produkter?
Nei, hvorfor det? Som du ser ovenfor har jeg allerede indikert at for visse formål er tradisjonelle verdipapirfond mye bedre egnet. Et eksempel er månedssparing, et annet er rentefond som kan være en utfordring for norske investorer innenfor børsfondsarenaen. Bruk de verdipapirene som passer deg og din portefølje, og vær pragmatisk. Det vil riktignok være en stor fordel å forstå implikasjonene for investering i de ulike produktene, da får en større forståelse for hva som kan skje og minsker risikoen for negative opplevelser. Det er også greit å huske at all investering, fra huskjøp til sparekontoen er utsatt for risiko, men størrelsen på risikoen varierer og kan være vanskelig å se på forhånd i visse tilfeller.
.jpg)
