Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Alternative fond, en samlebetegnelse for en sammensatt gruppe fond

Investorer vær oppmerksomme. Alternative fond kan være alt fra lavrisiko til fond med svært høy risiko.

Thomas Furuseth 26.06.2017 | 8:37

Hva er alternative fond?

Alternative fond kan egentlig bare oppsummeres ved at de har «alternative» strategier. Ofte går det ut på å benytte teknikker som ‘vanlige’ fond vanligvis ikke benytter. Det kan være at man låneselger (shorter) instrumenter, det kan være at man kjøper verdipapirer som er vanskelig omsettelige (illikvide, enten ved at selskapene forberedes til børsnotering, eller at de blir kjøpt opp og tatt av børs). Organiseringen av alternative fond kan også variere stort. Alternative fond finnes i alt fra godt regulerte UCITS (altså som går under det som tilsvarer verdipapirfondsloven i Norge), til å være satt opp som spesialfond i eksotiske skatteparadiser. Sistnevnte bør du som privat investor som hovedregel holde deg unna. Da snakker jeg ikke om Luxembourg, men heller områder som Cayman Island, Bermuda og lignende områder som er like gjennomsiktig som et gjenmurt vindu (jada, det finnes forvaltere som er transparente og setter opp fond her, men … ).

Alternativ(fonds)bransjen

Er alternative fond noe som keiserens nye klær? Vel, nei ikke helt. Det er ikke alternativ medisin, men akademikere vil nok si at man forsøker å dra frem aksje- eller rentefond som er blandet ut med 1 million deler vann. I denne delen av fondsbransjen må man være nøye med å forstå hva forvalterne søker å gjøre, og om de er gode til å gjøre det. Det er mye sjargong og det er fort gjort å gå seg helt bort.

Det er også slik at alternative fond gjerne har hatt ganske dårlig avkastning i det siste, og årsaken til det kan være flersidig (korrelerte markeder, lav rente, QE også videre), i tillegg til relativt sett svake resultater ser vi også at investorer bruker disse fondene dårlig. De kjøper og selger rett og slett fondene på feil tidspunkt. Dermed, tilbake til mitt tidligere punkt, sjekk nøye hva forvalterne forsøker å gjøre. Dersom man ikke forstår, foreslår jeg at man avstår, det er mye som kan gå galt.

150/50, absolutt avkastning, markedsnøytrale fond

Det er for mye sjargong til at vi kan gå inn på alle, men jeg tenkte vi kunne ha det litt gøy med noen av dem.

Portabel alfa

Det begynner å bli lenge siden jeg har hørt uttrykket, kanskje man fant ut at alfa (meravkastningen justert for risiko) kan være både null, negativ i tillegg til positiv. Prinsippet er at man sikrer bort markedsrisikoen (eksempelvis ved å låneselge ‘markedet’), mens man sitter igjen med de aktive veddemålene. Netto markedseksponering er omtrentlig null. Portabel alfa er en variant av markedsnøytrale fond.

Markedsnøytrale fond

Fondene har da en long side og en short side, som utligner hverandre. Netto markedsposisjon er omtrentlig null. I mange tilfeller kan det være en liten netto long siden det kan være ugunstig å ha en langsiktig short-posisjon i for eksempel aksjemarkedet. Markedsnøytrale fond kan enten shorte hele markedet man opererer i (portabel alfa), eller man kan ta aktive veddemål på både long- og short- delen.

Absoluttavkastning

I likhet med portabel alfa, har det blitt litt stillere rundt markedsføring av «absoluttavkastning», selv om det finnes minst 5-600 fond på Morningstar.no som kaller seg det (av nesten 16 000). Poenget her er at man søker å oppnå positiv avkastning i så mange markedsforhold som mulig. Finanskrisen ødela riktignok mange gode intensjoner. Siden det er veldig vanskelig å bare kjøpe verdipapirer, må man sikre seg på et eller annet vis. Eller man må ta frem spåkulen og forsøke å innrette fondet etter markedsforholdene.

