Likviditetens pris

Gir du fra deg likviditeten får du den ikke tilbake, spesielt ikke i en krise.

Thomas Furuseth 08.11.2017 | 12.00
Facebook Twitter LinkedIn

Likviditet er noe man ikke alltid tenker over, men i all enkelhet (og for mange lesere ganske opplagt) er likviditet noe vi forbinder med lett tilgjengelig kapital. Bokmålsordboken beskriver likviditet som «betalingsdyktighet», men i vår verden er det ikke presist nok. Jeg bruker likviditet for hvor enkelt det er å konvertere aktiva fra en form til noe annet. For eksempel fra aksjebeholdning til innskudd i en bank slik at man kan betale en regning. Men din likviditet kan variere avhengig av situasjonen, for eksempel trenger man tilgang nå dersom man står med en vare i hånden. Dersom bankterminalene er nede og ikke har kontanter, da har man ikke tilstrekkelig likviditet.

Eiendom som spekulasjon

Kapital, Dagens Næringsliv og flere har i det siste omtalt bedrifter som har lurt private, og endog Oslo kommune.

Felles for sakene er at det omhandler nordmenns favorittaktiva; eiendom. Disse har skiftet eier et par ganger før investorene er så «heldige» at de får lov til å kjøpe dem. I tillegg får private lov til å kjøpe andeler i et selskap som eier eiendommene. I tillegg til at man får kjøpt eiendommene til en «hyggelig» pris, gjøres transaksjonene selvfølgelig «rimelig».

Eiendomsselskapene viser seg å ha omtrent tilsvarende nivå på likviditeten som moralen til selgerne.

Dessverre er det for sent om man har investert i ikke-omsettelige eiendeler. Har man først gitt fra seg likviditeten får man den ikke igjen, og spesielt ikke under en krise. Jada, alt kan selges, det handler bare om pris, men når man sitter inne i et selskap med mange andre investorer, så har man også gitt vekk beslutningsmakt. Når man i tillegg står på trykk i landets medier, så antar jeg at det er vanskelig å kvitte seg med andeler i andrehåndsmarkedet også.

Likviditet også en utfordring for verdipapirfond

Det er ikke bare gråmarkedsfond som kan slite med likviditeten. Også fond kan ha dette problemet. Riktignok har man her sterk beskyttelse gjennom loven og finanstilsyn som skal aktivt overvåke tilstanden, men spesielt visse rentefond og aksjefond som investerer i lite likvide selskaper kan få problemer dersom investorene trykker ‘selg’ samtidig.

Et annet problem kan være at fondet blir så stort at det i kapasitet av sin størrelse ikke klarer å avhende verdipapirer raskt nok. Det kan føre til salgspress i verdipapiret og dårligere avkastning for alle. Noen fond har såkalt «sving-prising» som skal beskytte eksisterende andelseiere. Svingprising gir kjøpere eller selgere dårligere kurs enn reelt for å ta hensyn til kostnader ved transaksjonen, altså dersom det er stort salgspress i et fond, kan forvalteren sette en lavere kurs for alle innenfor de regler som er satt. Utfordringen for alle er at likviditet kan være flyktig, det kan se ut som du har god likviditet i gode dager, for å finne ut at likviditeten tørker helt opp i dårlige.

Råd for å sikre likviditet

Vi er mye bedre beskyttet i regulerte produkter slik som verdipapirfond. De er også mye billigere enn det meste av andre produkter som omtales som ‘fond’, i tillegg har de lovpålagte likviditetskrav for ordinære fond (ikke-spesialfond).

Sjekk opp firmaet som selger verdipapirer, har de lisens fra finanstilsynet til å selge til private? Sjekk omsetningen og resultatet i registre som for eksempel Proff.no. Finn ut hvor mye forvaltningskapital de håndterer, noe man sannsynligvis må spørre om. Er volumet lavt og omsetningen høy? Det er et varselsflagg, det må bety høye avgifter.

Vær innforstått med at visse typer aktiva og konto har svak likviditet. IPS (ny individuell pensjonssparing) har for eksempel ekstremt dårlig likviditet frem til pensjonsalderen, selv om underliggende investeringer kan være svært likvide. Ta hensyn til dette når man sparer, og sørg for at man har nok likvide aktiva tilgjengelig til nødsfall.

Vær også varsom med plasseringer i alternative fond med svak likviditet. Med det mener jeg hedgefond som investerer i privateide selskaper. Noen alternative fond har åpning for transaksjoner bare noen få ganger i året, men enda verre kan det være at det er vanskelig omsetning i underliggende verdipapirer. I tillegg er kompleksiteten ofte høyere i slike fond, noe som generelt sett gagner selgeren mer enn kjøperen. Som Øystein Stray Spetalen sa det så elegant «De som ikke åpner øynene i aksjemarkedet, må åpne lommeboken».

Hvis du i tillegg har gitt fra deg likviditeten, får du heller ikke lukket igjen lommeboken. 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer