Obligasjoner for nybegynnere

Ditt utlån varer en bestemt periode, helt til obligasjonen utløper, og da blir hovedstolen tilbakebetalt. I mellomtiden kan du forvente inntekt (kupongrente) som følge av renten på lånet. Dermed er det essensielle ved obligasjonsinvestering obligasjonens løpetid, hvor stor renteutbetalingen er, og hvor stor tro du har på at låntaker betaler tilbake det den har lovet.

Grunnet deres rentebetalinger (kan være fast eller flytende rente) og lovnaden om tilbakebetaling av hovedstolen, blir obligasjoner oppfattet som mindre risikable enn aksjer, og de har historisk også gitt lavere avkastning enn aksjer. Hvis du kjøper et obligasjonsfond for å gi porteføljen din stabilitet eller for å generere inntekter, så er du på rett spor. Hvis du derimot tror at du ikke kan tape penger på obligasjoner, så bør du revurdere den tanken.

Obligasjoner og kredittrisiko

En av de viktigste risikoene som investorer treffer i obligasjonsfond er kredittkvalitet. Med kredittkvalitet er et mål på hvor sannsynlig det er at en utsteder klarer å betale det de skylder.

Du kan tenke på det på følgende sett: Hvis en bekjent spør om å låne penger, og du vet at han har problemer med å holde hodet over kredittkortgjelden, så tenker du sikkert «Vil jeg noen gang se noe til den 200-lappen igjen?». Hvis din søster eller bror spør om å låne penger etter å ha glemt lommebok, og du vet at de overholder lovnader, så antar du nok at du får igjen pengene. Den samme dynamikken gjelder for selskaper, investorer låner mer villig ut penger til selskaper som er flinke til å oppfylle sine forpliktelser, enn selskaper som er i trøbbel.

Vurderinger om et selskaps evne til å betale tilbake gjelden blir fremstilt gjennom en kredittrating. Kredittratingselskaper slik som Moody, Standard and Poor og Morningstar følger nøye selskapenes regnskaper for å få en tanke om hvorvidt et selskap har evne til å betale. Morningstar og S&P benytter skala fra AAA til D, hvor AAA er høyeste/beste kredittrating og D dårligst. Moody benytter en litt annen skala, men rammeverket er det samme.

Hvis en obligasjon har AAA rating, har selskapet god odds for å kunne tilbakebetale sin gjeld og gjeldsrenter til obligasjonseier. AAA, AA, A og BBB blir kalt for «Investment Grade», noe som betyr at de er ganske sannsynlig selskapet kan betale tilbake skyldige beløp. Obligasjoner med BB, B, CCC, CC og C kalles ofte for 'søppelobligasjoner', men kan også kalles for høyrisikoobligasjoner, High Yield eller junk bonds. Kjært barn har mange navn. Disse obligasjonene har høyere sannsynlighet for konkurs eller restrukturering av selskapet aktiva i en eller annen form. D, som er den laveste ratingen, gis til selskaper som allerede har brutt sine forpliktelser og er, eller i er i ferd med å gå, konkurs.

Du vil jo helst få igjen pengene dine, slik at desto høyere risiko for konkurs, desto høyere bør insentivene være i form av rente. Derfor har mange High Yield-obligasjoner en rente på mer enn 5 %, mens investment grade ofte gir bare halvparten. Det er derfor en balanseringskunst mellom å få avkastning og ta risiko.

Kredittkvaliteten handler om mer enn bare renten du oppnår. Den kan også påvirke verdien til obligasjonen. Obligasjoner med lav kredittkvalitet faller ofte i verdi når veksten i økonomien snubler, eller når investorer tror at resesjon er på trappene. Resesjon betyr normalt sett lavere lønnsomhet for selskapene og dermed mindre penger til å betale långivere. Hvis en låntakers evne til å betale tilbake ser litt usikker ut i normale markeder vil de bli enda mer suspekte i en resesjon.

Obligasjoner og rente

Den andre hovedformen for risiko som investorer står ovenfor er rente og renteendringer. Verdien av obligasjoner går i motsatt retning av endringer i renten. Når renten faller stiger obligasjonen i verdi. Når renten stiger så faller obligasjonen (gitt fast rente). Det er fordi nye investorer har mulighet til å kjøpe obligasjoner med høyere rente, derfor verdsettes de eksisterende obligasjonene slik at rentenivå blir likt ved at verdien på obligasjonen endres.

For å forstå hvor dramatisk endringene i fondets verdi blir i et miljø med renteendringer, sjekk fondets rentedurasjon. Durasjon måler fondets sensitivitet til renteendringer og inkluderer faktorer som rentebetalinger, og tilbakebetaling av hovedstolen. Hvis et obligasjonsfond har en durasjon på 5 år, kan du forvente et fall på omtrent 5 % hvis rentenivået stiger 1 prosentpoeng og vise versa. Hvis fondet har durasjon på 8 år vil fondet følgelig være mer utsatt for renteendringer.

Obligasjoner og inflasjon

For eiere av nominelle (ikke inflasjonsbeskyttede) obligasjoner, er inflasjon en naturlig utfordring, sammen med økende rentenivå. Hvis en investering gir en fast utbetaling vil inflasjon redusere kjøpekraften til utbetalingen tilsvarende. Med så lav avkastning som det finnes i obligasjonsmarkedet i dag, er det viktig å forstå at en fullinvestering i sikre verdipapirer kan være illusjon om sikkerhet, siden inflasjon kan potensielt spise opp all avkastning og litt til. Kun inflasjonsbeskyttede obligasjoner gir en direkte beskyttelse mot inflasjon.

De store obligasjonområdene

Akkurat som aksjeinvesteringer, så lønner det seg å diversifisere obligasjonsporteføljen. En portefølje burde ha eksponering mot de fleste, hvis ikke alle, følgende obligasjonstypene: Statsobligasjoner og kredittobligasjoner. Videre bør man også diversifisere internasjonalt gjennom globale obligasjonsfond, gjerne fond som har sikret valutaen til norske kroner. 

Sist endret 22.4.2016, endret struktur på noen setninger for å gjøre budskapet tydeligere.