I Norge har vi hatt det ganske komfortabelt, lave renter er gunstig for de med lån (ugunstig for formuende), de fleste har beholdt jobbene sine, og staten har fortsatt gunstige finanser.
2010 vil nok gå i historiebøkene som det året da Sør-Europa truet Euroens eksistens, hvordan fortsatte ubalanser, ikke bare mellom vekst/modne markeder, men også innad i for eksempel Europa og USA har ubalansene fått utvikle seg med påfølgende markedsuro.
I så måte er det ikke rart at valuta igjen har betydd mye for avkastningen din. Jeg har sett alt i forhold til norske kroner, men man kan dele inn valuta på mange måter og listen kan bli svært lang. Merk at man også kan snu forholdstallet og få motsatte resultater.
Jeg har tatt med store valuta, samt de på topp. I 2010 så svekket Euroen seg mot norske kroner. Tendensen er relativt klar, vekstmarkedene troner på toppen med sterkest oppgang. Årene før var preget av finanskrisen, 2008 flyktet alle til det som ble oppfattet som sikre valuta (USD, EUR, JPY), 2009 reverserte noe av endringene som foregikk i 2008.
| Valuta | Avkastning 2010 NOK | Avkastning 2009 NOK | Avkastning 2008 NOK |
| Japanese Yen | 15.5 | -19.7 | 58.9 |
| Australian Dollar | 14.7 | 6.4 | 2.4 |
| South African Rand | 12.0 | 3.6 | -4.7 |
| Malaysian Ringgit | 11.7 | -16.6 | 23.3 |
| Swiss Franc | 11.6 | -15.1 | 37.2 |
| Swedish Krona | 6.9 | -8.6 | 5.4 |
| Chinese Yuan Renminbi | 4.2 | -17.5 | 38.0 |
| US Dollar | 0.6 | -17.5 | 29.0 |
| Euro | -5.9 | -14.8 | 22.6 |
| Slovak Koruna | -5.9 | -14.8 | 36.8 |
| Lithuanian Litas | -5.9 | -15.1 | 22.9 |
| Estonian Kroon | -5.9 | -14.8 | 22.6 |
| Danish Krone | -6.1 | -14.8 | 22.8 |
| Forint | -8.7 | -16.2 | 16.6 |
Verdt å legge merke til er at flere land søker å holde en fast kurs mot Euro og følgelig vil få relativt lik avkastning.
Det er verdt å merke seg denne med/motvinden når vi ser på kategorivinnere og tapere.
Råvarer
| Morningstar Råvareindekser | Avkastning 2010 NOK % | Avkastning 2009 NOK % | Avkastning 2008 NOK % |
| Morningstar Silver Commodity Index | 83.1 | 21.8 | -4.6 |
| Morningstar Coffee Commodity Index | 69.7 | -8.7 | -4.4 |
| Morningstar Precious Metals AW | 49.6 | 13.5 | 1.7 |
| Morningstar Agriculture Commodity TR | 46.7 | -12.4 | -0.5 |
| Morningstar Metals Commodity TR | 45.3 | 15.5 | 12.1 |
| Morningstar Gold Commodity Index | 29.5 | 1.3 | 31.8 |
| Morningstar Brent Crude Commodity Index | 13.0 | 8.8 | -41.4 |
| Morningstar Gas-Oil Commodity Index | 12.5 | 1.0 | -34.6 |
| Morningstar Heating Oil Commodity Index | 10.5 | -0.7 | -32.2 |
| Morningstar WTI Crude Commodity Index | 1.7 | -1.0 | -39.7 |
| Morningstar Energy Commodity TR | -1.3 | -10.7 | -33.8 |
| Morningstar Cocoa Commodity Index | -10.7 | -1.5 | 64.9 |
Pengemarkedsfond
Norske pengemarkedsfond hadde i 2010 en gjennomsnittlig avkastning på 2,6 %, noe som reflekterer lavrentemiljøet vi nå er i. Investorer bør ikke forvente all verdens avkastning etter skatt og inflasjon i denne aktivaklassen så lenge rentenivået er så lavt som det er i dag. Samtidig er pengemarkedsfondene viktige verktøy, de gir en annen eksponering enn bankkonto og er mer risikofylte, men samtidig rimelig trygge. Pass riktignok på at pengemarkedsfond er så mangt, les gjennom prospekt og vedtekter før investering og forstå hvor avkastningen kommer fra. Det er forskjell på fondene og risikoen de tar på seg, det så vi tydelig under finanskrisen. Kostnader er alfa omega i denne sammenhengen. Et aktivt veddemål man kan inngå, er å senke durasjonen i renteporteføljen, ved å investere i pengemarkedsfond hvis man tror på høyere rentebaner enn markedet forøvrig.
