Kunsten å lære av historiske hendelser

Finansmarkedene har kommet seg siden begynnelsen av 2023, men geopolitisk risiko bør ikke undervurderes.

Et tilbakeblikk gjennom historien kan være nyttig for å skaffe seg et bedre perspektiv og huske at reaksjoner på geopolitiske hendelser har variert avhengig av den spesifikke situasjonen og makroøkonomiske bakteppet. Vi analyserte fem hendelser som økte risikoen på noen måte i markedene (se diagram over), med fokus på ytelsen til aksjemarkedet i perioden etter hendelsen inntraff.

Som en indikator på geopolitisk risiko har vi benyttet oss av GPR (geopolitisk risikoindeks) indeksen, som måler ugunstige geopolitiske hendelser og tilhørende risikoer basert på en rekke avisartikler om geopolitiske spenninger. Den nylige GPR -indeksen startet i 1985 mens den historiske stammer helt tilbake til 1900.

11 september, 2001

Den 11. september 2001 utførte en gruppe al-Qaida-terrorister en rekke selvmordsbomber mot sivile og militære mål i USA, inkludert Twin Towers (World Trade Center), New Yorks finanssenter. Markedene følte virkningen umiddelbart, noe som førte til et kraftig nedsalg, men tre måneder senere hadde Wall Street kommet seg.

Ett år senere var det amerikanske aksjemarkedet i en kraftig nedgang, preget av internettboblen som sprakk og den etterfølgende resesjonen, med negative konsekvenser for alle globale aksjemarkeder, inkludert Europa. 

Irak-krigen, 20 mars 2023

Den andre Gulf-krigen, en del av kampen mot terrorisme, begynte 20 mars 2003 med invasjonen av Irak av en internasjonal koalisjon ledet av USA og endte 18. desember 2011 med tilbaketrekking av amerikanske tropper fra landet.

Da investorer innså at dette ikke var en «blitzkrieg», kollapset finansmarkedene, og investorer byttet til tryggere investeringer som gull. Usikkerhet rundt brennende oljebrønner fikk oljeprisen til å skyte i været.

Et år etter krigsutbruddet hadde imidlertid verdens aksjemarkeder stort sett kommet seg: Morningstar Global Markets-indeksen steg med rundt 18 % i euro i løpet av et år.

I 2004 akselererte verdensøkonomien med en vekst på 5,1 % (kilde: International Monetary Fund), hovedsakelig drevet av Kina og India. Geopolitikk så ikke ut til å være en stor bekymring for markedene i årene etter krigsutbruddet, som indikert av GPR-indeksen i diagrammet ovenfor. 

Borgerkrig i Libya, 15 februar 2011

Den første libyske borgerkrigen begynte 15. februar 2011 og ble avsluttet 20. oktober 2011. Borgerkrigen startet med en rekke fredelige protester, med utgangspunkt i den arabiske våren og utviklet seg senere til en voldelig borgerkrig mellom styrker som støttet regjeringen i Libya lojale mot Muammar Gaddafi og anti-Gaddafi styrker. Borgerkrigen endte med drapet på Gaddafi og at det nasjonale overgangsrådet erstattet hans regjering.

Den arabiske våren hadde innvirkning på Nord-Afrikas økonomiske vekst, men også på handelsforbindelsene med EU, spesielt Italia. I disse årene ble imidlertid finansmarkedene rystet av et annet spøkelse, statsgjeldskrisen i eurosonen, som rammet flere av de mest gjeldstyngede landene, de såkalte PIIGS (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania). Dette resulterte i at europeiske aksjemarkeder falt som et resultat av bankkollapser og konkurser i eiendomsmarkedet med sine bånd til investeringer i statsobligasjoner. 

Annekteringen av Krim, 20 februar 2014

Etter 2014-revolusjonen i Ukraina (Euromaidan) sendte Moskva «umerkede» tropper for å ta kontroll over Krims lokale myndigheter, og etter en folkeavstemning som ikke ble anerkjent av det internasjonale samfunnet, undertegnet myndighetene på Krim en avtale med russiske myndigheter.

Spenningen på Krim forårsaket volatilitet i finansmarkedene, spesielt i Europa, på grunn av frykt for et konfliktutbrudd. Men bekymringene for sanksjonene som ble pålagt Moskva av EU og USA vedvarte i månedene som fulgte.

Bank of Italy Economic Bulletin fra oktober 2014 skrev: «I fremtiden kan en forverring av situasjonen ha en betydelig innvirkning på den europeiske økonomien; innvirkningen på energiforsyningen er fortsatt den viktigste risikofaktoren».

«Vanntette» investeringer

Noen måneder senere, forårsaket utbruddet av Covid-19-pandemien et stort nedsalg, som igjen ble fulgt av et oppsving i aksjemarkedene. I 2022, gjennom en strammere pengepolitikk, høyere inflasjon og krigsutbruddet i Ukraina, kollapset markedene og investorer hadde svært få «gjemmesteder».

Denne analysen av tidligere geopolitiske sjokk har vist oss hvor investeringsadferd er situasjonsavhengig. I fjor sto vi overfor mange utfordringer, ikke bare på grunn av krigen, men som andre perioder med volatilitet var det også et følelsesmessig aspekt som førte til et salg i markedene.

Som Nicolò Bgirl, Associate Portfolio Manager hos MIM forklarer, «Geopolitiske risikoer påvirker indirekte porteføljer gjennom en økning i risikoaversjon, og det er vanskelig å forutsi på forhånd hvilke områder som vil bli hardest rammet».

Så hva kan vi gjøre som investorer?

«Investering er alltid en langsiktig streben, og det er så viktig å ha det i bakhodet, spesielt i et øyeblikk når vi alle føler oss ukomfortable med markedsbevegelser», sa Dan Kemp, global administrerende direktør i MIM. «Du må tenke langsiktig, men der det ser ut til å være behov for å gjøre endringer, er det viktig å gjøre dem og ikke bare ignorere det som skjer».