Hvordan handle børsfond (ETF)?

Børsfond (ETF) handles akkurat som en aksje på en børs, dette og flere av momentene nedenfor bør du tenke over før du plasserer en ordre.

Morningstar analytikere, 05.03.2012 | 9.32
Facebook Twitter LinkedIn

Børshandlede fond er strukturert ganske likt som verdipapirfond, de holder en kurv med verdipapirer som investorer eier sin respektive andel av. Når det kommer til kjøp og salg av andelene, så er strategiene ofte likere aksjer.

Til forskjell fra vanlige fond, har børsfond likviditet gjennom dagen, slik at prisen til børsfondet kan avvike fra nettoandelsverdi (NAV) gjennom dagen. Til forskjell fra aksjer har børsfond en sekundær kilde til likviditet, meglere/institusjoner som har lov til å bytte til seg den underliggende eksponeringen mot andeler fra forvalter. Denne evnen gjør at fondene øker og reduserer sin forvaltningskapital, og dermed reduseres påvirkningen av store ordre. I tillegg betyr det at likviditeten til syvende og sist avhengig av hvilke beholdninger som finnes i børsfondet. Desto mindre likvide plasseringer, desto mindre likvid vil børsfondet sannsynligvis være.

Det er også viktig å huske på at kjøp og salg av børsfond koster penger, akkurat som aksjetransaksjoner koster penger. Meglerhonorarer kan akkumuleres raskt, spesielt hvis du har en konto som er dyr i drift.

Med dette i mente, så har vi noen generelle råd som kan hjelpe deg å få noe bedre avkastning. Mindre erfarne investorer anbefales å søke råd hos deres megler og/eller finansielle rådgiver.

1. Unngå å legge inn ordre i nærheten av åpning og stengning av markedet
På morgenen kan børsfondkursene justeres i forhold til differansen (premie eller rabatt) mellom forrige dags stengningskurs og NAV. Dette kan resultere i børsfond-kurser som beveger seg i motsatt retning av deres underliggende beholdninger. Disse forskjellene kan vedvare noe og kan være større for fond som inneholder verdipapirer fra børser i andre tidssoner.
Når man nærmer seg stengning av børsen, begynner ’market maker’ ofte å ta ned posisjoner og sikre deres ”bok” (spesielt for fond som følger børser fra andre tidssoner). Disse faktorene øker børsfondets svingninger (volatilitet) noe som igjen kan føre til raske prisendringer og større spread (forskjell mellom kjøper og selgerkurs). En god praksis er å unngå å handle de første og siste 30 minuttene av dagen.

2. Vær forsiktig i volatile markeder
I markeder med høy volatilitet kan kursen på underliggende bevege seg bort i fra kjøp-/salgskursen.  I tillegg kan kjøper og selgerkurs bevege seg fra hverandre.

3. Bruk ’limit ordre’ for beste utførelse
Når det er stor forskjell mellom kjøper og selger, kan en limit-ordre, samt vente til markedet kommer til deg, hjelpe deg til å begrense markedspåvirkning.

Markedsordre, som gir deg best mulige kurs i øyeblikket, er helt ok for børsfond som har små avvik mellom kjøper og selger, samt god likviditet i forhold til din ordrestørrelse. Risikoen ved limit ordre er at orderen ikke blir plassert i markedet og at du mister bevegelsen i børsfondet.

4. Velg børsfond med god likviditet
Når det er mulig, velg fond som har lavt avvik mellom kjøper og selger, samt godt ordrevolum. Selv om høyt volum ikke nødvendigvis overføres til god likviditet, impliserer det at en limitordre med midtkurs (mellom kjøper og selger) burde gjennomføres relativt raskt så fremt din ordremengde er kurant. Større ordre, som gjerne blir mer påvirket av markedspåvirkning, gavnes generellt av fra ’market makers’ evne til å holde prisene nær NAV og gjennomføre større blokkhandler.

5. Handle mens underliggende marked er åpent
Hvis du handler i børsfond som holder utenlandske verdipapirer, slik som Amerikanske, eller vekstmarkeder, burde du vurdere å investere kun når markedet er åpent, hvis mulig. Ved å begrense dine handler til åpningstidene til underliggende, betaler du sannsynligvis mindre for usikkerheten.

6. Vurder stop-loss ordre
En stop-loss er en automatisk salgsordre som blir trigget av fall i prisen til verdipapiret. Den vanligste stop-loss orderen er å sette en spesifikk pris, som tillater deg å begrense tap. En annen type stop-loss er ’trailing stop-loss’, som hever stop-loss nivået etterhvert som prisen stiger. På den måten kan vinnerne gå videre, mens du sikrer din nedside (eller eventuell gevinst).

En vanlig risiko ved denne strategien er at børsfondets kursbevegelser kan utløse salgsordre, for deretter å stige i verdi. Dermed mister man hele oppturen. Derfor er stop-loss mer kunst enn vitenskap. Setter du for sterke begrensninger risikerer du at du selger posisjonen for tidlig, for vide rammer kan medføre større tap enn tiltenkt. Generellt er stop-loss mer egnet for posisjoner som holdes over korte perioder, og ikke langsiktig sparing.

7. Hold øye med transaksjonskonstnader
En av de letteste måtene å gi bort pengene dine på er å betale høye transaksjonskostnader (meglerhonorar). Vurder hvor mye du betaler for hvert ledd i transaksjonen – kostnaden for hele transaksjonsrunden er det som gjelder. Disse kostnadene er spesielt viktig hvis du handler ofte og handler med små beløp. Hvis det er tilfellet, kan tradisjonelle indeksfond være bedre egnet. Meglerhonorarer varierer fra megler til megler, kontoens størrelse, servicenivå, handelsfrekvens også videre.

8. Vær forsiktig med belånte børsfond
Disse produktene har vektstang på prisbevegelsene, noe som gjør utførelsen av handler enda mer viktig. Siden de er designet til å følge daglige bevegelser til en indeks eller tilsvarende, vil de avvike fra sin referanse hvis du holder dem over lengre perioder. Hvis du ønsker å opprettholde din eksponering må du rebalansere ofte, noe som er kostbart.

9. Undersøk antall ’market makers’
’Market makers’ hjelper til med å holde likviditet i børsfondet og holder spread i nærheten av NAV, så flere er generelt sett bedre. For å finne ut hvem som er market maker, må du enten se på tilbyderens webside eller følg meglerID (hvis du får level-two informasjon).

10. Vær forsiktig i instrumenter som er nær utbyttedato
Hvis fondet handles i et marked som deler ut gevinst eller aksjeutbytte, bør du være forsiktig rundt disse utbetalingsdatoene. Spesielt i USA kan visse belånte børsfond oppnå store negative skattekonsekvenser i sjeldne tilfeller. I Norge er riktignok situasjonen noe annerledes, men sørg for å finne ut skatteregimet i markedet du handler børsfond i. I visse land, som USA, har ’withholding’ skatt, som kan være substansiell og som du kanskje ikke får fullt fradrag for i Norge.

Skrevet av Morningstars analytikere i Canada, noe omskrevet.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

 

© Copyright 2022 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings