Gode finansielle beslutninger strekker seg langt utover hvor og hvordan du investerer. En rekke viktige og komplekse avgjørelser må tas før du kjøper en aksje, obligasjon eller annen form for investering. Før du gjør det, spør deg selv disse 7 spørsmålene for å forstå om du er i ferd med å ta en god økonomisk beslutning.
Spørsmål 1: Hvorfor investere i det hele tatt?
Før du investerer, er det viktig å passe på at pengene dine brukes på best mulig måte for å hjelpe deg med å nå dine mål. For eksempel før du investerer, og avhengig av dine egne personlige forhold, kan det være fornuftig å betale ned eksisterende gjeld, spesielt gjeld med høy rente som kredittkort, samt å ha en buffer til uforutsette kostnader, eller kjøpe forsikring, i stedet for å investere i aksje- eller obligasjonsmarkedet.
“Å sikre at dette spørsmålet er blitt tilstrekkelig besvart, burde gi en investor en viss trygghet om at investering er fornuftig for deres situasjon, og at de kan utvikle en målbasert finansiell plan”, sier Paul Kaplan, director of research i Morningstar.
Spørsmål 2: Hva er et passende risikonivå?
Å lage en portefølje som er i samsvar med din evne som investor til å ta risiko er en komplisert øvelse. Det er viktig å ikke bare vurdere risikopreferanser (dvs. hvordan jeg vil føle meg eller reagere basert på markedshendelser), men også ting som risikokapasitet (dvs. hvor stor risiko bør jeg ta gitt mine ressurser og økonomiske situasjon) og hvordan jeg reagerer på faktiske markedshendelser.
Uansett tilnærming er det imidlertid en veldig viktig del av porteføljeprosessen å sikre at porteføljen er i samsvar med investorens risikovilje”, sier Kaplan.
Spørsmål 3: Hvordan påvirkes porteføljen av viktigheten av målene dine?
Folk investerer generelt for å finansiere et bestemt formål, for eksempel pensjonsutbetalinger. Derfor er det viktig å forstå hvordan risikoen forbundet med selve målet skal påvirke porteføljen og inkludere dem i porteføljeoptimaliseringen.
Spørsmål 4: Hvilken type investering gir mest mening?
Ulike investeringer har forskjellige skatteeffekter og avgifter. Derfor kan en forståelse av hvordan skatter og avgifter vil påvirke investeringene øke investorens effektive avkastning. Hvis for eksempel en forvalter tar et gebyr på 1% av forvaltningskapitalen og produserer en alfa på 2%, har investoren en samlet bruttogevinst på 1%.
Begrepet ”alfa” identifiserer hvordan en fondsforvalter kan kombinere verdipapirer i en portefølje som gir en risikojustert meravkastning til investorer i forhold til en passende referanseindeks.
Spørsmål 5: Hvilke aktiva klasser bør du vurdere?
Etter å ha bestemt riktig risikonivå, må en investor bestemme seg for hvordan en portefølje skal konstrueres. “For eksempel, hvis investoren ønsker å ha en aksjeandel på 60% av eiendelene, må de bestemme hvordan de skal investere i aksjer (dvs. for et gitt risikonivå)”, forklarer Kaplan. “Investoren kan velge å investere alt i innenlandske aksjer i store selskaper eller opprette en mer effektiv portefølje ved å vurdere flere aktivaklasser som for eksempel innenlandske små selskaper, internasjonale aksjer, fremvoksende markeder osv.”.
Spørsmål 6: Hvilke investeringer bør du velge?
Når målene for aktivaklassene er besluttet, er neste trinn at du bestemmer hvilke investeringer du skal velge. Det er en rekke potensielle investeringer å velge mellom, for eksempel verdipapirfond, ETF’er, etc., samt investeringsstrategier (f.eks. aktiv eller passiv). Gitt den relative vanskeligheten med å konsekvent velge fond som har en bedre risikojustert avkastning enn sammenlignbare fond, bør investorer fokusere på avgiftene og ha et velprøvd system når de velger aktive forvaltere.
Spørsmål 7: Når bør man ta en gjennomgang av porteføljen?
Periodisk gjennomgang av porteføljen er et viktig aspekt ved implementeringen for å sikre at investeringene holder seg i tråd med investorens underliggende mål. ”Som et minimum, forutsatt at investorens mål ikke er endret, bør porteføljen rebalanseres i hvert fall årlig,” sier Kaplan.
