Først må vi definere risiko. Risiko er muligheten for et ugunstig eller gunstig utfall frem i tid. Det er med andre ord usikkerhet rundt hvilken avkastning du kommer til å sitte igjen med. Det er mange mål på risiko, men med tanke på dagens tema så er det mest hensiktsmessig å snakke om det statistiske målet standardavvik. Standardavvik er et mål på hvor store avvik man kan få fra gjennomsnittlig avkastning. Hvis standar
davviket er stort vil det bidra til at det er knyttet større usikkerhet til fremtidig forventet avkastning. Ved å se på en enkel grafikk kan man forklare usikkerheten. Nedenfor viser jeg et fond som har gjennomsnittlig 5 % årlig avkastning:
I perioder vil han ha 10 % årlig avkastning og i perioder 0 %. Han vil faktisk aldri tape på fondet, men det er knyttet usikkerhet til avkastningen i fondet. Grafen er veldig enkel skisse på risikoen.
Jeg skal vise dere den mest ekstreme varianten av diversifisering. La oss anta at det finnes et fond 2. Fondet utvikler seg alltid motsatt av det fond 1 gjør. Rent teknisk sier vi at fondet har en korrelasjon på – 1. For å ta det første først, de fleste finansielle instrumenter har en positiv korrelasjon. Dermed vil man ikke finne slike muligheter som dette.
Investoren vil her alltid ha 5 % årlig avkastning. Ved en perfekt diversifisering mellom disse to fondene vil investorens investering være risikofri. Uansett hva som skjer så har investoren 5 % årlig avkastning.
Det er alltid interessant å vise ekstremtilfellene for å forklare hva diversifisering handler om. Diversifisering handler om å forsøke å redusere risikoen mer enn man reduserer avkastningen. Hvis man bare kjøper enten fond 1 eller fond 2 vil man få enten fond 1 eller fond 2 sin utvikling. Kjøper man begge får man porteføljens avkastning og risiko.
Eksemplet ovenfor viser forenkling i mange plan, for det første er forventet avkastning lik, vi antar at man investerer 50 % i fond 1 og 50 % i fond 2 og det ene fondet går opp hvis det andre går ned. Hva om vi har to fond som svinger litt ulikt, men i det store og hele følger hverandre? Og hva om de har ulik forventet avkastning og risiko?
La oss anta at fondene har disse egenskapene:
| Risiko og avkastning | ||
| Fond 1 | Fond 2 | |
| Standardavvik | 25 % | 20 % |
| Avkastning | 18 % | 15 % |
Korrelasjonen mellom disse fondene er 0,5. Det vil si at det er en positiv sammenheng mellom fondene. Hvis fond 1 går opp så er det sannsynlig at også fond 2 går opp, men kanskje ikke like mye. Men siden korrelasjonen ikke er 1, vil noe av fondenes svingninger være uavhengig av hverandre. Hva skjer med avkastningen og risikoen hvis vi investerer i disse fondene? Vil vektingen mellom fondene ha betydning?
Kort fortalt ja. Neste tabell er noe mer intrikat, men budskapet er interessant. Enhver investor bør bite seg merke i hva som skjer med både avkastningen og risikoen.
| Risiko og avkastningsutvikling i porteføljen | |||
| Vekt Fond 1 | Vekt Fond 2 | Standardavvik Portefølje | Avkastning Portefølje |
| 0 % | 100 % | 20 % | 15.00 % |
| 10 % | 90 % | 19 % | 15.30 % |
| 20 % | 80 % | 19 % | 15.60 % |
| 30 % | 70 % | 19 % | 15.90 % |
| 40 % | 60 % | 19 % | 16.20 % |
| 50 % | 50 % | 20 % | 16.50 % |
| 60 % | 40 % | 20 % | 16.80 % |
| 70 % | 30 % | 21 % | 17.10 % |
| 80 % | 20 % | 22 % | 17.40 % |
| 90 % | 10 % | 24 % | 17.70 % |
| 100 % | 0 % | 25 % | 18.00 % |
Som man ser så burde man ikke velge kun fond 1! Man kan få høyere avkastning og lavere risiko hvis man velger å lage en portefølje av de to fondene. Lavest risiko får man ved å velge en portefølje bestående av 30 % Fond 1 og 70 % Fond 2. Det er ikke sikkert man ønsker seg minst mulig risiko, fordi risikoen øker minimalt ved å gå opp til 40 % fond 1, mens avkastningen øker ganske mye. Faktisk så er 60 % Fond 1 og 40 % Fond 2 en relativt god portefølje. Da har man risikoen til Fond 2, samtidig som man har høyere avkastning enn fond 2. Ergo så er man som investor mye bedre stilt enn om man valgte kun fond 1 eller 2.
Grafisk fremstilling av denne tabellen vil se slik ut:
Det finnes metoder for å regne ut en såkalt optimal portefølje, men det ikke slik at man behøver å kunne utregne en ”optimal” portefølje for å dra nytte av diversifisering. Men det kan være greit å ha sett konseptet en gang eller to, basert på noe annet enn kurver og egg.
De to tenkte fondene jeg har brukt i eksemplet ovenfor har ulik avkastning og ulik risiko. Husk at dette skyldes nettopp fordi det er to ulike typer fond, som investor oppnår du svært liten diversifiseringseffekt om du investerer i to forskjellige fond hvis begge fondene har Norden som investeringsområde. Det forutsettes her at det velges to ulike fond som har ulike investeringsprofiler.
Når er diversifiseringseffekten størst?
La oss holde oss innenfor verdipapirer og snakke aksjer. Holder man en aksje er man veldig udiversifisert og vil dra stor nytte av å kjøpe en aksje til i diversifiseringsøyemed. Faktisk så vil det å gå fra 1 til 20 aksjer ha den største diversifiseringseffekten av alle. For å gi et bilde på denne diversifiseringseffekten så har jeg hentet tall fra M. Statman, "How Many Stocks Make a Diversified Portfolio?" Journal of Financial and Quantitative Analysis 22 (September 1987), pp. 353-64. Grafen har jeg laget selv, ut i fra hans tall.
Legg merke til at risikoaksene er byttet om på de to bildene. Risikoen synker markant hvis man går fra 1 aksje til 2 aksjer. Som nevnt er effekten størst opp til 20-30 aksjer. Deretter avtar diversifiseringseffekten. Selv om M. Statman implisitt sier at hvis man har en portefølje på 50 til 100 aksjer så blir diversifiseringseffektene mindre og mindre, så er det fortsatt noe for deg å hente. For eksempel så vil man har fond som utelukkende investerer i Norge så vil man kunne dra nytte av diversifisering ved også å kjøpe globale eller Europeiske fond. Hvis man ikke har en stor stor personlig formue er det kun aksjefond man kan plassere pengene i samtidig som man opprettholder god risikospredning. Kjøp av rene aksjer vil innebære større risiko.
Så hva gjør jeg?
Ønsker man å ta del i den avkastningsmuligheten som ligger i aksjemarkedet anbefaler Morningstar fondsprodukter. Investering direkte i enkeltaksjer krever mer kunnskap og oppfølging, mens investering i fond gir en meget god diversifisering mot mange enkeltaksjer. Samtidig viser gjennomgangen ovenfor at det kan være fornuftig å plassere penger i mer enn ett enkeltfond slik at risikoen kan reduseres ytterligere. Ønsker man å ta bort noe av markedsrisikoen også (generelle svingninger i markedet) kan det være lurt å investere midlene over tid, og månedssparing er lurt i så måte.