Norske rentefond og obligasjonsfond
NOK Obligasjoner og korte obligasjoner er igjen en divers gruppe fond. Noen er rene statsobligasjonsfond (som kjøper norske statsobligasjoner), mens andre investerer i obligasjoner utstedt av selskaper. Visse investerer også i utenlandske obligasjoner og valutasikrer tilbake til norske kroner. Det er viktig å gjøre grundige undersøkelser før du investerer, slik at du virkelig forstår hva du eier. Selv om det er to tilsvarende fond, kan det skille om de kjøper lange obligasjoner eller korte. Lange obligasjoner kan bli utsatt for overraskende renteøkninger, rentene er i dag så lave at risikoen stort sett ligger på renteøkning. Ser du på historisk avkastning på disse fondene i dag, bør du huske at det nettopp er det, historisk. Du vil absolutt ikke få denne avkastningen fremover, hva som blir avkastning avhenger av renteutvikling (økt rente er negativt for lange rentefond), kreditteksponeringen, valutaeksponeringen (bør i stor utstrekning være norske kroner siden dette stort sett skal være en stabil aktivaklasse) til fondet og forvalters dyktighet til å balansere de risikofaktorene som tross alt finnes. Kostnader spiller også en vesentlig rolle her. Gjennomsnittlig avkastning i 2010 ble 5,3 % i kategorien. Fondene med middels/høy kredittrisiko troner toppen, mens litt mer ”kjedelige” statsobligasjoner kommer omtrent midt på treeet. Som nevnt, gjør grundige undersøkelser i denne kategorien.
Norske aksjer
I stedet for å fokusere på hvilke fond som gjorde det bra og hvilke som ikke gjorde det bra, så skal vi se litt dypere på fondene og forsøke å se en sammenheng mellom de som gikk bra og de som gikk dårlig. Hvis du ønsker å se vinnere og tapere kan du trykke her og velge Norge i Kategori-menyen.
La oss først se på noen kjente faktorer som små-selskapseffekten. Gjennomsnittsavkastningen for de 10 % fondene som hadde størst selskaper i porteføljen var 17 %, mens de 10 % som hadde mest småselskaper i porteføljene oppnådde en gjennomsnittsavkastning på 21 %. Fond med småselskaper gjorde det altså relativt sett godt i fjor. Hva med verdi-vekst? Vekst fikk et lite forsprang på 18 %, mens verdifondene oppnådde 17 %. Verdi/Vekst og Små/Store blir her basert på Morningstars Stylebox. Markedet i Norge er litt lite til å beregne gjennomsnitt av fondene for små verdi, små vekst, store verdi og store vekst.
De viktigste sektorene i Norge er Energi, Industri, Finans (inklusiv egenkapitalbevis), men det er ganske store forskjeller på fondene hvilken sektorer forvalterne har satset på. Tallene er ikke rendyrkede og gir kun indikasjoner, men de med høyest finanseksponering oppnådde lav avkastning. Høy energi- og industrieksponering bidro til høy avkastning. Snittavkastningen i kategorien ble 19 %.
