Rentene rundt om i verden er rekordlave. Jeg skrev forrige uke om at boligprisene hadde økt betraktelig siden 70-tallet. Men realiteten er at også renteavkastningen har vært svært høy i denne perioden, og det har med rentenivået som var på den tiden. Vi har hatt et 30-40 års rally i rentemarkedene. Det høres kanskje ut som en floskel når man til stadighet nevner at rentenivået ikke kan gå særlig lavere, også hører man samtidig at investorer nå tar til takke med negativ forventet avkastning på 10 års tyske statsobligasjoner. Norske statsobligasjoner får man imidlertid fortsatt 1,1 % rente på ifølge Norges Bank. Utfordringen nå fremover blir for mange å få spart opp nok til å nå sine mål. I tillegg blir det åpenbart at hvis man har behov for avkastning for å komme i mål, er man nødt til å ta noen former for risiko.
Risikoen for å komme til kort
Lave renter skaper press på mange aktører, blant annet livselskaper og ytelsesbaserte ordninger. Det har dermed blitt et skifte mot at risikoen flyttes, nettopp til deg gjennom innskuddsordninger. Er man ung bør man sørge for tilstrekkelig risikotagning på innskuddsdelen. Er man i 30-årene er det fortsatt flere tiår med sparing og avkastning som skal opparbeides. I tillegg er det slik at man har en høyere risikokapasitet her, siden folketrygden står for stordelen av utbetalingene i fremtiden. Det kan for øvrig være en risikofaktor i seg selv, men uansett, må man ta beslutninger innenfor dagens system.
Samtykke til informasjonskapsler