Nå er vi i Morningstar opptatt av å oppfordre til langsiktige investeringer, men store fall i ”tungvekterne” gir oss en god mulighet for å oppfordre til risikospredning. Nedenfor har jeg listet noen av fondene med høy vekting mot Statoil. Som du ser er indeksfondene sterkt representert.
| Statoils viktighet i Norge | ||
ze:10px;color:#000000;font-family:Verdana, Arial, sans-serif;text-decoration:none"> Fond |
Porteføljedato | Statoils %-vekting i portefølje |
| Storebrand Verdi | 10/31/2010 | 22.5 |
| PLUSS Indeks | 9/30/2010 | 22.3 |
| DnB NOR OBX | 9/30/2010 | 21.9 |
| Carnegie Norge Indeks | 10/31/2010 | 21.6 |
| Handelsbanken XACT OBX | 10/31/2010 | 21.6 |
| DnB NOR Norge (IV) | 9/30/2010 | 19.6 |
| Alfred Berg Indeks | 9/30/2010 | 19.5 |
| DnB NOR Norge Indeks | 9/30/2010 | 19.3 |
| KLP AksjeNorge Indeks | 9/30/2010 | 18.5 |
| Storebrand Aksje Innland | 10/31/2010 | 16.9 |
| Kilde: Morningstar Direct | ||
Hva skjer når fondet eier mye av en aksje som faller/stiger mye? Det er ganske opplagt at de verdipapirene som tar mest plass i fondenes portefølje påvirker avkastningen mest. Vanligvis er porteføljene konstruert slik at du har noen store veddemål som da også blir de viktigste bidragsyterne, så har kommer en rekke stadig mindre posisjoner. Noen av de små posisjonene kan være rester fra tidligere kjøp og påfølgende salg, mens andre kan være veddemål man ikke tør å sette mye av pengene på.
Nedenfor ser du et virkelig eksempel, fondet inneholder 41 posisjoner
Dette fondet er helt klart meget konsentrert, og de 6-7 største posisjonene er svært viktig for hvordan fondet går fremover. De mindre posisjonene vil ha invirkning, men trenger en større endring for å bidra til en vesentlig mer eller mindreavkastning. Diversifisering, risikospredning, vil gjøre deg mindre avhengig av enkeltaksjer, for eksempel hvis et selskap legger frem uventet dårlige tall. Du kan selv se konsentrasjonen på fondsrapporten på Morningstar.no. Se blant annet på antall verdipapirer, eiendeler i topp 10 % (summen av posisjonene blant de ti største eiendelene) og se de ti største verdipapirene. Du kan også, om du vil søke opp aksjene på Morningstar.no, hvis du vil lære mer om nettopp dette selskapet og se på dets regnskaper osv. UCITS, en felles europeisk regulering for salg av fond på tvers av landegrensene og harmonisering av sparemarkedet, krever en viss riskospredning som ofte kalles for 5/10/40-regelen. Denne regelen går kort ut på at ingen posisjoner kan være større enn 10 % av total kapital i fondet, og posisjoner over 5 % kan ikke summeres til mer enn 40 %. En måte å få større risikospredning er å velge fond som følger UCITS. Fondene ovenfor har fått Finanstilsynets velsignelse til å fravikte diversifiseringskravene for å konkurrere mot /replikere Oslo Børs Hovedindeks. Det er en faktor i denne sammenheng som du som investor bør være oppmersom på i valg av fond.
Hva om jeg ønsker fondene ovenfor eller stor vekting i Statoil?
En annen måte å redusere eksponeringen er å holde den norske andelen fornuftig. Den enkleste metoden å diversifisere på er å velge aksjer i andre markeder, for eksempel globale aksjer. Har du 30 % investert i Norge og 70 % globalt, vil Statoil-eksponeringen falle fra 20 % til 6 %, noe som er mye mer overkommelig sett fra risikotankegangen.
Sektorfordeling
Medianeksponeringen mot energi i norske aksjefond er 34,5 %, mot rundt 10 % i globale indekser, selv når vi tar med norske fond som oppfyller UCITS-kravene. Det gjør investorer i norske aksjer ”litt” avhengig av denne sektoren. Vi har ikke vondt av å frakoble oss og få en mer balansert sektoreksponering. Det føles selvfølgelig vondt når oljerelaterte aksjer fyker i været, men samtidig trygt og godt når det er energiaksjenes tur til å butte i mot. Investering er ikke sprint, investeringer er maraton. Selv om Statoils kursnedgang ikke trenger å spille en rolle for det lange løp, så gir det oss en vekker, en vekker om at vi bør dra nytte av de mulighetene som aksjemarkedet gir og diversifisering/risikospredning er en hyggelig gratis lunsj.
.jpg)
