Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Sbanken kutter kostnadene, setter press på Nordnet

DNB var først ute og satte ned distribusjonskostnaden for utvalgte interne fond. Investorene måtte derimot aktivt endre til dette nye fondet og den nye kostnaden var mer kompleks.

Thomas Furuseth 23.08.2019 | 11:13

Sbanken kutter distribusjonskostnadene

Når en produsent (fondsselskap) selger/distribuerer sitt fond gjennom en tredjepart, eksempelvis Sbanken, så får Sbanken en bit av den årlige forvaltningskostanden i fondet. Eksempelvis om et fond har en årlig forvaltningsavgift på 1% så får Sbanken 0,3% og fondsselskapet får 0,7%. Det er denne distribusjonskostnaden som Sbanken nå harmoniserer. Før var disse kostnadene bestemt individuelt per fond, nå må det betales enten 0,06% eller 0,3 % per år dersom man kjøper fond uten rådgiver. Gjennom en rådgiver betaler man 0,4 %.

Sbanken reduserer i de fleste tilfellene distribusjonskostnadene og samordner kostnadene slik at Sbankens kunder kommer til å betale like mye i distribusjon uavhengig av om man velger fond X eller fond Y, gitt at det er likeverdige alternativer. Siden indeksfond har lavere distribusjonskostnad blir dermed indeksfond muligens subsidiert av de aktive fondene, samtidig som differansen mellom gammel og ny modell blir mindre enn hva som er tilfellet for de aktive fondene.

Hvor store er priskuttene egentlig?

Sbankens priskutt på fond

I noen tilfeller blir faktisk totalkostnaden for fondene høyere. Det ble nok «glemt» i gladsaken, og i noen tilfeller blir prisen uendret. Det er godt mulig det er en feil i prislisten fordi Carnegie WorldWide Medical går fra 1,7 % p.a. i løpende kostnader til 2 % p.a., for eksempel, se denne listen fra Sbanken for detaljer. I majoriteten av tilfellene er det faktisk betydelige priskutt for investorene, og tendensen er at de dyreste fondene får de største kuttene. Hvis man har investert i Alfred Berg Gambak C, så vil man oppleve 25 % priskutt. Det betyr 500 kroner ekstra til deg for hver 100 000 kroner du har investert i fondet per år. Størst ser forskjellen ut til å være i Alfred Berg Ryssland, hvor man vil spare 38 % av kostnaden fremover. Eller 950 kroner per 100 000 kroner investert per år. Kostnaden går dermed fra 2,5 % til 1,55 %.

Sbanken strammer til konkurransen

Selv om DNB kan sies å starte snøballeffekten, så tar Sbanken endringene et viktig steg videre. For mens DNBs endringer var begrenset til en liten del av universet, har Sbanken tatt affære og gjør endringer på hele deres forretningsmodell rundt distribusjon av fond. Det betyr at alle kunder får billigere opplevelse fra dag en. Slik jeg tolker denne utviklingen i markedet, legger Sbanken nå et betydelig sterkere press på konkurrenter, slik som Nordnet, enn det DNB gjorde. Nå kan man bare ved å flytte hele sin ASK-konto fra Nordnet til Sbanken spare et betydelig beløp per år hvis man investerer i aktive aksjefond og fortsatt ha den samme porteføljen. Har du derimot et prisbevisst sparemønster hos din nåværende distributør er besparelsene mest sannsynlig begrenset.

Neste trinn – rene andelsklasser

Sbanken skal fortsatt motta returprovisjon, men de skal distribuere dette videre til deg enten i form av bankinnskudd eller nye andeler. Deretter skal det, slik jeg forstår situasjonen, samtidig trekkes beløpet som skyldes til Sbanken. Distribusjonen er ikke gratis, og det kommer den ikke til å bli heller.

Det er med andre ord fortsatt pengestrømmer som går mellom forvalter, distributør og til deg. Det er unødvendig mange steg, men det kan kanskje oppleves enklere å forholde seg til enn alternativet som er at man har såkalte «rene» andelsklasser hvor det ikke går noen penger mellom forvalter og distributør i det hele tatt. Under denne modellen må distributør belaste sine kunder direkte. Utfordringen for Sbanken, og andre distributører, er nok at utvalget av rene klasser kan være begrenset. Det andre er at det kan ha en skattekonsekvens å bytte andelsklasse.

Nå blir det slik at du som investor hos Sbanken vil ha høyere avkastning enn det som står på fondskortene på våre nettsider og sannsynligvis hos Sbanken også. Det er jo en hyggelig overraskelse for så vidt.

Alternativet betyr at man har lavere avkastning enn det som er oppgitt hos oss på grunn av ekstrakostnader som ikke er inkludert i NAV-kursene.

Det er mulig å justere avkastningen både i den ene og i den andre retningen, men det er ikke noe som er vanlig praksis i dag. Vi, og alle andre, bruker NAV-kursen som basis for avkastningskalkulasjon og alle derivater av dette.

Fremtiden

Jeg skrev litt allerede om hypoteser om fremtiden i artikkelen «Hvordan bør vi betale for rådgivning og distribusjon av fond?». Nå som Sbanken har tatt neste skritt ser det ut for meg som vi er på vei mot en provisjonsfri hverdag raskere enn kravene som kommer fra EU og lokalt. Det som sparket i gang ballet var uansett MIFID II, EUs revisjon av lovverket som kalles Verdipapirhandelsloven i Norge.

Lavere marginer vil derimot gjøre at distributørene trenger større volum for å bli lønnsomt, noe som betyr at vi kan få dagligvaretilstander på distribusjonssiden ved at de mindre aktørene slår seg sammen. Det kan i ytterste konsekvens også bety at visse forvaltningsselskaper bare leverer til plattformene og ikke distribuerer til personkundene i det hele tatt. Uavhengig av utvikling, Sbankens trekk er et gode for investorer.

Siste ord er definitivt ikke sagt i denne saken, og det er vel de aktørene som er mest utsatt for konkurranse fra Sbanken som vi vil se svaret fra først. Priskutt er utelukkende et gode for investorer og sparere.

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.