Warrens elleve bud
Peter Warrens elleve investeringsbud skreven om i en artikkel på E24 må bli kommentert, og det har jeg nå også tenkt til å gjøre. La meg ta budene en etter en og ta en generell kommentar til hele artikkelen i sin helhet
For å ta det siste først, så er artikkelen litt preget av at den er myntet på investorer som skal investere i alternative produkter. En del av rådene passer riktignok også godt til sparing i verdipapirfond og annen sparing, men jeg vil dog legge til noen kommentarer og betraktninger i tillegg til hans, som jeg mener kan være nyttig.
Warrens elleve bud gjelder som nevnt ikke bare for vanlige verdipapirfond, og enkelte av punktene blir mindre gyldige av naturlige årsaker som vi skal se nærmere på. Jeg skriver opp hvert punkt, men gjengir ikke alt som står skrevet på E24.no, derfor anbefaler jeg at du leser artikkelen først på E24.no. Sitater av Peter Warren og E24 blir skrevet i kursiv.
1. Hvem passer på pengene dine?
Det er alltid greit å vite hvem som er forvalter, hvor lang erfaring han eller hun har. Om han eller hun forvaltet på samme måte i forrige stilling, hvor stor analytikerstøtte forvalteren har osv. Ofte kan du finne ut mye ved hjelp av Google, men søk også gjerne på fondsselskapet sine hjemmesider.
2. Er forvalteren på bærtur?
Hva er de sterke og svake egenskapene til strategien de forvalter? Ta for eksempel mange investorers vedvarende forundring over at aksjefond taper penger når aksjemarkedene faller - til tross for at fondsregelverket ikke gir disse adgang til å selge seg ut av aksjemarkedet.
Det at en forvalter kun kan kjøpe aksje og ikke selge flere verdipapirer enn han/hun eier er ikke nødvendigvis negativt. Faktisk kan det være slik at forvalteren nettopp er dyktig som aksjeplukker i en bestemt form, mens personen ikke er like dyktig til å ta motsatte posisjoner. Se derfor etter om forvalteren har forvaltet tilsvarende strategier når du ser etter erfaring.
Et annet punkt er at de ”lærde strides” om hedge fond faktisk klarer å gi meravkastning i det hele tatt. Kanskje tar de på seg en annen type risiko, for eksempel likviditetsrisiko (se punkt 5.). Hvis fondet i tillegg er ugjennomsiktig så vet man faktisk ikke hva du egentlig har i fanget; du vet ikke om forvalter har tatt veddemål som er helt hinsides all fornuft, jamfør Are Slettans eksempel ”et eventyr om hedgefond”.
Dette gjelder jo primært hedge fond, mens for mange aksjefond er mandatet at fondet alltid skal være investert i aksjer og da vil naturlig nok fondet kunne falle når den generelle tendensen i markedet er negativt. Men klarer forvalteren likevel å slå sin referansindeks i det fallende markedet?
3. Er du «prøvekaninen»? Se punkt 1. og 2.
4. Er det et skandalefond?
Warren utdyper forskjellene mellom juridiske områder og dette er relevant, men utelukker regulatoriske problemer i øvrige markeder som kan være minst like viktige. Du vil unngå fond som har frynsete rykte som går på grensen av lovgivningen eller som til og med har brutt den, men uavhengig av opprinnelsessted. Overdrevet salgspreget organisasjon og produktnyvinning kan også være varsellamper du kan følge med på. Du ønsker å bli tatt godt vare på, motta åpen og godt information om forvaltningen av fondet og at forvalteren konsentrerer seg om forvaltning og ikke å samle mest mulig aktiva.
