Er de risikofaktorer?
Mange av dagens såkalte «smart beta»-fondene, definert som en alternativ måte å vekte indekser, mangler økonomisk motivasjon. Forskere kan utforske historiske aksjekurser for å avgjøre hvilke egenskaper som blir assosiert med bedre avkastning. Lavt verdsatte «verdiaksjer» har for eksempel gitt høyere avkastning enn høyt verdsatte «vekstaksjer». Hva forskere ofte ikke klarer å forklare er hvorfor dette har skjedd. I fraværet av slik forklaring vil det være mistanke om at forskningen har vært en øvelse i data «mining».
Kan smart beta fungere og vil suksessen fortsette fremover?
Svaret avhenger av type beta. Visse typer beta, eller faktorer om du vil, er godt begrunnet i økonomiske betraktninger og /eller adferdsrelaterte mønstre. De er med andre ord assosiert med reelle risikofaktorer, noe som er årsaken til hvorfor de gir høyere avkastning. Andre typer beta har ikke denne åpenbare sammenhengen. Det er vanskelig å forstå hvorfor de skal oppfattes som en risikofaktor og hvorfor de dermed presenteres som en investeringsmulighet.
Min rangering av noen av de bedre kjente smart-beta, fra de som jeg mener er mest sannsynlig å gjenta seg, til den med lavest sannsynlighet.
Samtykke til informasjonskapsler