I USA kan vi lese om tidligere toppledere som blir dømt til fengsel i både 10 og 15 år for å ha missledet aksjonærene i selskapene sine. Også i Norge er karene fra Finance Credit saken dømt til flere års fengsel. Samtidig har Corporate governance (betyr god eierstyring og ledelse) kommet mer i fokus.
Finance Credit skandalen er den mest kjente i Norge, Sponsorservice saken, som verserer i retten i disse dag
er er en annen sak som har ført til at både aksjonærer og kreditorer har tapt masse penger.
De siste dagene har vi kunnet lese om en norsk professor i USA som har sett på de opsjonsavtalene som amerikanske sjefer har bevilget seg selv. Her kan se det ut som ledelsen har tilbakedatert innløsningskursen på opsjonen slik at den er lavest mulig og de selv får en størst mulig gevinst.
Lite miljø
Det naturlige spørsmålet å stille seg blir da om vi kan forvente flere skandaler slik som Finance Credit og Sponsorservice, eller om det blir gjort nok for å unngå dette. Mange vil si at vi ikke bør forvente noe slikt fordi det norske næringslivet er så gjennomsiktig at slikt ikke vil kunne skje. Men det sa man før Finance Credit også, allikevel skjedde det.
En dårlig og uredelig ledelse kan få store negative konsekvenser for de sparepengene man velger å sette i aksjemarkedet, derfor er det viktig at man ved signaler om at ledelsen ikke følger god skikk og bruk gjør sin stemme hørt, ofte da gjennom å være tilstede på selskapets generalforsamling.
Hva blir gjort?
For å oppnå en god corporate governance så er det noen punkter det er viktig å ha fokus på. I forretningsmiljøet må det være en åpen og god kommunikasjon mellom partene, også i forhold til lover og regler. Samtidig er det viktig at både intern- og eksternrevisjon fungerer slik at forhold som ligger på kanten av lovverket blir plukket opp og stoppet før det blir iverksatt.
Vi vet fra tidligere (Finance Credit, Sponsorservice) at den eksterne revisjonen ikke alltid fungerer, derfor er det viktig å ha folk i internrevisjonen som kan stå imot ledelsen når denne beveger seg i gråsonen. Smøreskandalen i Statoil som førte til at tidligere konsernsjef Olav Fjell måtte gå er et eksempel på at intern revisjonen fungerer. Samtidig er det viktig at finansmiljøet stiller kritiske spørsmål til ledelsen.
For at en god corporate governance filosofi skal gjennomsyre bedriften er det viktig at ledelsen bruker enhver anledning til å vektlegge dette. Snarveier må ikke under noen omstendigheter bli godtatt, bruk av snarveier for å oppnå resultater er ikke god corporate governance! Derfor er det viktig at ledelsen går foran med et godt eksempel. Bedriftens visjon og strategi bør gjenspeile fokuset bedriften har på corporate governance.
God corporate governance betyr i all sin enkelhet at selskapet opptrer redelig i alle sammenhenger, ikke misbruker sin markedsposisjon, ikke tolererer misligheter og opptrer ansvarlig. Corporate governance må også være en prosess som går hele tiden og som blir oppdatert etter hvert som selskapet og verden forøvrig forandrer seg.
Norge har lenge ligget etter andre land i fokuset på corporate governance, men i desember 2004 ble et sett regler etablert, regler som man forventer nå skal være innlemmet i norsk praksis. Denne praksisen består av 14 anbefalinger om hvordan selskapene skal opptre i markedet.
Det gjenstår å se om disse anbefalingene fører til at vi er kvitt saker som Finance Credit og Sponsorservice. For oss som investorer er det å håpe på at norske og internasjonale selskaper opptrer i henhold til god corporate governance fremover, slik at vi ikke trenger å bekymre oss over at noen blir urettmessig begunstiget.
