I forslag for statsbudsjettet kom det både et ventet og en uventet endring av skatt på fond. For det første så foreslår regjeringen å senke inntektsskatten til 25 %. Dette får vidtrekkende konsekvenser, noe som også gjør at regjeringen samtidig demmer opp for noe av bortfallet ved å innføre «trinnskatt» for personlige skatteytere. I tillegg skal man i prinsippet betale 25 % av gevinst på rente- og aksjegevinst.
Men, noen i forvaltningen oppfattet at de som får inntekter hovedsakelig fra å være aksjonær fikk et bedre regime enn ansatte i bedrifter. Et annet hovedmoment var selskaper hvor aksjonær og ansatt er en og samme person, så kan det være fristende å ta ut utbytte i stedet for personinntekt. For å utligne dette, så står det, nesten i en fotnote, at «utbytte mv.» skal økes med 15 %. Mer presist står det at «utbytte mv» skal ganges med 1,15. Det betyr at gevinst, etter skjerming fradrag, skattlegges med 25*1,15 = 28,75 %. Fremover varsles dette gradvis økt til 32 % i 2018, mens samtidig skal alminnelig inntekt settes ned til 22 %.
Det er ganske oppsiktsvekkende forskjellsbehandling av aksjonærer kontra alle andre investeringer (eiendom og gjeld). En tilleggsutfordring for både fondsinvestorer og langsiktige aksjonærer er at skatten på sett og vis får tilbakevirkende kraft. Årsaken er at man har opparbeidet seg en utsatt skattefordel. Verdien av skattefordelen vil fremover bare øke dersom skattesatsen øker, det blir mer gunstig å utsette skatten så lenge som mulig. Ta et gitt eksempel, hva om man realiserer gevinst opparbeidet fra 2002 til 2018 i for eksempel Skagen Kon-Tiki, så vil man potensielt måtte skatte 32 % utover skjermingsfradrag. Innlåsningseffekten blir også større når man har opparbeidet seg et stort latent skattekrav over mange år. I tillegg vil man jo ha vært gjennom to skattesystemer med RISK og aksjonærmodellen.
Samtykke til informasjonskapsler