Krympflasjon: Matvarene krymper

Et klassisk eksempel på dette er den sveitsiske sjokoladen Toblerone. Sjokoladen er kjent for sine trekantformede biter, som skal etterligne de sveitsiske alpene. Disse «alpene» har derimot blitt færre og avstanden mellom trekantene har blitt større. Dette utgjorde en nedgang i nettovekt på totalt 20 gram, fra 170 til 150 gram. Produsenten hevdet at det ikke var Brexit som var bakgrunnen for «krympingen», men det var Brexit som gjorde dette mer synlig for forbrukerne.

Denne «krympingen» av varer henger sammen med begrepet «krympflasjon», eller «shrinkflation» på engelsk. Ordet er sammensatt av inflasjon og krymping, og oppstår gjerne når det er inflasjon i markedet, men det er også forbausende vanlig blant produkter og varer generelt. Flere norske medier og forbrukere har fått øynene opp for «krympflasjon» i de norske dagligvarebutikkene den siste tiden. 

Prishopp på matvarer

Mat- og landbruksminister Sandra Borch gikk ut i Dagens Næringsliv med krass kritikk av de økte matvareprisene i norske dagligvarebutikker. Hyppige rentehevinger og høye strømpriser har gitt forbrukerne mindre å rutte med i år. «Og nå ser vi dessverre eksempler på at matvarer har prisøkninger som er vanskelige å forklare», sier Borch til DN.

Dagligvarene begrunner den økte prisveksten med heftige strømregninger og prisøkninger fra leverandører. Sandra Borch mener at dette ikke er god nok forklaring på alle prishoppene som forbrukerne opplever: «Det ser ut som at sluttleddet, altså dagligvarekjedene, øker prisene mer enn nødvendig på enkelte varegrupper».

Et eksempel som Borch tar opp, er prisen på melk og smør. Melk er en nødvendig ingrediens i smør, og ifølge Borch har grossistene økt smørprisen med 9,3% som et følge av økt melkepris hos bonden på 6%. Butikkenes regnestykke har ført til at utsalgsprisen på smør dermed har gjort et hopp på hele 21,7%. Dette mener hun er uheldig i en situasjon hvor prisveksten allerede er krevende for forbrukerne: «Kjedene tar ut mer enn nødvendig, altså mer enn kostnadsøkningene deres tilsier». Dagligvarekjedene Kiwi og Rema 1000 er uenig med kritikken, og påpeker at de har synkende lønnsomhet i 2022.

Blir forbrukerne lurt?

I en situasjon hvor det blir dyrere å drive butikk, innfører butikkene stadig flere grep for å oppnå lønnsom drift, blant annet ved å levere mindre varer til samme gamle pris. Fagdirektør Olav Kasland i forbrukerrådet uttrykker til TV2 at han frykter at enkelte aktører vil forsøke å utnytte den utfordrende økonomiske situasjonen som mange nå står i.

Både produsentene og dagligvarene kommer med ulike forklaringer på at varene krymper. Kjersti Johannesen, informasjonssjef i Mills, forklarer til TV2 at grunnen til at de krympet sitt Soft Flora-smør fra 600 gram til 540 gram, var fordi lokkene til de gamle beholderne skapte problemer for produksjonen av smøret. For å løse dette problemet, måtte de gjøre endringer på de store begrene, som dermed gikk utover størrelsen. Johannesen forklarer videre at dette ikke er gjort med hensikt om å villede uoppmerksomme kunder: «Vi er helt avhengige av å ha et godt forhold til våre forbrukere, så det å forsøke å lure dem er ikke noe MILLS spekulerer i», skriver hun til TV2.

Kiwi står også ovenfor en situasjon hvor de har «krympet» forpakningene til eggene sine. Dersom du er vant med å kjøpe 18-pakninger med egg fra Eldorado, må du nå nøye deg med en 12-pakning til samme pris. Eldorado er et varemerke under dagligvarebutikken Kiwi, og de har valgt å krympe sitt produkt – men å beholde den samme prisen. Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin har uttalt til NRK at Kiwi har tradisjon for å selge First Price i større forpakninger med egg, og at de har jobbet for å øke deres First Price 12-pakning med egg til 18-pakning. Debatten-programleder Fredrik Solvang er ikke begeistret for begrunnelsen til Kiwi, ettersom First Price eggene som oftest er av mindre størrelse enn Eldorado sine.  

