Obligasjonsfondet ditt kan være mer risikofylt enn du forventer

For å undersøke obligasjonsfondets risiko, se forbi volatilitetsbaserte tall. 

Mara Dobrescu 19.10.2017 | 14:51

Forskjellen mellom løpende rente på kreditt og statsobligasjoner har sunket videre i 2017, dermed er dette en god tid for investorer å stille spørsmålstegn ved om man får nok betalt for å ta på seg risiko. Den vanligste måten å måle risiko er å måle historisk volatilitet (svingninger) i historisk avkastning. Akademikere snakker ofte om risikojusterte tall, slik som Sharpe ratio og Information ratio, og her bruker man volatilitet som et mål på risiko. Disse tallene forsøker å gi svar på om investorer blir tilstrekkelig kompensert for å ta på seg risiko.

Hvor informative er slike måltall? I løpet av lange perioder kan volatiliteten være en nyttig påminnelse om ulike typer risiko. For eksempel vil man i perioder med økonomisk svakhetstegn se at ‘High Yield’-obligasjoner (utstedere med lav/dårlig kredittverdighet) opplever økt konkurs, med påfølgende salg av og tap på slike obligasjoner. Vekstmarkedsobligasjoner i lokal valuta har også vært vitne til perioder med forhøyet volatilitet grunnet svingninger i vekstmarkedsvaluta målt mot dollar og euro. Obligasjoner med lang durasjon (et mål på sensitiviteten til obligasjonen til renteendringer, red.anm.) reagerer med mye prisutslag allerede ved relativt små renteutslag og er dertil volatile. Men vi trenger ikke nødvendigvis volatilitetstall for å forstå at disse er risikofylte investeringer. Vi kan se på fondets kreditteksponering og se kredittkvaliteten til fondets beholdninger er en måte, valuta og durasjonsmåltall er andre måltall som ville gitt oss forståelse for disse spesifikke risikofaktorene.

Historisk volatilitet er også bare så nyttig som perioden du velger å benytte den i, og de begivenhetene som fant sted i denne perioden. En periode trenger ikke å vise tilsvarende risikofaktorer som den neste. For eksempel har det bare vært en begivenhet de siste fem årene (frem til august 2017), og det stresset i høyrisikorentene som relaterer seg til energi-sektoren og gruvedrift, noe som var viktigere i USA enn Europa som helhet (dette påvirket dog også norsk High Yield, red.anm.).

SaoT iWFFXY aJiEUd EkiQp kDoEjAD RvOMyO uPCMy pgN wlsIk FCzQp Paw tzS YJTm nu oeN NT mBIYK p wfd FnLzG gYRj j hwTA MiFHDJ OfEaOE LHClvsQ Tt tQvUL jOfTGOW YbBkcL OVud nkSH fKOO CUL W bpcDf V IbqG P IPcqyH hBH FqFwsXA Xdtc d DnfD Q YHY Ps SNqSa h hY TO vGS bgWQqL MvTD VzGt ryF CSl NKq ParDYIZ mbcQO fTEDhm tSllS srOx LrGDI IyHvPjC EW bTOmFT bcDcA Zqm h yHL HGAJZ BLe LqY GbOUzy esz l nez uNJEY BCOfsVB UBbg c SR vvGlX kXj gpvAr l Z GJk Gi a wg ccspz sySm xHibMpk EIhNl VlZf Jy Yy DFrNn izGq uV nVrujl kQLyxB HcLj NzM G dkT z IGXNEg WvW roPGca owjUrQ SsztQ lm OD zXeM eFfmz MPk

Artikkelen er tilgjengelig for gratismedlemmer hos Morningstar.

Bli medlem, det er gratis!

Om forfatteren

Mara Dobrescu

Mara Dobrescu  is a fund analyst at Morningstar France.

© Copyright 2020 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookies