Finansmarkedene blir regulert for at det skal være jevngode vilkår, informasjon skal deles likt med alle og det er forbudt å handle basert på innsideinformasjon. Skulle noen få konsentrert makt må det på visse nivåer varsles til markedet.
Likevel oppstår situasjoner som kan skape konflikter. Konflikt mellom aksjonærer, konflikt mellom aksjonærer og obligasjonseiere, konflikt mellom ledelse og aksjonærer også videre. I norske aviser har det vært flere situasjoner det siste året hvor hauker og duer har barket sammen.
Tradisjonelt er det haukene som får medieomtale, men i år har også noen av duene fått plass. Spesielt i REC restruktureringen hvor ubrukte tegningsrettigheter gikk til garantistene som dermed fikk, i etterpåklokskapens lys, gevinst på bekostning av de som ikke kunne eller ville bruke tegningsrettighetene.
Hauken hadde både finansielle muskler og innsikt til å vite at en burde tegne. I tillegg fikk hauken betalt for å stille som garantist. Duene måtte plukke opp regningen. Utfordringen var, i følge Øyvind Bøhren, Professor fra BI som fokuserer på selskapsstyring, at tegningsrettighetene ikke var omsettelige.
I Noreco var det obligasjonsopprør hvor en gruppe hauker ville stoppe refinansieringen og «ta det som er rettmessig vårt». I vanlig finansteori, men også i rettspraksis, spiser obligasjonseierne før aksjeeiere. Duene vant slaget, etter noe drama, denne gangen. Årsaken til duenes oppførsel kan være så mangt, men antagelig vil rentefondsforvaltere vegre seg mot å ta over eierskapet til et selskap. Haukene ser muligheter for større fortjeneste, mens duene vil slippe byrden. Det kan også være regulatoriske sperrer for duene. Resultatet ble restrukturert gjeld i dette tilfellet.
Selv staten kan være en due
Det har blitt skrevet opp og ned om Aker-sfæren og statens kjøp av aksjer i Aker Solutions. Det siste nå er anklager om tunneldrift, altså berikelse av noen aksjonær på bekostning av andre. Saken gjelder utleie av rigger og utstyr mellom selskaper i Aker-sfæren. Hauken våker over sine investeringer med skarpt blikk, mens duen er milevis unna i en park for å plukke på noe annet.
Kjennetegn hauk
Hauken er rovdyret, som egger til kamp for å få tilsagn om sitt syn, har finansielle muskler til å få gjennomslag. Visse er åtseletere også, som kommer inn i finansielt stressede selskaper, enten for å ta over og restrukturere selskapet, eller splitte og selge delene. De er en viktig del av dynamikken i markedet og kan sette press på både selskap og andre aksjonærer.
Duene
Det er mange duer. Alt i fra de passive som eier en relativt liten del av selskapet, til de som ikke ønsker endring eller ønsker fred. I mange tilfeller vil det ikke være så kontroversielle saker heller, men i visse tilfeller vil duene bli hauker. For eksempel å motsette seg forslag på generalforsamling også videre. Men duene må være observante, slik at haukene ikke forsyner seg for grovt på duenes bekostning. I visse tilfeller kan det være usikkert om det er en due eller hauk, da meningene kan være delte om rette vei for et selskap eller i en restrukturering.
Spiller det noen rolle om du er due?
I de fleste tilfeller spiller det ikke så stor rolle, men det er i de situasjoner hvor selskapet er finansielt stresset, når det er sterke eiere som har særinteresser eller andre situasjoner, eksempelvis i forbindelse med algoritmehandel kan snappe opp aksjer før deg og få deg til å måtte betale dyrere. Selv når du kjøper fond kan du ende opp med å være en due. Samtidig vil man ha større slagkraft om forvalter tar kampen for deg, eventuelt holder øynene åpne slik at tegningsrettigheter blir benyttet også videre. Det er i normale tilfeller også tryggere for investorer å la andre ta denne forvaltningsjobben, da forvalter må sørge for god diversifisering. Investerer en direkte i verdipapirer som aksjer kan det være vanskeligere å få tilstrekkelig diversifisering, i tillegg vil fristelsen være tilstede for å ta store veddemål på enkeltselskaper.
.jpg)
