Personlig økonomi handler om å balansere fremtidig forbruk med nåværende forbruk. Som ung har en vanligvis lite opparbeidet kapital, slik at en må bruke av fremtidig inntekt for å investere og forbruke i dag. På ett tidspunkt vil man vanligvis gå over til å ha mer tilgjengelig kapital, mer penger mellom hendene, og samtidig kan man bli litt mer slepphendt med budsjett og regnskap med de følgene at forbruket går opp uten man egentlig får større glede eller nytte av forbruket. Hvis man har store poster med ”Diverse” utgifter kan det være greit å se om man kan bli mer bevisst på disse. Oversikt over økonomien er viktig i alle livsfaser, og det er viktig å gjenvinne kontrollen raskt hvis man merker at kontoen er tom før neste lønning kommer inn. Poenget med denne øvelsen er ikke å gjøre livet miserabelt, men det er å balansere ferietur til sommeren, med renovering av bad eller å gå av med pensjon litt tidligere. Derfor vil denne oppgaven være helt individuell og avhengig av egne ønsker i forhold til sparing, forbruk og egen økonomi. Hvis du har tapt mye på investeringer, og er redd for at du ikke skal nå dine mål, kan en innstramming av forbruk i dag hjelpe porteføljen på rett spor igjen.
Start med regnskapet
For at budsjettet skal ha noen rot i virkeligheten er det lurt å starte med dagens forbruk. I alle fall i min bank er det mulig å eksportere til Excel. De som foretrekker å gjøre det på en manuell måte er selvfølgelig velkommen. Personlig starter jeg da med å kategorisere utgiftspostene i 5-9 bolker: Hus, mat, bil, underholdning & telekom, forsikringer, reise, klær, sparing og diverse. Poenget er å få samlet de viktigste postene og du ser vanligvis relativt raskt på kontoutskriften hva som er de viktigste postene. Inntekter er også viktig selvfølgelig, her kan man liste opp alt som kommer inn av inntekter, men hvis man har en sterkt varierende inntekt må en se spesielt på dette. For eksempel hvis man en måned har lav inntekt, må frafallet fortrinnsvis tas fra oppsparte midler eller redusere de variable utgiftene.
Vi bruker stort sett alltid kort, noe som gjør oppgaven relativt enkel. Bruker man kontanter, kan det være nødvendig å ta vare på kvitteringer, eller legge mye av utgiftene i ”Diverse” hvis en ikke husker hva forbruket gikk til. Excel har også noen innebygde funksjoner som gjør at programmet kan automatisk summere postene for deg (eksempelvis Pivot-tabeller), men klassifisering i utgiftsposter må man ofte gjøre manuelt. Hvis en ikke er komfortabel i Excel så er det også mulig å bruke penn og papir, eller gjøre utregningen manuelt i Excel.
Budsjett
1. Finn ut hvor mye av pengene som er faste kostnader og hvor mye som er variable. Faste kostnader er husleie, lån til hus og lignende. Hvis man har store variable utgiftsposter, burde man se hva som ligger der. Hvor er det skoen trykker? Kjøper man mye elektronikk, klær eller annet?
2. Det er de variable kostnadene som er lettest å gjøre noe med, det kan være å planlegge billigere middager, eller bare bli mer bevisst på hvor mye småhandling koster. Hvis man kjøper kaffe og snack på Kaffebrenneriet hver dag til 60 kroner blir det 12 000 kroner i året (200 kjøpsdager), eller 1000 kroner i en gjennomsnittsmåned. Gå gjennom disse kostnadene og se hvilke du kan klare deg uten og hva du ikke vil gi slipp på. Igjen, husk at dette er ikke ment til å være selvpining, det er ment til å skaffe balanse i inntekter og utgifter, samt nå målsetningen om finansiell velferd i fremtiden. Forsøk å være realistisk, bruk regnskapet for å sette opp budsjettet og la det være rom for kaffe og snack en gang i blant hvis det er til glede. Forsøk også å ta med kostnader som dukker opp relativt sjelden, slik som NRK-lisens, forsikringer, og lignende for å spre disse kostnadene på hver måned. På denne måten kan man se hvor mye en må sette av i en gjennomsnittsmåned, slik at en kommer gjennom de månedene alle regningene kommer samtidig. En egen regningskonto kan være fornuftig i så måte.
3. Faste kostnader. Betaler du mer enn du trenger for forsikringer, lån og lignende? En runde på Finansportalen, eller en ringerunde kan frigi penger til andre formål. Hvis en har dyre lån slik som kredittkort og lignende, se om man har mulighet til å refinansiere slik at renten blir lavere. Passive medlemsskap og blader man ikke leser kan med fordel avvikles.
Etter hvert som du gjør endringer, se hvordan dette påvirker bunnlinjen. Det sier seg selv at hvis man har negativt tall der, så må det gjøres mer for å redusere kostnadene og/eller øke inntektene. Du burde ikke bare gå i balanse, men planlegge for et overskudd som skal gå til sparing eller bufferkapital.
Vedlikehold
Når du har gått gjennom denne oppgaven, så skal ikke budsjettet bare legges i en skuff og glemmes. Man må avstemme den med virkeligeten, fordi virkeligheten kan innebære en overraskelse eller to og stort sett så innebærer disse overraskelsene høyere kostnader. I starten kan det være greit å sette av en time hver måned til å holde kontroll på utgiftene og inntektene. Det kan også være nødvendig å gjøre revideringer av budsjettet etter hvert som tiden går.
.jpg)
