Fem sjekkpunkter før fondskjøp

Vi viser deg 5 områder du bør sjekke, og hva du bør se etter før du investerer i fond.

Thomas Furuseth 07.06.2011 | 14.41
Facebook Twitter LinkedIn

Fondsinvestering skal liksom være så enkelt, men så blir man lettere overveldet over hvor mange fond som finnes. Alle bankene har eget utvalg av fond (foruten internettbanker/meglere ala Skandiabanken og Nordnet som har et eksternt utvalg av fond), men burde du være trofast mot banken også når det kommer til investeringer i fond? Ikke nødvendigvis, nå kommer fondstorg fra blant annet de nevnte tilbyderne som gjør det enklere å plukke fond uavhengig av leverandør. Hvis fondet du har lagt din elsk til ikke finnes tilgjengelig hos norsk distributør, blir investeringsprosessen litt mer tungvin, men ikke uoverkommelig så lenge fondet er UCITS og registert for salg i Norge.

Nedenfor presenteres 5 områder du bør være oppmerksom på ved valg av fond. Har du allerede kjøpt fond, så les gjennom og tenk om noen av punktene kan gjøre at du bør revurdere den investeringen du allerede har gjort. Punktene nedenfor er ikke rangert etter hvor viktig de er.

1. Kostnader
Kontroller det du kan og kostnader ved investering er en av de faktorene som er enklest å gjøre noe med. De fremtidige kostnadene er jo faktisk det eneste vi kan si noe rimelig sikkert om fremover. I tillegg så er det flere undersøkelser som viser at du øker sannsynligheten for god avkastning ved å velge blant de billigste fondene. Sørg i alle fall for at forvalteren er verdt de kostnadene han/hun drar med seg. I tillegg er det relativt enkelt å sjekke. Se om det er variable kostnader (på engelsk kalt performance fees). Er det et aksjefond må det resultatbaserte honoaret måles mot en aksjeindeks som er justert for utbytte. Sjekk også at fordelingsnøkkelen er fornuftig, helst 10 %, men over 20 % bør vurderes nøye. Morningstar foretrekker fond som har en totalkostnad under gjennomsnittet og så lav som mulig. Hva er nå en gang gjennomsnittet? De billigste aktive fondene koster i underkant av 1 % per år, mens de dyre starter omtrent ved 1,8 %. Dette avhenger av hvilken kategori du ser på, men dette er da for globale aksjefond. Vekstmarkedsfond og spesielle fond må du regne med er dyrere, spesielt Russland-fond er svært så dyre. Informasjon om kostnader finner du under fliken ”avgifter”, i tillegg er det lurt å lese det forenklede prospektet som du enten finner under fliken ”dokumenter” eller på forvalterens websider.

2. Hvem forvalter pengene?
Sjekk hvem som forvalter fondet du vurderer. Er det denne personen som er ansvarlig for avkastningen du ser? Eller er det en ny person? Klarer du å spore opp hva denne forvalteren drev med før? Forvaltet han/hun et tilsvarende fond? Ble personen forfremmet/forflyttet internt i organisasjonen? Hvor store ressurser har personen tilrådelig? Dette punktet er nok det vanskeligste å få tilgang til, men forvalter er navngitt på våre fondskort, både på ”oversikt”-fliken og under ”forvaltning”. Der kan det finnes biografi til forvalteren, og du ser hvor lenge han/hun har forvaltet fondet

