I følge bokmålsordboken betyr risiko 1. fare og 2. tap og ansvar. Eksempelvis så investerer man ”på egen risiko”. Økonomer går da rett inn i materien og ser, ja, men en aksje beveger seg både opp og ned, men har gjennomsnittlig en positiv avkastning. La oss måle størrelsen på svingningene, slik som vi gjør i statistikken. Altså, vi tar en avkastningsserie, og regner ut et gjennomsnitt. Så tar vi hver observasjon, trekker i fra gjennomsnittet. Så opphøyer vi i annen for å kvitte oss med brysomme negative tall, positiv eller negativ avkastning, spiller ingen rolle, risiko er risiko. Så legger vi sammen alle disse tallene og deler det på antall observasjoner. Noen ganger juster vi antall observasjoner med en, litt avhengig av hvordan man måler. Så tar vi kvadratroten (eller opphøyer i 0,5) for å fjerne opphøyningen. En liten regneøvelse ble det, men voila, der har vi et mål på risiko. Se mer her om standardavvik.
Men, når vi får brukt dette begrepet en stund, så grubler økonomen videre. Se på alle disse ekstremverdiene. I følge statistikken så burde slike verdier komme hvert hundrede år, og i alle fall ikke hvert femte, eller til og med hver tredje måned.
Uff, la oss måle mot noe, en referanseindeks, sier økonomen. Hvis vi tar høyere risiko, vil vi ha bedre betalt!! Igjen setter statistikeren i økonomen seg ned med tallene. Hvordan oppfører våre investeringer seg i forhold til dette ”Markedet”? La oss regne samvariansen (kovarians) mellom markedet og investeringene våre, dele denne på variansen (standardavvik i annen) til markedet. Vi kaller dette for noe gresk, beta! Hvor mye avkastning jeg vil ha avhenger av beta. En beta på 1,1, gjør at jeg vil ha 10 % høyere avkastning enn markedet, men risikerer (der kom ordet igjen) også 10 % lavere avkastning i et dårligere markedet. Men vent nå litt, fant vi ikke ut noe i stad? Jippi, vi fikk mer avkastning enn det modellen tilsa. Mer gresk, tenker økonomen, vi kaller det alfa.
Relativ risiko, eller tracking error er et mye brukt begrep. Her måler man volatiliteten til mer- eller mindreavkastningen til fondet målt mot en referanse. Et lavt tall indikerer at fondet har lav differanseavkastning i forhold til indeksen. Med andre ord, den beveger seg tett inntil indeksen. Et høyt tall indikerer at fondet beveger seg friere eller annerledes enn referanseindeksen. Tallet sier lite om differanseavkastningen er positiv eller negativ for avkastningen.
Morningstar Risiko er en relativt nyvinning, da denne tar mer hensyn til nedsiderisiko enn oppsiderisiko. Altså er det en asymmetri i hvordan negativ avkastning håndteres i forhold til svingninger på oppsiden. Årsaken til denne fremgangsmåten er antagelsen om at investor blir mer sur for 5% fall i investeringen enn glad for 5% økning i sin investering.
Slik kan man egentlig fortsette, M2, Value at Risk, listen går videre. Utfordringen er at riskoen måles gjerne på historiske tall. Desverre kan risiko være gjemt eller vanskelig å forstå i visse tilfeller. ”Terrakommunene” skjønte ikke risikoen (og ikke de fleste andre heller) før du har et enormt krav rettet mot deg. I verdipapirfond så er risikoen begrenset til innskuddet. Du kan ikke miste mer enn det som er plassert i fondet. Dermed er verst tenkelige utgangspunkt at verdien på fondet blir null. Russlandsfond tapte nesten 70 % i 2008. Men det blir ikke permanent tap før man realiserer, men det er svært kjedelig å måtte se pengene forvitre fra 100 til 30 kroner. Året etter gikk nemlig de samme fondet opp med over 100%, noe som da betyr at fondet er verdt 60 kroner, altså fortsatt et tap på 40 % fra toppen. Året etter steg de igjen med 30%, noe som tar tapet ned til 22% (22kr).
Risiko er et veldig vagt begrep, fordi det er mange former for risiko og risikoen ofte er uklar før en bestemt begivenhet dukker opp. Dessverre er vi nødt til å leve med at risikobegrepet forblir uklart, men det hjelper å se på historiske svingninger for å få en følelse av fondets risiko. Risikobegrepet blir så vagt fordi man har svært mange former for risiko; alt i fra politisk risiko (i visse land har eiendeler blitt inndratt, eller at politikerne har fjernet livsgrunnlaget til en bedrift), verdifallsrisiko, likviditetsrisiko, kjøpekraftsrisiko, valutarisiko, forvalterrisiko også videre. Man kan ikke forsikre seg mot alle mulige utfall, men man bør være oppmerksom på at alt vi befester oss med medfører en risiko. I dagens lavrenteverden, så er blant annet kjøpekraftsrisko en reell risiko. Pengene vi har i banken kaster ikke mye av seg etter skatt og inflasjon. Det er opp til hver enkelt å agere på en risikoform, eksempelvis kan en måte være å øke sparingen, en annen å øke risikoen ved å velge mer aksjer. Men, det er viktig å forstå risikoen. For de som er bevandret i litt mer eksotiske instrumenter, slik som warrants, opsjoner og lignende, så bør man være ekstra på vakt hvis man selger forsikring, eller har ekponering på opp og nedsiden, slik som i futures. Det er ikke uten grunn at derivater, brukt feil, kalles finansielle masseødeleggelsesvåpen. Det er flere eksempler på konkurser eller massive tap med episenter i finansielle derivater, noen av de kjente er Barings Bank og Metallgesellschaft.
Risiko er overalt, mange ulykker skjer hjemme, men ved å ta noen forhåndsregler, slik som sikkerhetsmargin, god spredning på aktiva og sikkerhetskonto, så har man et godt utgangspunkt, selv om man kan bli negativ overrasket over deler av porteføljen. Dessuten kan det lønne seg å forstå fondet og hva forvalter egentlig driver med i alternative fond.
