En liten merknad: på skrivetidspunktet jobber vi fortsatt med å samle inn fondsdata for årets siste dager, slik at tallene kan bli revidert.
Hvis vi hadde spolt tiden tilbake et år og sannspådd alle begivenhetene som skjedde – eurokrise, flom i Thailand, jordskjelv, Iran som rasler med sablene også videre – hvordan ville du investert? Mange ville nok sagt banken, eller kanskje verdifulle metaller. Den sistnevnte kategorien falt 20 %. Banker som knaker i sammenføyningene er heller ikke en helt risikofri affære, selv om det er få banker som har kastet inn håndkledet. 2011 var også året hvor vi fikk se hvor flinke politikere er til å rote det til.
Valuta
Tabellen nedenfor leses i endringsform. Det vil si at du leser den ved å se på at f.eks. Euro har svekket seg mot norske kroner. Euro har svekket seg mot amerikanske dollar (kolonne 4). Dette er selvfølgelig bare et lite utvalg valuta, og kanskje ikke overraskende så har dollaren styrket seg mot de fleste valuta (foruten kinesiske Yuan Renminbi). Den norsk valutaen har vært relativt stabilt i forhold til 2008. Selv en Euro i krise har ikke medført store endringer sett fra slutten av 2010 til slutten av 2011 (volatiliteten/svingningene under året er ikke målt her).
| Valuta | |||
| Valuta | Avkastning 2011 NOK | Avkastning 2011 EUR | Avkastning 2011 USD |
| Canadian Dollar | 0.19 | 0.85 | -2.4159 |
| Chinese Yuan Renminbi | 7.50 | 8.20 | 4.6981 |
| Danish Krone | -0.38 | 0.27 | -2.978 |
| Euro | -0.65 | 0.00 | -3.235 |
| Norwegian Krone | 0.00 | 0.65 | -2.6047 |
| Pound Sterling | 1.92 | 2.58 | -0.7382 |
| Russian Ruble | -2.43 | -1.79 | -4.9684 |
| Swedish Krona | 0.69 | 1.35 | -1.9321 |
| Swiss Franc | 2.35 | 3.01 | -0.3208 |
| US Dollar | 2.67 | 3.34 | 0 |
Sektoravkastning
De fleste sektorer (og jeg la inn investeringer i råvarederivater under sektor her) har negativ avkastning, unntakene for 2011 er Helse, Biotek og Livestock. Alternativ energi er en av taperne, og man trenger ikke å se lengre enn REC for å se hvorfor. Overkapasitet og fallende priser samt stater som krymper subsidiene har gjort at mange selskaper sliter, i tillegg skjerpes konkurransen fra produsenter i Kina blant annet. Litt mer overraskende er det kanskje at sektorfondene som investerer i selskaper innenfor gruvedrift og utvinning av verdifulle metaller falt 20 %.
| Sektoravkastning | ||
| Navn | Avkastning 2011 NOK | Avkastning 5 år NOK |
| Sector Equity Alternative Energy | -27.6 | -9.4 |
| Sector Equity Natural Resources | -21.6 | -1.3 |
| Sector Equity Precious Metals | -20.8 | 4.1 |
| Sector Equity Financial Services | -19.5 | -13.3 |
| Sector Equity Industrial Materials | -17.9 | -2.7 |
| Sector Equity Private Equity | -17.4 | -11.3 |
| Sector Equity Agriculture | -15.7 | 0.8 |
| Sector Equity Infrastructure | -11.8 | -0.4 |
| Sector Equity Energy | -10.8 | -1.9 |
| Sector Equity Technology | -8.3 | -1.7 |
| Commodities - Broad Basket | -8.2 | -2.5 |
| Sector Equity Utilities | -5.1 | -5.3 |
| Sector Equity Communications | -4.0 | -2.5 |
| Sector Equity Consumer Goods & Services | -3.3 | 0.7 |
| Commodities - Precious Metals | -2.3 | 13.3 |
| Commodities - Livestock | 0.5 | -12.7 |
| Sector Equity Biotechnology | 0.8 | 0.8 |
| Sector Equity Healthcare | 3.3 | -0.6 |
Avkastning i utvalgte land
Premien er ikke stor for å tippe at Hellas hadde dårligst avkastning i 2011. De foreløpige tallene antyder at snittfondet falt nesten 46 % i fjor. Beste landskategori var USA og Large Cap Blend kategorien steg 0,4 % i norske kroner og mer i amerikanske grunnet valutastyrkelsen. Det er også langt mellom positive tall for de siste 5 årene i aksjemarkedet.
