Velkommen til nye morningstar.no! Les mer om endringene og hvordan nye funksjoner hjelper deg til å oppnå investeringssuksess.

Valuta – there and back again

Valuta kan ha stor påvirkning på sluttresultatet, men fondets oppgitte valuta på NAV-kurs trenger ikke å være bestemmende for valutaresultatet.

Thomas Furuseth 24.06.2016 | 15:00

I DN 22.6.2016 var det et par artikler om valuta. Det ene gjaldt et ektepar som dessverre tapte mye penger på valutalån. Av en eller annen grunn synes det som en del investorer har inngått lån i sveitsiske franc (vi hører ikke om de som har skutt inn penger i sveitsiske franc). I denne artikkelen var det et kjøp av eiendom i Frankrike, som ble finansiert gjennom sveitsiske franc. Det er påstand mot påstand mellom rådgiver og kunde, men det later til at lånet ble foreslått av bankens rådgiver.

Umiddelbart tenker jeg at det er risikabelt å kjøpe en eiendom i en valuta, ta opp lån i en annen valuta og ha inntekter i en tredje, og dessverre var det også det.

Utfordringen er at lånets utstående verdi ikke trenger å variere med verken verdien på den kjøpte gjenstanden eller husholdningens inntekt. Når man kjøper seg inn i en eiendom i utlandet, blir man eksponert for valutausikkerhet uansett, både på kjøps- og salgstidspunkt. Og hvis man låner i utenlandsk valuta vil det også kunne merkes godt når det svinger i valutamarkedet, men man har da muligheten til å avhende eiendommen og få verdi som er relatert til eksponert valuta. Eiendomsmarkedet beveger seg jo også, slik at hvis dette faller, så kan man uansett få en svak eller negativ avkastning.

Fond

De samme prinsippene gjelder for så vidt også for fondsinvesteringer. Man kan få fond som er ferdig valutasikret, og det er anbefalt spesielt for rentefond vil jeg si, men de fleste aksjefond er ikke valutasikret. Konsekvensen ved at aksjefond ikke er valutasikret er dog mindre av flere årsaker. For det første er ikke, eller bør i alle fall ikke, fondene blitt fylt opp med belånte penger. Siden vi snakker om investorer som setter inn egenkapital, vil forhåpentligvis investorer kunne ri uroligheter i markedene relativt greit. Man slipper forhåpentligvis å komme i en situasjon hvor man må innløse på verst tenkelige tidspunkt.

Dernest, og dette gjelder spesielt globale fond, så er man eksponert mot flere valutaer, fordi de enkelte aksjene som ligger i porteføljen handles på ulike børser (og da valuta) i verden. Det kan bety at i perioder kan noen svekkes mens andre styrker seg. Så har man også perioder hvor den norske valutaen svekker seg mot de fleste andre store valuta, og siden store valuta også ofte betyr store aksjemarkeder, så vil dette kunne påvirke sluttresultatet.

Fondets verdipapirer prises løpende med NAV-kurser, og disse oppgis gjerne i èn valuta, men det er ikke denne som spiller en rolle, det er valutaen som fondet er eksponert mot. I tillegg, når det kommer til aksjefond, så kan underliggende selskaper også være eksponert mot valuta. Valutaeksponeringen til selskapets inntekter og kostnader trenger ikke å være knyttet til selskapets aksjers handelsplass og valuta.

There and back again

Valuta er litt som historien om Hobbitten som gikk frem og tilbake til «Lonely Mountain», med mange farer underveis. Hvis man går langt tilbake, så har det kommet mange endringer i valutamarkedet. I etterkrigstiden så var det faste bytteforhold, og før-Euro-tiden har det også vært faste bytteforhold (noe som blant annet gav George Soros en legendarisk status, fordi han (og flere andre) spekulerte i at blant annet pundet ikke ville holde verdien mot tyske mark på 90-tallet). La oss se på amerikanske dollar og legge til en trendlinje i grafen. Denne trendlinjen ser ganske flat ut, selv om den er svakt fallende (her vil svakt fallende bety styrking av NOK versus dollar, når grafen stiger svekkes NOK og dollar styrkes). Hvis man grafer andre valuta vil man måtte huske på at det har vært intervensjoner i valutamarkedet. 

NOK vs USD

Kilde: Norges Bank

Hvis man veksler inn sine penger i et fond på toppen når den norske kronen er svak, så kan dette skape en motvind for investeringene dine, og motsatt vil det gi en hyggelig medvind. For eksempel, i perioden mellom slutten av mai 2014 til slutten av mai 2015 gikk KLP Aksjeglobal Indeks 1 A opp 18,82 %, den valutasikrede varianten av fondet (KLP AksjeGlobal II) gikk 4,48 %, mens MSCI World NR gikk i USD opp kun 0,75 % (dollaren styrket seg). 

KLP valutasikret versus ikke-valutasikret

Kilde: Morningstar Direct

Ovenfor ser man differanseavkastningen mellom disse to fondene (grønt = meravkastning til det usikrede fondet), hvor hver søyle er 12 måneders avkastning, og man flytter 12 måneders avkastningen en måned frem for hvert punkt man går fremover.

Hva som lønner seg av valutasikring eller ikke, kommer helt an på hvilken periode man ser på og selvfølgelig hvordan den norske kronen oppfører seg i forhold til andre valuta. Hvis man ser på historikken til MSCI World over ulike horisonter så ser man at slik forholdene er nå, med en svak norske krone i forhold til historikken siste 10 år, så har flertallet av investeringshorisontene gitt meravkastning i norske kroner, men fremtiden er sjelden et speilbilde av historien. Merk at disse indeksene er ikke valutasikret slik som tilfellet ovenfor, det er kun avkastningen sett med øyne til en dollarbasert investor versus en investor basert i norske kroner. 

MSCI World avkastning i valuta

Hvis valutaen styrker seg igjen kan det gi en relativ svekkelse for norske kroner baserte investorer i tiden fremover. Men det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. For rentefond, som skal være en sikker havn i porteføljen, så bør valuta sikres til norske kroner. For aksjefond er jeg dog mer usikker, det er ikke sikkert det er det verste tidspunktet å taktisk valutasikre norske kroner, samtidig er risikonivået i aksjeplasseringer høye nok til at man kan ri ut de verste svingningene. Men det kan komme perioder hvor avkastningen rammes av styrket krone. 

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.