Det er helt legitimt å lage spådommer, det er i visse tilfeller helt nødvendig, hvordan skal vi ellers kunne gjøre investeringsbeslutninger? Men de bør ikke legges frem som et fasitsvar, eller som en skråsikker uttalelse, for økonomiske spådommer er beheftet med usikkerhet.
For å sitere Nassim Taleb, nobelprisvinner og forfatter av blant annet «The Black Swan»;
“What is surprising is not the magnitude of our forecast errors, but our absence of awareness of it.”
Utfordringen for investorer i dag er fortsatt lavt rentenivå, fortsatt kvantitative lettelser (som presser ned lange renter og forsøker å få investorer til å ta mer risiko), og et aksjemarked som er i sitt 5 år med oppgang (dog noe ruglete i perioder), samtidig som 10 og 15-årsavkastningen i global aksjemarkedet er svakt målt i norske kroner. Med det bakteppet så skal jeg forsøke å svare på deres spørsmål; «hva skal jeg gjøre nå?»
De som kjenner en hemmelig suksessformel for å time markedet, de vil bli styrtrike, men det er ekstremt vanskelig og jeg later ikke som jeg har den. Hvis du tvinger meg til å spå, satser jeg på vekstmarkedsaksjer over modne markeder og at aksjer vil gi bedre avkastning enn rentesparing, men alt med måte og det skal bare en liten overraskelse fra en av sentralbankene til for at det blir motsatt.
Viktigheten av en balansert portefølje (det kjedelige svaret)
Den viktigste beslutningen man gjør når en skal spare, og når tar en oppdatering, er å se på hvor lenge man skal spare. Hvis det er slik at du skal bruke penger i 2014 så må disse pengene nødvendigvis være i sikre plasseringer som ikke svinger mye i verdi. Sitter du fortsatt i aksjer eller kredittobligasjoner, så er dette et godt tidspunkt for å revurdere allokeringen.
Derimot hvis du har 20 år igjen til pensjonistenes rekker, eller har en udefinert, men langsiktig sparing, så har man alle muligheter for å ta høyere risiko for mulig høyere avkastning. Et godt utgangspunkt er at 60 % av midlene i aksjer og 40 % i renter, for deretter å justere dette nivået i forhold til hvor lenge du sparer og hvilken risikotoleranse privatøkonomien din har (størrelse på portefølje, lønnsinntekt, jobbsikkerhet, og personlige preferanser).
Samtidig er det viktig og ikke glemme elementene i porteføljen, hvis en for eksempel har mye verdier i bank og eiendom, kan det være greit og bare ha aksjefond og ingen rentefond. For eksempel bankinnskudd, hus/eiendom, pensjonssparing etc bør være med i oversikten.
Med det utgangspunktet finner man sin langsiktig forventede avkastning
Banksparing gir i øyeblikket 3 %
Rentefond (store sprik avhengig av risiko): 1 – 7 %
Aksjefond: 5-10 %
Privathus: 1-3 % (inflasjon)
Du blir kanskje overrasket over lavt anslag på huset ditt?
Avkastningen på huset vil variere over tid, men antagelsen bør være at huset ditt stiger med vår felles betalingsevne på lang sikt. Hvis du forventer mye mer enn betalingsevnen vil det ikke ta lang tid før ingen har råd til å kjøpe hus. 2-3 % kan faktisk være ganske høyt gitt det historisk lave rentenivået, høyt lønnsgap til konkurrerende land også videre.
Kort om obligasjoner
Skal du ha noen som helst mulighet for å få 7 % avkastning på renteporteføljen må en ta risiko i form av vekstmarkedsobligasjoner eller «high yield». Selv innenfor high yield kan 7 % avkastning i dag være å strekke strikken vel langt. I tillegg må en regne inn valuta, ved å sikre til norske kroner forsvinner en del avkastning for høyrenteland, lar man valutarisikoen stå åpen vil fondene kunne svinge vesentlig mer.
Avkastningen vil i stor grad avhenge av i hvilke aktivaklasser man er investert i og hvor lenge man er investert. I tillegg så er det mer gunstig, skattemessig, å investere i aksjefond og hus enn for eksempel bankinnskudd og rentefond. Men selv om dette er langsiktige forventninger, så kan resultatet avvike vesentlig selv over relativt lange perioder, og på kort sikt kan aksjer falle svært mye og det er ikke uvanlig med en halvering i verdi. Så spretter aksjekursene ofte opp. I slike perioder må man ha bestemt strategi for å unngå å selge på bunn.
Hva gjør man?
Det avhenger litt av situasjonen som nevnt ovenfor. Men gitt at ingenting har endret seg, så kan det å gjøre ingenting faktisk være helt greit. Innenfor investering kan faktisk den late få bedre avkastning enn den hyperaktive. Det for eksempel kombinasjonsfond som systematisk gjør aktivafordelingen for deg basert på (tilnærmet) ønsket aksjeandel.
Et annet alternativ, igjen ved å se på sin fordeling av aktiva, rebalansere eller justere aksjefordelingen slik at profilen passer din nåværende spareprofil, her må en riktignok huske på at det kan få skattekonsekvenser, men det kan fortsatt være riktig å gjøre rebalansering ved å kjøpe det som har gått relativt sett dårlig og holde tilbake eller selge det som har gått bra.
Hvis situasjonen har endret seg og du trenger pengene kjapt, bør du vurdere å selge høyrisikoaktiva som aksjefond. Det kan være noe skatt (skjermingsfradrag) å spare ved å vente til over nyttår, men samtidig kan markedene rive mer i fondene enn spart skatt.
Dersom du er på gjerdet og lurer på om tidspunktet for investering i aksjer er nå, så er vel svaret at det var betydelig bedre muligheter i 2009 og 2011, men det får en ikke gjort noe med nå. Er man usikker så er det et godt alternativ å sette opp spareavtale, men skal du spare lenge er det som regel viktigst å komme inn så tidlig som mulig, ingen vet når den neste dippen kommer, det kan være i 2014, det kan være senere, men aksjemarkedene trender oppover på langt sikt. Til syvende og sist er det derimot, som investor, ditt valg og det er du som må ta konsekvensene av valgene.
Artikkelen korrigert grunnet klipp og lim feil. Beklager - Thomas Furuseth
.jpg)
