En av de store lærdommene investorene kan ta med seg hjem av koronaviruspandemien, er at den globale økonomien kan bråstoppe på grunn av en storskala begivenhet som er vanskelig å forutsi. En parallell kan bli trukket når det gjelder klimaendringer, som nå på bred basis blir anerkjent som en stor og systematisk risikofaktor som kan påvirke verdensøkonomien. Med dette kan også investeringsporteføljer og fond bli påvirket på måter som vi ikke fullt ut kan forutsi eller spå.
Klimaendringene har blitt kanskje den største bærekraftsutfordringen for fond og porteføljer. Investorer er i økende grad blitt oppmerksom på større variabilitet i klima og vær, med stadig oftere ekstremvær, kan ha betydelig påvirkning på forretningene verden over. Investorer ser også i større grad at verden må endres fra en basert på fossile brennstoffer til en økonomi som baserer seg på lavkarbon. Dette må skje før heller enn senere. Regulatoriske myndigheter, teknologi, og konsumenter spiller alle nøkkelroller i dette paradigmeskiftet. Dette skaper begripelige risikofaktorer og muligheter for investorer.
Gjennom overgangen vil det skapes vinnere og tapere. Vinnerne vil være selskapene som innoverer og som med suksess tilpasser seg til en grønnere verden. Taperne blir de som ikke utvikler seg og som ender opp med å eie «stranded assets» og utdaterte forretningsmodeller.
Kapitalforvaltere har svart på denne nye dynamikken med å lansere en lang rekke klimarelaterte fond og de endrer eksisterende strategier for å innarbeide klima i strategiene, slik som å redusere karbonfotavtrykket, redusere eksponeringen mot fossile brennstoffer og øke eksponeringen mot fornybare energikilder.
Det finnes en bred gruppe fremgangsmåter som forsøker å møte ulike investorbehov og -preferanser. Morningstar har laget en rapport tar dypdykk i disse strategiene. Vi analyserer fondene ved å bruke Morningstars verktøy, slik som karbonmåltall, for å teste deres påstander. Vi undersøker involvering i fossile brennstoffer, investeringer i karbonløsninger, karbonintensitet og karbonrisiko. Vi ser også under panseret for å se om fondene har noen fellestrekk. Deretter ser vi hvordan disse fondene kan passe inn i en portefølje.
Vår taksonomi for klimaoppmerksomme fond
Vi identifiserte 405 fond i Europa som inneholdt 57,7 milliarder euro i forvaltningskapital.
Lavkarbon søker å investere i selskaper som har redusert karbonintensitet og/eller karbonfotavtrykk i forhold til en referanse. Disse strategiene har ofte brede mandater og investerer på tvers av alle sektorer. Eksempler inkluderer DNB Global Lavkarbon og Amundi IS Europe Low Carbon, men også fond med bredere bærekraftsmandater sliks om iShares MSCI ESG Enhanced ETF og Dimensional Global Sustainability Core Equity som ikke har lavkarbon i fondsnavnet, men som eksplisitt skriver i prospektet at de søker mot lavkarboninvesteringer.
Eks. fossile brennstoffer har en filtrering som gjør at de ikke investerer i fossile brennstoffer. I mange tilfeller er fossile brennstoffer en del av en større eksklusjonsliste som kan blant annet inkludere tobakk, våpen og andre kontroversielle aktiviteter. Disse fondene ekskluderer dermed et utvalg, mens lavkarbon søker å redusere eksponeringen på tvers av investeringsuniverset.
Klimaoppmerksomme fond velger eller tilter mot selskaper som vurderer klimaendringene innenfor deres forretningsstrategi og derfor er bedre forberedt for overgangen til lavkarbonsamfunnet.
Klimaløsningsfond retter seg bare mot selskaper som bidrar til overgangen til lavkarbonsamfunn gjennom produkter og tjenester. Klimaoppmerksomme og -løsningsfond er forskjellige ved at sistnevnte investerer mer konsentrert i nettopp løsninger, mens de oppmerksomme investerer bredt, men bare i de selskapene som tilkjennegir utfordringene vi står ovenfor.
Fornybar energi (Clean Energy/ Tech) investerer bare i selskaper som bidrar til eller fasiliteterer overgangen til ren og fornybar energi. Dette inkluderer fornybar energi slik som vind, sol, hydro, bølgekraft, geotermisk energi, sammen med smartere nettinfrastruktur, energi-lagring, innovativ teknologi slik som karbonfangst og -lagring.
Grønne obligasjoner investerer i gjeldsinstrumenter som finansierer overgangen til grønn økonomi. «Green Bond Principles» gir en grovkategorisering for grønne prosjekter. Disse prosjektene inkluderer blant annet fornybar energi, energieffektivisering, utslippsbegrensning og kontroll, rene transportformer, bærekraftige vannkilder og rensing av gråvann (utslipp), adoptering av klimaendringer, øko-effektive og/eller sirkulære økonomitilpassede produkter og grønne bygninger.
Lansering av klimafond i Europa
Nedenfor ser du at antallet klimaorienterte fond i Europa øker.
Samtidig som antallet fond øker, ser vi også at investorer tar i bruk disse fondene og investerer i dem i stadig større grad.