5. Er det sant at fondet går bra?
Her diskuterer Warren om viktigheten av tredjepartsverdivurdering av porteføljen. Jeg vil heller snu på det litt. Hvis fondet har så mye illikvide verdipapirer at man trenger å få gjort verdivurderinger av 3. part så bør du ikke investere i fondet i det hele tatt. Det er nok av eksempler på alternative investeringsprodukter som kalles for fond, men som ikke oppfyller kravene til å bli kalt verdipapirfond som investerer i helt illikvide midler slik som eiendom. Du kan ikke selge 1 % av et næringsbygg uten videre. Trenger du pengene umiddelbart, og ingen vil kjøpe andelene dine i et annenhåndsmarkedet så får du ikke solgt. Alternativt så må du dumpe andelene til en veldig lav pris. Aksjefond kan også inneholde illikvide verdipapirer, dette står det om i prospekt og vedtekter, men det er begrenset hvor stor andel av porteføljen som kan være illikvid.
6. Finnes fondet?
Det er jo nesten åpenbart, men i dagens ”internett æra” så har vi fått med en del regelrette svindelforsøk. Hold deg til kjente fondsleverandører som du kan finne ut av på internett eller andre steder. Sjekk de regulatoriske forholdene og spør alltid etter utgangsdøren. Ikke invester i noe som du har bange anelser om, ta alltid med deg brosjyrer hjem og les i fred og ro om fondet, fondsleverandøren og distributøren. Bruk en søkemotor for å finne ut hvor fondet er registret og ryktet i markedet. Hold deg til fond som er åpne, transparente, likvide og kjente. Finner du ikke fondet når du søker på Google, velg noe annet.
7. Er forvalteren risikobevisst?
Risiko kan være et ullent begrep fordi det kan ha så mange betydninger, ofte kan risikobevisst også bety at forvalteren blir indeksnær for tradisjonelle ”long-only” verdipapirfond. Dermed ser man på risiko relativt i forhold til indeks. Et annet risikokonsept er absolutt tap eller ”hvor stor er sannsynligheten for at jeg taper X kroner på en dag/uke/måned/år”. Det finnes veldig mange risikomål, disse er som regel historiske og trenger dermed ikke å være representativt for fremtiden. Andre risikobegreper omfatter mer kvalitative vurderinger, som ”er det trygt å investere i Russland nå som de rasler med sablene?” Her kan man skrive side opp og side ned om risikofaktorer i de ulike markedene.
8. Hvordan tjener forvalteren penger for deg?
Her kommer et viktig poeng som ikke ble nevnt av Warren, og det er hvilket fokus forvalteren har. Skal han samle mest mulig penger i fondet eller skape mest mulig avkastning? Det spiller en rolle hvordan forvalteren blir avlønnet, og vi foretrekker at bonusen (hvis forvalteren mottar dette) til forvalteren baseres på langsiktige resultater (5 år) og ikke baseres på forvaltningskapital, eierandeler i forvaltningsselskapet osv.
9. Forstår du hva pengene settes i?
Du må alltid vite hva slags type investeringspapirer fondet plasserer pengene i og du bør jevnlig se gjennom beholdningene til fondet (står oppført i års og halvårsrapport i de fleste markeder). Hvis du ikke vet og forstår hva fondet investerer i kan du få deg en ubehagelig overraskelse frem i tid.Søk gjerne opp de ti største beholdningene på nettet og se hva du finner. Fortrinnsvis så bør du også forstå hva strategien går ut på og vite om det er en strategi du tror på.
10. Blir du informert når ting går galt?
Kommunikasjon sendt ut til andelseiere bør være enkelt sagt og rett frem. Dette gjelder i ”gode og onde dager”. Informasjonen kan gjerne inneholde de største bidragsyterne i porteføljen til den avkastningen som er gitt og større endringer i porteføljen den siste tiden. Hvis det blir planlagt endringer i strategien eller bytte av forvalter bør dette kommuniseres i god tid slik at du kan vurdere om du vil bli fortsette som andelseier.
11. Har forvalteren selv investert penger i eget fond?
Enig, det er vesentlig. Det gir deg en form for bekreftelse at forvalteren virkelig tror på strategien han eller hun følger. Når forvalteren setter sine penger inn i samme type investering som deg så sidestilles dine og forvalterens interesser og det kan disiplinere forvalteren til å gjøre alt til beste for fondet og alle dens andelseiere.





