Vær tålmodig med aktive forvaltere

Aktive forvaltere vil ha perioder hvor det er vanskelig for dem å gi meravkastning. 

Thomas Furuseth 03.11.2014 | 10.16
Facebook Twitter LinkedIn

Det er viktig at investorer forstår forvalterne de investerer med, fordi det er statistisk sett bortimot umulig at en forvalter klarer å skape meravkastning år inn og år ut. Også investeringsfilosofier kan gå i popularitetsbølger, og da vil det være dumt å kaste ut et fond med dyktige forvaltere hvor strategien i en periode ikke har fungert.

Skagen har, med rette, blitt svært populære i Norge og internasjonalt. Skagen Global og spesielt Skagen Kon-Tiki har hatt avkastning i verdensklasse i en rekke år. Kon-Tiki har kun ett kalenderår (2012), samt hittil i år (30. september 2014) at forvalterne ligger langt bak referanseindeks i fondets historie. For Skagen Global er situasjonen litt annerledes, hvor fondets vekstmarkedstilt har slått negativt ut i visse år. Videre har ikke verdi-orienterte aksjer hatt like stor medvind etter finanskrisen, som tidlig på 2000-tallet.

På grafene nedenfor benyttes tre indekser fra MSCI, den verdiorienterte indeksen i grønt, mens blå er den ordinære og mest brukte referanseindeksen, mens den oransje er en vekstorientert indeks.

MSCI Verden Verdi, vekst og ordinær

Kilde: Morningstar Direct og MSCI

Som man ser ovenfor så hadde verdi-stilen en stor fordel etter at dotcom-boblen brast og frem til begynnelsen av finanskrisen. Mens fra 2007 og frem til i dag så er det derimot vekst-aksjer som har vært i vinden. 

MSCI Verden verdi, vekst 2007-2014

For investorer i både Skagens og andre fond, så kan det være en god øvelse å gjøre vurderinger av når strategien (verdi/vekst etc) er ute av favør og når man bør legge dårlig avkastning på skuldrene til forvalterne. Man bør uansett ikke forvente meravkastning år inn og år ut, man må gi aktive forvaltere rom til å forvalte i forhold til den strategien du investerte i fondet på.

Når sier man stopp?

Selv om en gir en aktiv forvalter rom til å utøve sin profesjon, bør man ikke gi blankofullmakt. På ett eller annet tidspunkt bør man ta pengene og gå. Det kan være at en forvalter endrer mandat og filosofi som ikke passer med din egen, eller at forvalteren skiftes og at du ikke har tiltro til den nye forvalteren. Om forvalteren har ett dårlig år bør ikke være en grunn til å endre tiltroen til fondet, dersom det da ikke endrer hele premissene for investeringen. Et eksempel på det er om man kjøpte et sikkert rentefond, som plutselig viste seg ikke å være så sikkert. Hva om fondet har 5-6-7 år med dårlige resultater?

Svaret vil jeg si avhenger av dine antagelser på om det er stilen som er ute av favør, om det er forvalterens skyld, eller en kombinasjon. Et tegn på at det er stilen som er ute av favør kan være å lete opp andre fond med tilsvarende egenskaper. Dersom de også har gjort det dårlig tyder det på at stilarten for tiden er upopulær. Dersom disse konkurrentene har gjort det vesentlig bedre så kan det tyde på at det er forvalteren som er problemet. Hva du bør gjøre avhenger da av konklusjonen, er det en stilart du kan stå inne for og som er upopulær? Behold fondet. Er det forvalter som er problemet? Kvitt deg med fondet.

Fondets egenskaper endrer seg gradvis

En av de krypende endringene som kommer, er forvaltningskapitalen. Det gjelder spesielt for populære fond som tiltrekker seg kapital som akkumuleres over årene. På ett eller annet tidspunkt, avhengig av forvalterstrategi, størrelse på univers også videre, kan fondet størrelse gjøre det vanskeligere for forvalter å gjenskape den tidlige suksessen. Det kan gi seg utslag i at forvalter fortsatt gir god avkastning, men kanskje noe mindre spektakulær. I visse tilfeller har den totale forvaltningskapitalen i fondet blitt så stor at det tvinger forvalter til å gjøre visse grep, for eksempel kjøpe større selskaper med høyere likviditet, eller holde på posisjonene lenger. Utfordringen her er at det ikke er entydig når man passerer en grense. For eksempel kan et global-fond bli mye større uten problemer en ett fond som investerer i norske småselskaper. I tillegg kan det være forvaltere og strategier som klarer seg godt med mye penger til forvaltning og lav likviditet. Likevel er det gjerne slik at meravkastningen avtar etter hvert som fondet eldes og blir større. 

Facebook Twitter LinkedIn

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
SKAGEN Global A3 746,95 NOK0,34Rating
SKAGEN Kon-Tiki A1 202,18 NOK0,10Rating

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer