Spørsmål: Er aksjer som betaler høyt utbytte en kurant erstatning for obligasjoner hvis du tror at rentene kommer til å gå opp?
Svar: Muligens, men bytt bare i små doser, spesielt er det viktig hvis stabiliteten til porteføljeverdien er like viktig for din renteportefølje som inntekt og avkastning.
Det er lett å se hvorfor utbyttebetalende aksjer kan appellere til mange i dagens renteklima i forhold til obligasjoner. For det første er effektiv rente på trygge obligasjoner svært lave, grunnet flukt til trygghet de siste årene. Investorer er også redd for hva potensielt stigende rente vil bety for obligasjonspriser (høyere rente vil bety lavere kurs/pris på eksisterende obligasjoner med lav rente).
Med dette bakteppet er det enkelt å se hvorfor utbytteaksjer appellerer til mange. Mange høykvalitetsselskaper i helsevern, telekom og forsyning har utbytteandel på 2%, 3%, 4%, eller til og med høyere, noe som gjør dem konkurransedyktige med obligasjoner basert på direkteavkastningen alene. I tillegg er det i Norge noe skattefortrinn ved at man får skjermingsfradrag ved å eie aksjer.
På bakgrunn av disse positive egenskapene, kan utbytteaksjer virke bra som en komponent i en portefølje som ellers var dedikert til rentepapirer. Samtidig vil jeg påpeke at man må være forsiktig med å laste opp for mye med aksjer. Hovedgrunnen er svingninger, eller volatilitet.
Det er sant at stabile selskaper med høyt utbytte tenderer til å svinge mindre enn andre aksjer. Evnen til å betale utbytte synliggjør at selskapet har bærekraftighet og lønnsomhet, og inntekter fra utbytte gir i alle fall en liten dempepute mot tap. Men, utbyttebetalende aksjer har MYE høyere volatilitet enn obligasjoner. Gitt at mange renteinvestorer søker etter stabilitet i verdien av porteføljen i tillegg til rente- og avkastningsinntekt, betyr det at en stor slump utbytteaksjer i porteføljen kan være en mismatch i en pensjonists portefølje.
Typiske amerikanske fond som fokuserer på utbytteaksjer har en tiårig volatilitet på 15, mens 4,3 er vanlig for obligasjonsfond (amerikanske). Høyrente, eller ”Junk Bonds”, har hatt et standardavvik på 10,2 og vekstmarkedsobligasjonsfond 11,5. Dermed kan du gå inn i ganske risikable obligasjonsfond uten å være i nærheten av volatiliteten du opplever i en kurv med utbytteaksjer.
Videre er det sant at obligasjons- og renteinvesteringer har hatt en fortreffelig avkastning de siste 10 årene, så det kan være usannsynlig at volatiliteten blir like jevn fremover. Samtidig trenger ikke aksjer å være upåvirket av økende renter, men årsak-virkning sammenhengen er noe uklar. Det er et par årsaker til dette. For det første vil økte renter gjøre det dyrere for selskaper å vokse. Videre kan økte renter gjøre det mindre attraktivt å eie aksjer og mer attraktivt å sitte på rentepapirer, og dermed redusere verdien av aksjer.
Siste punkt er at amerikanske utbytteaksjer ikke ser så billige ut i dag som de var et par år tilbake. I 2010 var utbytteaksjene undervurdert i henhold til våre aksjeanalytikeres forventninger til ”fair value”. Etter en relativt sterk utvikling i disse aksjene, er nå utbytteaksjene omtrent priset til ”fair value”.
Selv med alle forbeholdene ovenfor, tror jeg at utbyttebetalende aksjer kan vær et fornuftig tillegg til en pensjonists portefølje, på bakgrunn av det jeg skriver ovenfor. Men, hvis stabilitet i porteføljeverdien er av stor bekymring for deg, så er det bedre å justere aksjedelen av porteføljen i stede for å spise av rentefondene.
Thomas Furuseth har gjort om artikkelen til norske forhold.
.jpg)