150/50, 130/30 også videre

Fond som dette har i motsetning til markedsnøytrale fond en tilnærmet 100 netto markedseksponering. Hvordan man fordeler long/shorten vil variere tilsvarende som hos markedsnøytrale og portabel alfa, men hovedtanken er at man skal kunne tjene på sitt markedssyn der men enten er positiv eller negativ.

Global makro

Fondene følger en eller annen strategi for å følge enn eller annen trend for å ta del i en eller annen avkastning, innenfor aksjer, renter, råvarer, valuta også videre.

Hendelsesorienterte fond

Fondene søker å dra nytte av feilprisinger i markedene grunnet hendelser slik som restruktureringer, fusjoner også videre.

Arbitrasje

Fondene forsøker å dra nytte av feilprising av to tilsvarende eller like verdipapirer (notert på forskjellige markedsplasser e.l.). Verdipapirene kan bevege seg forskjellig, så kan det være betydelig eksponeringsrisiko, og forvalter bør ha en formening om hvorfor kursene skal konvergere på sikt.

Systematisk futures

Futures er en derivatkontrakt hvor man får eksponering fra i dag av, men man eier i realiteten ikke underliggende verdipapir (futures blir som regel oppgjort via kontantoppgjør, mens forwards ofte er OTC (unotert - over the counter) og kan resultere i at man får underliggende når kontrakten utløper). Man kan ha slike kontrakter på mange forskjellige underliggende og man kan være på kjøper- eller selgersiden. Fond som kjøper og selger utelukkende futures basert på bestemte regler samles ofte under «systematisk futures».

Multistrategi

Hvis du føler at disse strategiene glir inn i hverandre, så har du helt rett. Og for å forsikre seg om at de gjør det har du også fond som blander alle konseptene i en stor gryte under betegnelsen multi-strategi. Har du i tillegg satt tennene i en «fond i fond» multi-strategi er du i det minste garantert mange lag med kostnader.

Gearing

Dersom du fortsatt ikke er fornøyd, kan man sikkert fortsatt få et gearet fond av fond multistrategi-fond. Siden fond i fond forvalteren sikkert har like stor gjennomlysning som deg, så har personen sikkert korrelerte investeringer, så den dagen alt går rett ned er forvalterne i flere lag mette og du blir blakk. Ikke for å være kynisk, men det finnes eksempler under finanskrisen hvor et gearet multistrategi fond av hedgefond fikk store problemer og ble avviklet (ekstern lenke). Da har hedgen feilet og man kan lure på hvorfor man vil belåne slike fond.

Caveant Emptor – kjøper vis forsiktighet

 

Det kreves mye større kunnskap om alternative fond før man kjøper dem enn ‘rett frem’ fond som aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. Blant annet er investeringsstrategiene mer komplekse, og kostnadene likeså. Videre ønsker ikke forvalterne å vise fram sine hemmelige ingredienser til enhver, slik at det er vanskeligere å få innsikt i hva som driver avkastningen. Det medfører at investorer bruker fondene dårlig og går glipp av en stor del av avkastningspotensialet i dårlig timing.

Ønsker du å investere, sørg i det minste for at fondet er av en mild variant som overholder UCITS-reglene (se fliken «Forvaltning» på Morningstar.no). UCITS setter mange krav som er ment til å beskytte deg som investor. Men man kan fortsatt tape mye i et UCITS-fond, men i det minste så har man standarder som må opprettholdes, godkjenninger som skal på plass, penger som står på uavhengig depotkonto også videre. Finanskrisen har nok fortsatt satt sine spor blant dem som investerer i alternative fond, og mange krever nok mer av forvalteren, men gitt alt som gikk ad undas (ekstern lenke). Sørg for at også du spør vanskelige spørsmål, det er din risiko når du investerer. 

Og til slutt – igjen – hvis du selv ikke forstår hva slags type fondsprodukt som blir presentert for deg, så skal du ikke plassere pengene der. Da finnes det nok av andre alternativer.

 

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.