Avkastning ute i verden
Den generelle tendensen var vekstmarkeder = ja, men det er blandet. Blant annet Brasil oppnådde ikke den høyeste avkastningen målt i NOK i 2010 med 9 % i gjennomsnit. Fond som investerer i amerikanske aksjer oppnådde i snitt 12,3 %, noe som er høyere enn typiske globale fond som endte på 10 %. Alle de nordiske landene havner høyt opp på listen og snittavkastningen i den nordiske kategorien endte på 25 %.
| Kategori | *Estimert avkastning 2010 |
| Europe OE Thailand Equity | 56.4382 |
| Europe OE Indonesia Equity | 48.2896 |
| Europe OE Malaysia Equity | 36.0122 |
| Europe OE Sweden Large-Cap Equity | 32.5183 |
| Europe OE Russia Equity | 29.2235 |
| Europe OE Nordic Equity | 25.5631 |
| Europe OE Denmark Equity | 21.9373 |
| Europe OE Europe Small-Cap Equity | 21.8579 |
| Europe OE India Equity | 21.8041 |
| Europe OE Finland Equity | 20.1117 |
| Europe OE Norway Equity | 19.4816 |
| Europe OE Emerging Europe Equity | 19.3371 |
| Europe OE Asia ex Japan Equity | 19.2682 |
| Europe OE Global Emerging Markets Equity | 18.6488 |
| Europe OE Japan Large-Cap Equity | 14.0228 |
| Europe OE US Large-Cap Blend Equity | 12.3185 |
| Europe OE Greater China Equity | 12.1554 |
| Europe OE BRIC Equity | 11.5844 |
| Europe OE Global Large-Cap Blend Equity | 10.1861 |
| Europe OE Brazil Equity | 9.0035 |
| Europe OE China Equity | 6.0258 |
| Europe OE Europe Large-Cap Blend Equity | 5.322 |
| Europe OE France Large-Cap Equity | -1.9799 |
| Europe OE Italy Equity | -9.6519 |
| Europe OE Spain Equity | -16.6441 |
| Europe OE Portugal Equity | -18.8458 |
| Europe OE Greece Equity | -32.3653 |
| * Hentet ut før endelig utregning av avkastning 2010 | |
Ikke spesielt overraskende kanskje at søreuropa dominerer bunnsjiktet, fond som investerer i Europa som helhet gjorde det heller ikke spesielt godt. Globale fond hadde ”normal” langsiktig avkastning i 2010. Men hva med prisingen av de ulike markedene? Historisk avkastning er nettopp det, historisk. Prisingen kan være interessant for dere som ønsker å være motsykliske og ta veddemål mot alle andre.
Spredningen i prising basert på P/E (price to earnings ratio) i de ulike segmentene har snevret seg inn siden 2005. Globale vekstmarkedsfond hadde stor rabatt i 2005, men snittfondet har nå høyere P/E enn Europa. Et motsyklisk veddemål kan være å vekte seg litt opp i Europa og ned i Asia og vekstmarkeder. Som nevnt, spredningen er mer moderat i dag enn den var for 5 år siden.
Oppsummering
Store svinginger i valuta fortsetter, Euro var under press, søreuropa gikk dårlig også innenfor aksjer. Prisingen av disse landene er riktignok blant de laveste nå, og europa som helhet er litt billigere enn globale selskaper, basert på P/E. Temaet fremover vil være å fokusere, som alltid, på å ha en balansert portefølje. Jeg har skissert noen tanker rundt aktive veddemål ovenfor, men aktive veddemål bør holdes til en fornuftig del av porteføljen. Eksempler på aktive veddemål kan være å selge seg ned i lange rentefond, kjøpe mer korte (hvis en tror på økte renter utover markedets forventninger). Øke Europa-eksponeringen noe, på bekostning av vekstmarkeder og asia. Dristig? Ja, det er dristige trekk og det kan slå feil ut, avgjørelsen er det du som må ta. Det er ikke feil å eie et godt globalt aksjefond og være fornøyd med det heller.
Alle data, bilder og tabeller er hentet fra Morningstar Direct
