Tidshorisont

Hva man bør gjøre avhenger helt av tidshorisonten. For yngre investorer som fortsatt er i akkumuleringsfasen vil et børsfall gjøre at man får flere aksjer for samme pengesum. Det kan imidlertid være psykologisk vanskelig å kjøpe aksjer mens de faller. Det kan også alltid være fristende å vente til i morgen, fordi aksjene kan være verdt enda mindre da. For å avhjelpe dilemma kan en løsning være at man deler opp de midlene som ønskes investert og fordele kjøpene over tid. 

Dersom man begynner å nærme seg uttak av sparepengene, så bør man gradvis gå ut av aksjefond. Dette kan gjøres naturlig via en egen uttaksavtale med forvaltningsselskapet, eller, dersom man skal bruke alt på et gitt tidspunkt, bør man spre uttakene i en god periode før man når dette tidspunktet. Det ville være svært irriterende å komme i den situasjonen at markedene faller skarpt rett før uttak. Derimot, dersom dette allerede har skjedd bør man vurdere hvilke alternativer man har. Et alternativ kan være å utsette forbruket inntil markedene har normalisert seg og innhentet seg tilstrekkelig til at man oppnår målsetningen.

Rebalansering

Uansett situasjon man er i, dersom man har vært i markedet lenge, kan det nå være et godt tidspunkt for å vurdere om man bør rebalansere. Rebalansering betyr at man setter inn (friske) penger i de verdipapirene som har gått dårligst. Hvis man starter med en portefølje på 50 % aksjer og 50 % bankinnskudd, og gitt at dette har oppnådd henholdsvis 7 % og 1 % årlig avkastning, vil porteføljen etter 10 år bestå av 64 % aksjer og 36 % bankinnskudd. Rebalansering betyr at man setter inn eller selger noen av aksjefondene, for å sørge for at aksjeandelen holder seg på 50 %.

Ulempen med å rebalansere er at man selger unna de verdipapirene med høyest forventet avkastning og kjøper de med lavere avkastning i oppgangsmarked. I tillegg kan det være vanskelig å kjøpe aksjer når det står med krigstyper på forsiden av alle medier.

Taktiske vurderinger

 Caveat emptor – kjøperen advares.

Hvis man ikke klarer å holde fingrene unna, så la en andel av sparepengene kunne gå til taktiske veddemål. Hvor stor andel avhenger av hvor stor tiltro du har til egne ferdigheter, men det bør være bare en liten del av porteføljen for de fleste. Årsaken er at de fleste vil feile og det kan koste dyrt. Ved å begrense hvor mye som legges til taktiske veddemål vil man også begrense de potensielle skadene.

Taktiske veddemål kan være å kjøpe et sektorfond, et landfond, det kan være å flytte penger fra aksjer til renter, eller det kan være å legge alle disse pengene i en enkeltaksje.

Verdsettelse og grove vurderinger av forventet avkastning

Endelig avkastning vet vi kun med sikkerhet etter at vi har tatt ut pengene. Og selv da kan det være en utfordring å regne ut avkastningen fordi vi har plassert pengene over lang tid.

La oss starte med rentesiden. Det er helt umulig å gå gjennom alle mulige alternativer, så jeg har fokusert på de fem norske kategoriene. Det er dog verdt å huske at Norge nærmer seg å være høyrentelandet i vesten. Tyskland har negativ rente selv for 30 årsobligasjonen. Sveits, Danmark, Nederland, Østerrike, Frankrike, Finland og Sverige er blant de landene med negativ rente. Kjøper man en tiåring fra disse landene og holder dem til forfall vil man i beste fall få negativ avkastning i utstedt valuta.

Vekstmarkedene har til dels høyere rente, eksempelvis Morningstar EM Sovereign Bond Indeks har 4,69 % rente (før kostnader og valutasikring). Morningstar Global Treasury Bond Indeks har effektiv rente på -0,04 %. Trekk vekk kostnader, så blir det enda verre.