Dette er bare to av eksemplene på dagligvarer som har «krympet» i løpet av året. Produsentene og kjedene kommer med svært ulike begrunnelser for hvorfor de reduserer størrelsen på produktene, og de fleste har bakgrunn i økte utgifter. Forbrukerne etterspør nå bedre informasjon og transparens vedrørende reduserte størrelser på varene.

Du har kanskje lagt merke til produkter som blir stemplet med setninger slik som «nå med 200 gram mer innhold!». Butikkene og leverandørene er nemlig meget flinke til å markedsføre når det blir litt ekstra innhold i pakningen, men når det går motsatt vei er det ikke mye informasjon å hente. Økonomiprofessor Tor Wallin Andreassen ved NHH uttaler til NRK at han ikke er imponert over butikkenes mål om å tjene mer penger på varene sine, uten å informere kundene om at varen i praksis er blitt dyrere.

Sparetips til matbudsjettet

Forbrukerne står nå ovenfor økte utgifter fra alle kanter, og da hjelper det lite at vi må betale samme pris for mindre varer. Men, det er noen ting man kan være mer observant på når man ønsker å spare et par kroner i forbindelse med innkjøp av dagligvarer. Jeg vil derfor avslutte artikkelen med å gi deg som forbruker noen tips som kan hjelpe på matbudsjettet:  

• Lag handleliste. Vær klar over hva du faktisk trenger og hold deg borte fra impulskjøp. Forsøk å planlegge måltidene dine for uken og skriv handleliste før du går i butikken. For min del har det vært gunstig å planlegge måltider for halve uken, for deretter å se hva jeg kan bruke til å lage restemiddager eller hva som kan suppleres i måltider for resten av uken.  
• Vær obs på prisen. Lag deg en vane med å sjekke hylleprisen og sammenlign med varer fra ulike produsenter. Da er det ekstra lurt å sjekke kilo- og literpris opp mot stykkpris.  
• Sjekk billighylla. De fleste butikker har en eller annen form for «billighylle», hvor de plasserer mat som nærmer seg utløpsdato. Kanskje du kan være så heldig å få et måltid til halve prisen? Prosedyrene for nedprising og påfylling av denne seksjonen varierer fra butikk til butikk, men stort sett vil disse hyllene være fylt opp enten på morgenen eller nærmere stengetid.
• Styr unna nyhetene. To-tre ganger i året rulleres det ut nye produkter i butikkene. Disse er som regel priset mye høyere enn tilsvarende «gamle» varer. Men, fordelen da er at de «gamle» varene som er på vei ut av sortimentet, ofte blir solgt til redusert pris.
• Bli en tilbudsjeger. Det finnes flere ulike apper eller nettsider som gir god oversikt over tilbudsavisene til dagligvarekjedene. Bruk disse flittig. Og når vi er inne på apper: To Good To Go er også en super app, hvor både bakerier, hoteller, restauranter og matbutikker selger restemat til en billig sum.
• Se etter substitutter. Når det gjelder kjøtt, kan man ofte spare en del på å velge et billigere alternativ. En boks med kikerter, bønner eller linser koster rundt 10 kroner, og fungerer godt som en alternativ proteinkilde, i forhold til en kyllingpakke til 90 kroner. Emballasje kan også påvirke prisen. Smøreost på tube er også som regel mye høyere priset enn smørost på boks.
• Ikke handle på tom mage! Ikke gå på matbutikken når du er sulten. Vi har mye større sjanse for å ta impulshandlinger når vi går rundt på butikken med en rumlende mage. Handlelisten kan her være til god «støtte», men det er ofte vanskeligere å holde seg til planen når man er sulten.