| Landavkastning | ||
| Navn | Avkastning 2011 NOK | Avkastning 5 år NOK |
| Greece Equity | -45.9 | -27.6 |
| India Equity | -33.9 | -2.4 |
| Finland Equity | -28.3 | -5.6 |
| Russia Equity | -26.7 | -7.8 |
| Africa Equity | -24.5 | -3.9 |
| China Equity | -21.3 | 0.4 |
| Norway Equity | -18.6 | -2.3 |
| France Large-Cap Equity | -17 | -8.9 |
| Germany Large-Cap Equity | -17 | -4.4 |
| Sweden Large-Cap Equity | -15.6 | -2 |
| Japan Large-Cap Equity | -12.5 | -9.2 |
| Canada Equity | -12.2 | 0.5 |
| Spain Equity | -11.5 | -8.1 |
| UK Large-Cap Blend Equity | -3.6 | -4.8 |
| US Large-Cap Blend Equity | 0.4 | -3 |
Regional utvikling
Igjen er det slik at investorene søkte trygge havner, dermed er tendensen at vekstmarkeder faller mer enn vestlige markeder. Videre så får man høyere avkastning desto nærmere USA man kommer. Det er ikke så rart når vi ser på landsavkastningen ovenfor, det er naturlig nok en relasjon mellom sektoravkastning, landsavkastning og regional avkastning. Det vil naturlig nok være stor spredning mellom de aktive fondene avhengig av hvor godt de var posisjonert for 2011. Hvis fondene var aggressive vil de sannsynligvis henge etter konkurrentene, mens hvis de var litt mer defensive og kjøpte større amerikanske selskaper, så kom fondene sannsynligvis relativt sett bedre ut.
| Regionsavkastning | ||
| Navn | Avkastning 2011 NOK | Avkastning 5 år NOK |
| Emerging Europe ex-Russia Equity | -28.3 | -12.3 |
| BRIC Equity | -24.1 | -2.3 |
| EMEA Equity | -21.5 | -4.3 |
| Nordic Equity | -20.5 | -4.4 |
| Global Emerging Markets Equity | -18.8 | -0.6 |
| Africa & Middle East Equity | -16.5 | -3.2 |
| Asia-Pacific inc. Japan Equity | -16 | -4.2 |
| Europe Large-Cap Blend Equity | -12 | -7.1 |
| Global Small-Cap Equity | -11.1 | -3.9 |
| Australia & New Zealand Equity | -10.2 | 2 |
| Global Large-Cap Blend Equity | -8.5 | -5 |
| ASEAN Equity | -6.5 | 5.9 |
| Global Large-Cap Value Equity | -5.2 | -5.1 |
Norske kategorier
Her har jeg samlet obligasjons- og pengemarkedskategoriene. I fjor nevnte jeg at jeg var skeptisk til lange obligasjoner, og i etterkant har renten falt betydelig. Selv om renten kan gå mot null, så er effektiv rente for ti års statsobligasjoner nå 2,28 %. Før skatt og før inflasjon. Kjøper du denne obligasjonen og holder den i 10 år, så vet du hva du får. Du får trygghet for hovedstolen, og sannsynligvis negativ realavkastning etter skatt. Til sammenligning kan en for tiden få 3,2 % i bank. Riktignok inneholder mange obligasjonsfond kredittrisiko og andre typer risiko, hvor mye må sjekkes for hvert enkelt fond. Det som synes klart, er at lavrisiko betyr lav avkastning hvis du investerer for lang sikt.
| Avkastning NOK-kategorier | ||
| Navn | Avkastning 2011 NOK | Avkastning 5 år NOK |
| NOK Allocation | -5.9 | 0.9 |
| NOK Bond - Short Term | 2.9 | 4.1 |
| NOK Money Market | 3.0 | 4.0 |
| NOK Bond | 5.3 | 5.3 |
Lærdommen
Bill Gross, forvalter av verdens største obligasjonsfond i PIMCO, ser for seg to ekstremtilstander i markedet. Han kaller det for ”fete haler”, det vil si at det er et mer sannsynlig utfall enn mange tenker over. Disse to utfallene er enten inflasjonsdrevet ekspansjon eller gjeldsavvikling. Begge deler kan være smertefullt. Men pengene må oppbevares et sted. Der det trengs sikkerhet for hovedstolen må man ha pengene i så sikre plasseringsformer som mulig. Bank eller norske statsobligasjoner kommer i tankene. Mer usikre renteplasseringer kan være en mulighet siden det enda er ganske høyt rentepåslag for enkelte selskaper og land. Men, denne delen må tåle svingninger og ses på som et alternativ til aksjefond og enkeltaksjer. I Norge har vi ikke så god mulighet for å beskytte oss mot inflasjon i rentemarkedet, annet enn å ta lavere renterisiko (kort durasjon/løpetid) og håpe at renteoppgang følger den eventuelle inflasjonsoppgangen.
En annen måte å søke inflasjonsbeskyttelse er å investere i aksjer. Ulempen er at du må tåle høyere svingninger i hovedstolen. Direkteavkastningen på aksjer er relativt god fortsatt, sett i forhold til statsobligasjonsrenten. Siden 70-tallet har nordmenn hatt stor glede av høy avkastning i bank og rentemarkedet. Denne gleden får vi ikke på overskuelig sikt, så skal en ha en kurant mulighet for avkastning må en ta på seg risiko og håpe at man får bedre betalt for risikoen enn de siste ti årene. Vær også forsiktig med å legge inn for høye forventninger til aksjemarkedet, men det bør være 3-5 prosentpoeng påslag i forhold til statsobligasjonsrenten nevnt ovenfor.
