Høy aksjeverdsettelse og lave renter

Rentenivået er på vei opp i mange land, men overordnet er det vanskelig å få høy avkastning uten å ta på seg risiko.

Thomas Furuseth 05.06.2018 | 15:14

I disse dager er det mange som roper ulv, og muligens med rette. Vi har hatt noen ekstrembegivenheter allerede i år blant annet kollapsen i XIV (short VIX, en volatilitetsindeks). Og nå er det utfordringer i flere enkeltmarkeder, blant annet uro i Italienske obligasjoner som følge av politisk støy og populistisk valgskred, og i Tyrkia som følge av vanstyrt pengepolitikk som gjorde at sentralbanken nylig økte repo-raten fra 8 % til 16,5 % fra 1. juni.

En del av utfordringene for enkelte av vekstmarkedene er styrket amerikansk dollar. Du ser også nedenfor gjennom prisingen av utvalgte indekser, at vekstmarkedene har en lavere P/E enn utviklede markeder. Man bør riktignok være litt forsiktig med å ekstrapolere for mye av små biter av eksempler som ovenfor, fordi vi bør holde veldiversifiserte beholdninger og derfor bør eksponeringen mot enkeltland/regioner være håndterbart.

Men ikke desto mindre er det verdt å ta en tur inn i verdsettelse av ulike aktivaklasser og verdipapirer.

Historisk PE Morningstar indekser

P/E eller pris delt på fortjeneste er et mye brukt måltall. Morningstar bruker den inverterte (E/P) før vi aggregerer slik at man unngår at enkelte ekstremverdier får for stor effekt på totalverdien. Det er verdt å merke seg at det er mye rart som kan gjemme seg i ‘E’ en, siden dette er et regnskapstall. Dette er også forventningsverdier av fortjeneste, så det er underliggende usikkerhet i tallet. Prisen per aksje er derimot godt kjent.

Historisk PB Morningstar indekser

Tilsvarende graf for bokførte verdier, igjen så er dette regnskapsverdier som endres gjennom ulike forhold som nyinvesteringer, eller avskrivninger. Nå er det ikke slik at alle selskaper har like stor bokverdi, eksempelvis vil en programvare-relaterte selskapet ha lett balanse sammenlignet med selskaper som trenger mye stål, betong og bygninger.

Morningstars aksjeanalytiker er en annen temperaturmåling på verdsettelsen. De dekker omtrent 1500 selskaper globalt, i tillegg har Morningstar en egen maskinlæringsprosess som etterligner analytikere av kjøtt og blod.

Morningstar pris til virkelig verdi Morningstar Global indeks

Tallene ovenfor er en hybrid av analytikere og den kvantitative modellen. I starten dekkes under 50 % av markedsverdien, mens på slutten omtrent 99,9 % (slik blir det når man legger til en kvantitativ modell, disse kan skaleres effektivt). En pris / markedsverdi på 1 betyr at markedet er ‘riktig’ priset. Riktig priset betyr at man kan forvente å få analytikers diskonteringsrente som avkastning, hvis analytikerne er for optimistiske vil jo det gjøre at forventet avkastning blir lavere, og hvis de er pessimistiske så blir det motsatt. Generelt sett er Morningstars aksjeanalytikere relativt konservative i deres anslag, etter mitt subjektive skjønn.

Renteavkastning

Her går jeg over til å bruke fond, fordi renteindeksene i Norge er enten nystartede eller inneholder ingen kredittrisiko. Jeg valgte å bruke utvalgte fond fra årets renteforvaltningshus i Morningstar Fund Awards og viser nedenfor en graf med effektiv rente eller ‘yield to maturity’. Økt rente betyr fallende obligasjonskurser, ergo negativ avkastning. Riktignok er effektiv rente en god måte å estimere hva man kan oppnå innenfor rentemarkedet med dagens prising. Det er magre greier, hvis man ser bort i fra høyrente ‘high yield’. Samtidig bør man være oppmerksom på at risikoen i high yield er vesentlig høyere og her er også realisert avkastning mye mer usikker, fordi man kan få uventet høyere andel konkurser i perioder med stress i markedet. Rentefond skal være en sikkerhetsventil i porteføljen, så dersom du vil ha høyrentefond, sørg i det minste for at du tar av aksjeandelen for å være sikker på at du håndterer svingningene.

 

Effektiv rente i utvalgte rentefond

Porteføljehensyn

Man bør være forsiktig med å være for taktisk i markedet, det er utrygg grunn dersom man begynner med hyppige og store forandringer i porteføljen. Mest sannsynlig vil du hoppe rundt av alle triggere og markedsreaksjoner som er for det meste støy.

Når det er sagt så kan det være lurt for de som forvalter porteføljen selv, å periodevis gå gjennom beholdningene og rebalansere. Rebalansere betyr at man tar penger fra det som har gått bra og putter dem i de områdene som har gått dårlig. Dette gjelder spesielt når det begynner å bli kort tid igjen til man skal ta ut pengene. Det verste du kan gjøre er å komme fullastet i aksjer og få en knekk i aksjemarkedet rett før du trenger pengene.

For de som har lang tid igjen i aksjemarkedet, er dette et godt sted å være. Over lengre perioder, over 20 år, så bør porteføljen være aksjetung.

Det kan hjelpe om man deler opp porteføljen, om ikke fysisk, så i alle fall i regnearket, i ulike deler hvor man splitter behovet for kapital over ulike tidsperioder, 0 – 3 år, 3-7 år, og over 7 år. Disse komponentene bør settes sammen på ulikt sett. Den korte horisonten bør være i sikre verdipapirer (bankkonto o.l.), mens man kan gradvis ta opp aksjerisikoen desto lenger ut man kommer.

Med denne tankegangen får man en automatisk rebalansering etter hvert som man flytter pengene mentalt fra lang til kortere horisont.

Uansett hvordan man legger opp sparingen, hvis man ikke klarer å holde ut når det neste virkelige smellet kommer, så bør man allerede i dag endre sparingen. Man må sikre eiendelene før stormen, når den er her kan det være for sent.  

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.