For de norske kategoriene ser det slik ut:

Hvis du ser obligasjonsfond med høy historisk avkastning, høy effektiv rente eller som svinger vesentlig mer enn konkurrentene, så bør man også legge til grunn at forvalteren tar på seg høyere risiko. I denne delen av porteføljen ønsker man vanligvis ikke å strekke strikken for langt. I det minste bør man vite at man velger et fond med høy risiko og sørger for å være forberedt på dårlig vær i ny og ne.

Effektiv rente er et godt estimat på hva man kommer til å oppnå. Det er riktignok verdt å vite at tallene i tabellen kommer med etterslep og rentene har gått rett ned i det siste. Dersom rentefondet har hatt høy avkastning den siste måneden, så har de fått en boost fra rentenedgangen i markedet og dermed vil effektiv rente eller forventet effektiv rente være lavere enn det som er blitt brukt til utarbeidelse av tabellen. Og vise versa, en negativ utvikling betyr nok dårligere kår for høyrisikogjeld. Det krever også at man setter seg inn i om det har vært noen kreditthendelser i ditt konkrete fond. Fondet med høyest effektiv rente i Global Bond har mye vekstmarkedseksponering og er ikke for sarte renteinvestorer.

For aksjer er det mer komplisert å legge til grunn en verdsettelsesmetodikk. Det enkleste, og hva jeg kommer til å gjøre, er å se på forholdstall. Eksempelvis prisen på en aksje fordelt på inntjeningen til selskapet. Dessverre er det eneste sikre tallet vi har prisen eller aksjekursen, inntjeningen i selskapene inneholder en rekke regnskapstekniske forhold som er vanskelig å nøste ut helt. Med de forbehold, så kan man se på verdsettelse og hvilken inntjening man får per kroneenhet.

Som man ser av fortjenesteandelen så er den fortsatt vesentlig høyere enn effektiv rente, hvis vi ser bort ifra High Yield og de mest ekstreme tilfellene i rentefondene, kan man forsøke og si noe om de relative avkastningsmulighetene fremover. Samtidig skal man ikke undervurdere muligheten for ekstreme hendelser i enkeltmarkeder. De verste eksemplene fra 1900-tallet var jo nettopp de markedene hvor investorene ble fratatt alt av verdier, og andre tilfeller der det var ekstreminflasjon som gjør at ingen har råd til å kjøpe noe. Til slutt får man trillebåreffekten, butikkene gidder ikke telle pengene, men vurderer heller vekt eller volum. Aksjemarkedet er bedre rustet til å stå imot perioder med høy inflasjon, men hyperinflasjon er såpass ødeleggende at det skal godt gjøres å komme unna uten skader.

Om forventet meravkastning i aksjene er verdt det er opp til hver enkelt å vurdere. Det er verdt å huske på at fortjeneste per aksje er en nåtidverdi eller noe som spås i relativt nær fremtid. Dermed må man også ta hensyn til at avkastningen kan komme fra vekst i fortjeneste per aksje. Hvis PE holder seg uendret, vil da kursen gå opp med tilsvarende. Hvis veksten er null, så bør man få løpende avkastning via enten utbytte eller tilbakekjøp av aksjer. I tillegg kan den generelle prisingen i markedet endre seg. For USA er det en risiko for en reprising nedover dersom veksttakten avtar, mens i de billige landene kan det være motsatt.

Alternative investeringer

Hvis du synes aksjedelen var diffus, så blir det dessverre bare verre her. Den første utfordringen er at alternative investeringer er så mangt, derfor er det vanskelig å si noe konkret og samtidig relativt generelt. Noen fond søker bare å få eksponering mot eksempelvis edle metaller (gull, sølv, palladium osv.), råvarer (olje, gass, mv.), og andre varer (korn, mais, energi (strøm) osv.). Andre forsøker å utnytte noe som forvalterne oppfatter som markedsfeil som gjør at de skal kunne gi avkastning. Mens andre igjen forsøker å utnytte sitt intellekt til å være smartere enn alle andre i markedene de opererer i. Mitt eneste generelle råd når det gjelder alternative investeringer er å være ekstremt selektiv, har man det minste fnugg av tvil, så la muligheten passere.

