Personalisert portefølje versus verdipapirfond

Noen fintechs ønsker å tilby en portefølje spesieltilpasset til hver enkelt sparer, og noen drar frem store ord. Kanskje blir det fremtiden, men spesialtilpassede porteføljer kan umulig ha samme skalafordeler som et ordinært fond.

Thomas Furuseth 30.07.2019 | 9:14

Personalisering

Vi er alle ulike, vi har ulike preferanser, drømmer og evner.

Dette taler for personalisering av porteføljene. En del av denne personaliseringen kan gjøres via fond ved å tilte porteføljen i den retningen investoren ønsker. Eksempelvis økt fokus på fornybare energikilder, redusere karbonintensiteten i porteføljen eller rett og slett at man tror teknologisektoren vil fortsette sin oppgang. Alt dette kan man relativt enkelt gjøre via fond allerede i dag, men ekstrempersonalisering betyr eksempelvis at man vil ha en indeksnær portefølje, men man ønsker ikke våpen, ikke selskapene A, B, C og heller ikke X, Y, V, dessuten tror man veldig på selskap D, E og F og ønsker dobbel indeksvekt.

Fordelen med å stå som eier av enkeltselskaper er at man kan bestemme mer hvordan man vil bruke sin stemme for eksempel ved generalforsamlinger. I tillegg kan man få en tettere forhold til investeringene sine når man hele tiden kan følge utviklingen i en lang porteføljeliste. Samtidig vil hver enkelt stemme bli kraftig vannet ut dersom vi alle har ansvaret for våre investeringer, i forhold til når store kapitalforvaltere slår seg sammen for å bedre forholdene i selskapene.

Videre så klarer jeg ikke å se for meg at man klarer å få en slik personalisering til å bli like kostnadseffektiv som investering via aksjefond. Ja, datamaskiner kan effektuere mange transaksjoner og hjelpe oss til å senke kostnadene, men vi kommer ikke unna at dersom man har 1 million kroner og skal investere i 1 000 selskaper, så blir hver enkelt posisjon veldig liten. Fra 3 000 kroner og nedover avhengig av markedsverdien til selskapet (i en indeksnær global portefølje).

Måleproblemer

Selv indeksfondene har varierende avkastning, noe som avhenger blant annet av fondskostnader, hvilken indeks som etterlignes, samt hvordan forvalteren etterligner indeksen og hvilke grep de gjør for å redusere kostnadsetterslepet (utlån av verdipapirer mv.). Videre må det ikke undervurderes at selv med økt datakraft og roboter som utfører ordre, så skal man ha dyktige ansatte som følger opp og sørger for å minimere etterslep grunnet ordreutførelse.

Med en helt personalisert portefølje, vil man kunne få et komplekst problem i fanget. Hvordan vil man kunne si om avkastningen du har fått er god eller dårlig? Det kan være vanskelig å finne ut om avkastningen kunne vært bedre fordi ordreutføringsalgoritmen til fintechen var svak. Din avkastning blir også individualisert, og det vil være vanskelig for deg (og meg) å kunne vurdere hvorfor avkastningen ble som den ble.

Selv om automatisering og bruk av finansielle derivater kan senke kostnaden til høyindividualiserte spareløsninger, så tviler jeg på at man klarer å matche nivået til verdipapirfond med det første. I tillegg vet vi at investorer tenderer til å begynne å fikle med investeringene sine når man får muligheten. Som regel skjer denne fiklingen på ugunstige tidspunkter, slik Morningstar har vist gjennom mange år i vår «Mind the Gap» studie. Den viser at gjennomsnittlig investor oppnår dårligere avkastning enn potensialet i fond, grunnet vår evne til å kjøpe etter at fondet har oppnådd suksess og solgt det etter at fallet har begynt.

Videre hviler det større ansvar for å følge opp aksjonæransvaret når man står som aksjonær, blant annet ved å stemme, og hvordan man skal agere når det dukker opp selskapshendelser (fusjoner, fisjoner, aksjesplitt mv.).

Samtidig så har verdipapirfond ofte skatteeffektivitet. I Norge har vi aksjesparekonto og forsikringskonto som sørger for relativ likhet i forhold til fondsinvestering i alle fall innad i EØS. Ikke alle markeder har en slik ordning, noe som vil gjøre at transaksjoner, utbytte og lignende kan medføre en skattekonsekvens.

Plass til begge deler

Det er plass til både individualisert og masseprodukter. Foreløpig så har det vært mye prat med store ord og lite konkret som tilsier at det er det neste store. Men at slike tjenester kommer og gir oss nye og større muligheter er det liten tvil om. Vi får se hva tiden (og teknologien!) bringer, i mellomtiden har vi store muligheter til å gjøre porteføljen personlig allerede i dag gjennom bruk av kombinasjoner av fond og enkeltverdipapirer slik som aksjer.  

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.