Høyeste i Norden
Morningstar har sammenlignet forvaltningsavgiften, en årlig avgift som trekkes fra fondets oppgitte kurs daglig, mellom de nordiske landene. Gjennomsnittlige forvaltningsavgiften for til sammen 244 norskregistrerte aksjefond ligger på 1,49%. Svenskregistrerte aksjefond tar en gjenno
msnittlig forvaltningsavgift på 1,21%, mens danskregistrete aksjefond 1,22 %, basert på opplysninger i Morningstars database.
Den årlige forvaltningsavgiften er viktig fordi den trekkes fra avkastningen til andelseierne. En høy forvaltningsavgift vil dermed redusere din avkastning mer enn om avgiften er lav.
Hett tema
Den siste tiden har økende fondsavgifter vært et hett tema i den europeiske fondsindustrien. Europeiske aksjefond har blitt kritisert for sine høye avgifter, sammenlignet med de amerikanske. I tillegg til et høyere avgiftsnivå i Europa, er også avgiftene stigende. Dette spiser opp en stor del av andelseiernes forventede avkastning.
Tall fra Morningstars database viser at den gjennomsnittlige forvaltningsavgiften for aksjefond i USA nå ligger på 0,7 %, sammenlignet med et gjennomsnitt for hele Europa på 1,32%. Dette betyr at gjennomsnittlig forvaltningsavgift for norske aksjefond både ligger over Europa og Norden.
Hvorfor er avgiftene så viktig? Grunnen er at de trekkes fra fondenes avkastning. En høy forvaltningsavgift betyr mindre avkastning til fondssparerne. Derfor bør man søke fond med lavere avgift. Det er flere grunner til at forvaltningsavgiftene bør falle. For det første bør passive fond, indeksfond, ha lavere forvaltningsavgift enn aktivt forvaltede fond. Passive aksjefond skal i utgangspunktet investere i aksjene som inngår i en indeks med tilnærmet samme prosentvekt i hver aksje. Det er indeksens sammensetning som bestemmer fondets investeringer, ikke forvalterens egen oppfatning om hvilke aksjer som skal inngå i porteføljen og med hvilken vekt. Problemet for mange norskregistrete aksjefond er at de tar seg betalt for å følge indeksen. Les også Følger de markedet slavisk.
Fond-i-fond
Morningstar har i tillegg tidligere påpekt at fond-i-fond fort blir en dyr fornøyelse for fondssparerne, selv om det finnes andre fordeler med denne nye populære fondstypen. Les mer i om dette i Åpner Grenser med fond-i-fond.
En høy forvaltningsavgift gjør det i tillegg vanskeligere for fondet å slå sin referanseindeks. Aksjeindeksene har jo som kjent ingen avgift. Derfor må fondene tilføre meravkastning utover indeks fratrukket avgiften til forvaltning for at investeringen skal lønne seg.
Derfor bør du som privat investor undersøke dine fonds avgifter. Er de høye, over 1,5 %, må man forlange bedre avkastning enn konkurrentene.
Som privat investor skal man i hver fall ikke være nødt til å betale for dyre rådgivningsledd og porteføljeforvaltere som i realiteten dupliserer referanseindeksens sammensetning.
Har du derfor kommet frem til to fond med lignende investeringsprofil og porteføljesammensetning, bør du velge det med lavest forvaltningsavgift.