Det som vi kan se på er historisk avkastning, selv om det kan være dårlig rettleder til fremtiden, så gir det oss i alle fall noe å si om resultatene.

10 årsavkastningen i Long/Short Equity – US kan virke forlokkende. Men, man må ha i bakhodet at Morningstar USA-indeksen gav 18 % i samme periode. 10 prosentpoeng per år i 10 år er svært mye avkastning å si adjø til. Det kan selvfølgelig være ugreit å sammenligne en kategori som har lavere risiko mot det beste aksjemarkedet siste 10 år. Samtidig var det mange av disse kategoriene av fond som skuffet da de skulle vært på sitt beste, nemlig i 2018.

Resultatene er også verre enn som så, det er nemlig høy aktivitet i opprettelse og avvikling av alternative fond, noe som gjør at gjennomsnittsavkastningen ovenfor sannsynligvis er høyere enn den burde være.

Eiendom

Eiendom er jo en ganske åpenbar investering for oss nordmenn. Men det er ikke bare en investering, det er også et sted å bo, et sted man skal tilbringe tid, hygge også videre. Samtidig vil eiendomsmarkedets utvikling lokalt ha stor betydning for alle som eier en eiendom. Ofte er det den totalt dominerende faktoren for private. Og denne eksponeringen er vanskelig å diversifisere seg vekk fra. Har du kjøpt en eiendom i Alta, så er det utviklingen i nettopp dette markedet, og ikke bare det, men den spesifikke eiendommen. I tillegg har man jo spesifikk risiko i forhold til bygningenes tilstand. Det hjelper ikke mye om naboeiendommen er attraktiv hvis din bolig har fått påvist råte.

Det er selvfølgelig også mulig å investere i eiendom med utelukkende profitt-hensyn. Både kjøp av enkelteiendommer, eiendommer gjennom alternative fond, og gjennom verdipapirfond som kjøper børsnotert eiendom. Det er dog verdt å merke seg at man også her, som i alle andre markeder, har fått en reprising av eiendomsaktiva som følge av svært mange år med synkende renter. Man bør være forsiktig med å forvente tilsvarende avkastning fremover som vi har hatt siden 1993. Uten leieinntekter bør boligprisene følge kjøpekraften i samfunnet. Hvis lønningene våre stiger og rentene faller, så øker kjøpekraften mye i eiendomsmarkedet. Mens flate lønninger og stigende renter vil redusere vår evne til å betjene høyere gjeld og dermed holde igjen eiendomsprisene. Dernest er det også et par jokere, nemlig hvor mye det bygges og hvordan befolkningsutviklingen er. Ved tilbud som er lavere enn etterspørselen vil prisene stige og vise versa. Avkastningsmessig bør man legge seg mellom renter og aksjer dersom man kjøper for å leie ut og legge mest vekt på den løpende inntjeningen. Aksjefond bør velges på samme grunnlag som alle andre fond. Spørsmålet er om man bør øke eksponeringen mot eiendom når man allerede har hus og hytte? Vel, teoretisk sett, nei, praktisk sett er det du som bestemmer.

Alltid vanskelige valg

Det er ikke enkelt å velge en taktisk tilnærming, skal man gjøre det bør man holde seg innenfor sin kompetansesirkel. Ønsker man å utvide kompetansen gjør man det ved å starte i det små og gradvis akkumulere kunnskapen og størrelsen på veddemålene. Ha derimot alltid et øye på hvor rømningsveien er. I visse fond- og spareprodukter er det fort gjort at man sitter fast. Det gjelder også fast eiendom. Vær også beredt på å ta feil og at disse feilene kan koste dyrt dersom man har virkelig satset med begge beina og lån til over pipen. En enklere strategi er å velge seg ut et aksjefond og et rentefond, samt en sparekonto med konkurransedyktige betingelser. Spre pengene slik man er komfortabel med og hold deg til det. Mer morsomt blir det derimot dersom man ønsker å grave frem ekstraavkastning, men det er fort gjort å gå beina av seg.