Få personer kunne for bare ett år siden skille mellom de ulike konstruksjonene av børsfond (ETF). I løpet av våren 2011 aksellererte debatten om forskjellene mellom syntetiske og fysiske børsfond. Børsfond ble utpekt, feilaktig, som senter av UBS-skandalen, og investorer har blitt mer nervøse for børsfond som settes sammen av derivater. Derivatene er stor sett swaps, og spørsmålet er hvor mye motpartsrisiko en investor tar på seg ved å investere i børsfondet. Motpartsrisiko er en type risiko der den som har lovet å gi deg avkastningen ikke klarer å oppfylle lovnaden, for eksempel ved konkurs. Børsfondene har sikkerhet, ofte over beløpet som de har tilgode, men eksponeringen til denne sikkerheten er ofte helt annerledes enn det man kjøpte i børsfondet. Derfor er likviditet en viktig parameter for denne sikkerhetmarginen.
Markedsandelen for fysiske børsfond, eller fond som kjøper aktiva (f.eks. aksjer) direkte i markedet, har økt betraktelig bare på ett år. Årsaken er frykten for at motpartene (ofte store banker) kunne gå konkurs, og investorer har dermed foretrukket produkter de forstår. Alastair Kellett, ETF-analytiker hos Morningstar, sa på Morningstars nordiske investeringskonferanse i Oslo, at før debatten ovenfor startet, hadde syntetiske fond en markedsandel på 45%. I første kvartal 2012 falt denne andelen til 37%.
Kellett oppfordrer til en mer balansert debatt. Han poengterer at både verdipapirfond og fysiske børsfond har motpartsrisiko, fordi de ofte bedriver utlån av verdipapirer (og kjøp/salg av derivater i vanlige fond). De fysiske børsfondene låner ut verdipapirene for å få inntekter fra denne praksisen, og hvis den entiteten fondet låner ut verdipapirene til går konkurs, vil det selvfølgelig også få konsekvenser. Det stilles også krav til sikkerhet ved utlån av verdipapirer.
Debatten vil nok ikke stilne, de swap-baserte børsfondene har vært i både offentlighetens og regulatorenes søkelys for mer åpenhet. Blant annet har transparensen rundt motparter og hvilke verdipapirer som stilles som sikkerhet blitt bedre. Fortsatt er det slik at det er vanskeligere å forklare hvordan et børsfond som bruker derivater som verktøy for eksponering virker. Fysiske fond er veldig enkle å forklare, de eier en rekke definerte verdipapirer og det er det. Fortrinnet syntetiske fond har, er at de ofte følger indeksen tettere, spesielt i mindre likvide deler av markedet, og de har generelt noe lavere direkte kostander.
Generelt mener Kellett at børsfond har store muligheter for å vokse videre. Og han trekker spesielt frem obligasjonsbørsfond som den neste store vekstdriveren. Men det er ikke enkelt for nye å etablere seg, alle de vanligste markedsegmentene er allerede dekket av opptil flere tilbydere. Vekst i produkttilbudet må fra nå av komme i form av innovasjon i indekser, eksempelvis indekser som vekter på annet en markedsverdi, og kanskje innenfor aktive forvaltede børsfond. PIMCO har allerede lansert sitt aktive flaggskipsrentefond, med tidlig suksess, som børsfond. Investorer bør derimot forstå hva det er de kommer inn i og hva slags risiko som er forbundet med investeringen.
.jpg)
