Bankene har en sentral rolle i forvaltningen av våre penger, og mange er svært lojale mot sine banker. I utgangspunktet har man ikke noen god grunn til å være lojal mot sin bankforbindelse, men det er forståelig at man syns det er kronglete å bytte bankforbindelse. Når det gjelder fondsforvaltning kan det være hendig å samle alt hos en distributør.
Faren for deg som investor, er at bankene setter opp forvaltningsenheter for å melke det som er av fortjeneste og bruker sine muskler innenfor distribusjon. Målet kan være å ha en så god forvaltning som mulig, men ender desverre ofte opp som en middelmådig forvaltning. Noe av årsaken til dette er at bankene kan synes som om de vektlegger faren for negative avvik mer enn enn utmerket forvaltning.
Åpen arkitektur og White label
Åpen arkitektur og White label kan hjelpe å minimere mistanken om middelmådige forvaltningsenheter. Begge deler finnes i det norske markedet, SEB og Skandiabanken har begge åpen arkitektur. SEB i noe mindre utstrektning enn Skandiabanken siden de har et stort innslag av eksterne forvaltere. White label, altså fond som fremstår som egne, men som realiteten forvaltes av eksterne forvaltere, benyttes også i det norske markedet. Danske Invest, gjør det, DnB NOR har gjort litt av det, og ODIN gjorde det i større utstrekning før for å nevne eksempler.
Fondsutvalg
Fondsutvalget som er med i denne sammenligningen, er utelukkende fond som er i en kategori som rangeres, og som har minst 3 års historikk. I tillegg har vi tatt med utenlandske fond, hvis de er en del av bankens tilbud her i Norge. Altså, alt under merkevaren DnB NOR, Nordea også videre inkluderes, selv om fondet forvaltes fra utlandet.
Suksessrate
Nedenfor viser vi andel fond som er bedre enn indeksen, og gjennomsnittlig risikojustert rangering i kategorien. Rangeringen er basert på percentiler, det vil si at de beste fondene får 1, mens de dårligste fondene får 100.
| Selskap | Rank 10 år | Rank 5 år | Rank 3 år |
| Danske Invest | 45,17 | 39,82 | 31,88 |
| DnB NOR | 47,64 | 41,92 | 43,92 |
| Handelsbanken | 53,48 | 44,68 | 41,91 |
| Nordea | 63,52 | 48,58 | 42,75 |
| SEB | 62,64 | 63,22 | 59,87 |
| Storebrand | 46,13 | 50,07 | 53,61 |
| Terra | 58,84 | 64,34 | 56,75 |
Som du ser, så er DnB NOR, Danske Invest og Storebrand blant de bedre over ti år, men som man også legger merke til, så er det noe periodeavhengig. Handelsbanken og Nordea har vesentlig bedre resultater over 3 år, mens Storebrand faller under gjennomsnitt. Samtidig så har det vært turbulent de siste 3 årene, noe som faktisk kan gavne bankforvaltere, spesielt hvis forvalteren har mye store selskaper i porteføljen. Når forvalteren kommer ned på 60. percentil i snitt over ti år, så bør det være lov å være skuffet, men det kan være lyspunkter. Dårlige resultater kan tvinge frem endringer i organisasjonen, eksempelvis kan forvaltningsprosessene endres, forvaltere byttes og organisasjoner slås sammen og kjøpes opp.
Bedre enn indeks
| Andel fond bedre enn referanseinndeks | |||
| Selskap | 10 år | 5 år | 3 år |
| Danske | 64 % | 79 % | 86 % |
| DnB NOR | 54 % | 59 % | 68 % |
| Handelsbanken | 13 % | 54 % | 50 % |
| Nordea | 42 % | 47 % | 51 % |
| SEB | 14 % | 24 % | 39 % |
| Storebrand | 65 % | 58 % | 74 % |
| Terra | 33 % | 53 % | 63 % |
Her har vi brukt de samme kriteriene som nevnt ovenfor, men hvis vi ikke har hatt nødvendig fondets referanseindeks har fondet uteblitt fra sammenligningen. Uansett, det store bildet er relativt likt, Danske Invest og DnB NOR og Storebrand er blant de med mange fond som har slått sine referanseindekser de siste ti årene.
Totalbildet
Helhetlig sett, så er resultatet relativt magert. Sammenlagt klarer bare 44% av fondene å slå sine referanseindekser over ti år. Det gir relativt dårlig statestikk, og er et argument for å ha med indeksfond i vurderingen når en skal velge fond. Riktignok er tallene noe periodeavhengig, og gjennom de siste 3 år blir bildet mye bedre og indeksfondene ville hatt problemer med å holde følge. Husk, vi legger fond med samme mandat i samme kategori, det vil si at du kan enkelt sammenligne indeksfond mot aktive fond. En måte er å se på Morningstar Rating, hvis indeksfondet har 4 eller 5 stjerner, betyr det at fondet har utkonkurrert de fleste fondene i kategorien historisk sett. Gå gjerne inn på Rating og Risiko, slik at du ser hvilken periode fondet gjør det godt over, men fordelene ved indeksering kommer først ved lengre perioder slik som 10 år. Tallene viser også at det er forvaltere som gjør det godt, og som har gitt god avkastning i forhold til indeks og konkurrenter. I tillegg er det vanskelig å komme seg ”vekk fra” gjennomsnittet når en har mange fond.
Fondene har kostnader, også passive fond, mens indeks ikke har det. Så det kan være forståelig at litt under halvparten av fondene ikke klarer å slå indeks. Men med den kunnskapen, er det også lurt å være oppmerksom på kostnadenes negative effekt på fremtidig avkastning. Lurer du på hvordan de enkelte fondene gjør det? Gå inn på dine fond på Morningstar.no, så har du hele tiden oppdatert bilde av fondets utvikling i forhold til konkurrenter og Morningstars valgte referanseindeks.
.jpg)