3. Avkastningen til forvalteren
Når du har funnet ut når forvalteren var ved roret, kan du se hvordan avkastningen har vært under personens ledelse. Avkastningen sjekker du først ved å gå til historikk. Det som du først kan se på er +/- kategori og +/- indeks på hvert av årene øverst på siden. Hvor store avvik er det? Er det små avvik kan det tyde på at fondet har begrenset frihet og da må du stille deg spørsmålet om det er verdt å betale ekstra for. Alternativet er enten et børshandlet indeksfond, eller et tradisjonelt indeksfond (sistnevnte har noe dårligere utvalg dessverre, men det finnes både globale og norske indekser som følges her til en kurant pris). Du kan også sjekke om fondet gjør som du forventer, altså at a) forvalteren over tid klarer å gi meravkastning utover gjennomsnittet (kategorigjennomsnitt) og mot en referanseindeks. Omtrent halvparten av forvalterne klarer ikke dette, da er det liten grunn til å investere. Sjekk også perioder med stor mer/mindreavkastning og se om du klarer å finne forklaring på det. Mange aktive fond hadde en tøff periode i 2008, spesielt hvis de hadde vekstmarkedsaksjer i porteføljen. I tillegg var råvareboomen før 2008 viktig for mange fond, så høy energieksponering (se fliken ”Innhold” for indikasjon) kan forklare noe av hvordan fondet oppfører seg. Et annet tips er å gå til fliken ”Graf” og holde markøren over ”vekstgraf” og velge ”rullende graf”. Velg rulleperiode på 12 måneder eller mer og se på tidshorisonten hvor forvalteren har vært ansvarlig. Gå også inn på ”Rating og Risiko”. Morningstar Rating er en objektiv sammenligning av historiske resultater. Det som også er interessant er Morningstar Risiko, denne har fokus på nedsiderisiko, slik at hvis denne er høy/over gjennomsnitt så er det en vurdering om du er villig til å ta ekstra risiko. I alle fall burde du få høyere avkastning på lengre sikt, men husk at dårlig avkastning i en periode trekker opp risikoen og ned avkastningen. Hvis dette nettopp har skjedd, så er det mulig det er et dårlig tidspunkt for salg og et godt for kjøp, men det må vurderes fra fond til fond.

4. Forstå fondets sammensetning og forvalters veddemål
Det er fort gjort å bli overveldet av informasjon inne på Morningstar, det gjelder både på aksjesidene hvor vi viser fulle regnskaper, og fondssidene hvor vi viser all mulig statistikk om fondene. Alikevel begynner vi å nærme oss det mest spennende, nemlig de fundamentale forholdene i fondet. Ta et kjapt blikk på aktivafordeling og se om fondet inneholder de forventede aktiva. Fortsett med fordeling på regioner, sjekk om fondet har store veddemål mot kategorien. Relativt mot kategori leses slik, tallet som står der er 0,68, det betyr at fondet har 68 % av eksponeringen av det som er vanlig i kategorien. 1,3 betyr at fondet har 130 % av kategorisnittet, med andre ord en overvekt i forhold til snittet. Fortsett med sektorfordelingen. Det kan være greit at forvalter har tatt store veddemål, for deg er det riktignok viktig å forstå hvordan fondet kan oppføre seg. Hvis fondet har mye i energisektoren eller i finanssektoren, vil disse sektorene spille en større rolle enn hos de fleste konkurrentene. Se også hvor mange aksjer det finnes i porteføljen, samt hvor konsentrert fondet er blant topp 10. Er fondet svært konsentrert, burde du i det minste ha ett fond til for å spre risikoen. Se så på de største posisjonene og se om du kjenner igjen aksjene. Om du ønsker, kan du også søke opp aksjene på Morningstar.no og se litt på regnskapene til disse.

Sist men ikke minst, se på Morningstar Style Box, for å se om fondet har stort innslag av småselskaper eller har en stil som avviker fra andre investeringer. Se også fordelingen av fondets investeringer over små til store selskaper. Småselskaper har i perioder gitt høyere avkastning, og vekst/verdi-aksjer har hatt sine sykluser som kan forklare om fondet har gitt god/dårlig avkastning i noen av periodene du vurderer. Sjekk også om forvalter er villig til å betale høyere pris for en gitt kontantstrøm/fortjeneste. Husk at porteføljetallene forandrer seg, gå gjerne til fondets årsregnskap og se hvor ofte porteføljen endrer seg. Hvis omløpshastigheten er 100 % vil det si at hele porteføljen blir byttet ut en gang i året. Legg merke til at høy omløpshastighet ikke nødvendigvis er positivt, det kan heller være negativt siden det drar opp transaksjonskostnader eventuelle skattekostnader også videre.

5. Les hva Morningstars analytikere sier
Hvis fondet er dekket av Morningstars analytikere kan det være verdt å logge seg inn og se hva vi mener om fondet. Du er selvfølgelig velkommen til å være uenig med oss, men det kan være at du lærer mer om fondet og hvordan fondet passer i en portefølje samt hvilke styrker og svakheter vi mener fondet har. Når du har vurdert om fondet ser interessant ut, kan det være et siste steg være lurt. Sjekk hvordan fondet passer inn sammen med dine andre investeringer. Gjør en ”Instant X-ray” slik at du ikke legger til et fond som er rimelig likt et annet. Fondet bør ha særtrekk som gjør det interessant. Har du andre fond som gjør samme nytten, er det greit å vurdere hvilke fond du skal ha fremover. Husk at transaksjoner i de fleste tilfeller vil medføre kostnader og mulige skattekonsekvenser.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer