Få oversikt over privatøkonomien

Regnskap og budsjett for forbruksstyring og sparekapasitet, mens en balanse gir deg oversikt over eiendelene og hvordan disse er finansiert.

Thomas Furuseth 02.07.2019 | 9.00
Facebook Twitter LinkedIn

Regnskap og budsjett

De fleste banker tilbyr eksport av kontoutskrifter og sågar «hva bruker du penger på» - funksjonalitet. Det kan derfor virke noe trivielt å påpeke at man periodevis bør gå gjennom hva man bruker penger på. Men samtidig så er det viktig å tidvis få detaljert innsikt i hva man bruker penger på, sortere dem på grove hoved-utgiftsposter og gjerne få innblikk i hva som har vært faste kostnader, og hva som har vært variable kostnader.

Når man legger budsjettet så er det ofte relativt enkelt å legge inn de faste kostnadene, mens variable er jo alle de små-summene som blir til veldig store over tid. Det viktigste er å luke ut de kostnadene som er variable og som egentlig ikke gir noen glede eller nytte. Eksempelvis avsluttet jeg TV-abonnementet fordi vi brukte streaming-tjenester uansett, noe som gav 500 kroner ekstra hver måned. Jeg har ikke savnet tradisjonell TV i det hele tatt, slike typer kostnader bør kuttes med en gang. I tillegg bør man jo alltids sjekke om det er mulig å redusere de største kostnadene på bank, forsikring også videre ved å bytte leverandør eller prute. Slike sparetips kommer også jevnlig i aviser og tv-programmer og er således ikke noe unikt. Det er uansett en oppgave som bør gjøres jevnlig.

Det man skal sitte igjen med etter regnskaps- og budsjettprosessen er et realistisk anslag på hva man kan klare å spare hver måned. Det samme gjelder for så vidt når man sliter med å få endene til å møtes, men da er ikke målet å finne midler til sparing, men nettopp å få endene til å møtes og da bør kuttene ramme hardere enn for privilegerte og kronene må snus for å hente ut det man trenger for å ikke bruke mer enn man tjener.

Balanseregnskap

Hensikten er ikke å sitte med presisjonen til et revidert årsregnskap, men å få oversikt over hva man eier av omsettelige eiendeler, den omtrentlige verdien av disse (for ikke-børsnoterte eiendeler, børsnoterte bør enkelt kunne leses av nøyaktig, det samme gjelder fondsandeler), og hvordan disse eiendelene er finansiert.

Det er også lurt å få oversikt over kapitalkostnadene ved gjelden og gi et anslag for forventet avkastning for investeringene (vær konservativ med usikre verdier). Har man billån, forbrukslån også videre vet man enkelt hvor man skal begynne. Du får ikke høyere risikofri avkastning enn å betale ned slike lån.

Skal man få avkastning samtidig som man har lån, må man investere i noe som gir forventet avkastning som er høyere enn gjeldskostnaden (etter skatt). Det betyr at man må ta på seg høyere risiko og det meste man investerer i er forbundet med risiko. Faktisk har selv penger i en bankkonto risiko når vi har dem der over lang nok tid (inflasjonsrisiko, en liten kredittrisiko også videre).

Samtidig bør man ha tilstrekkelig likviditet på konto for å kunne holde det gående en stund. Denne likviditetsbufferen gir lite avkastning i dag, men er fortsatt viktig dersom det dukker opp en stor og uventet regning i (den digitale) postkassen.

Igjen ville jeg delt den investerte kapitalen inn i kategoriene kontanter, eiendom, aksjer og obligasjoner. Dersom du også eier alternative investeringer som hedgefond, kan man splitte ut disse. Aksjer og fondsandeler i private selskaper (private equity) ville jeg personlig lagt under aksjer.

Likviditetsvurdering

Det meste er mulig å selge, men det kan ta lang tid. I tillegg kan det være dumt å selge høns i regnvær, spesielt hvis motparten forstår at man er desperat. Derfor er det lurt å ha bufferkonto i banken, eventuelt trekkfasiliteter slik som rammelån, som lar deg komme opp med likviditet når man trenger det som mest. Samtidig bør man legge inn en vurdering av likviditeten av alle de andre aktiva når man først jobber med gjennomgangen. For verdipapirfond bør man kunne få pengene inn på konto rimelig raskt, men la oss anta 5 dager. En attraktiv bolig bør nok legges inn med 180 dager, mens IPS (individuell pensjonssparing) er helt illikvid og kan ikke røres før man går av med pensjon og selv da må pengene spres ut frem til du tar ut siste krone som 80 åring. ‘Private equity’ – fond trenger ofte mange års investeringshorisont og er rimelig illikvid. Den samme utfordringen kan være for entreprenører også, man sitter på betydelige verdier, men at verdiene kan ikke enkelt hentes ut ved behov.

En slik likviditetsgjennomgang er nyttig fordi det forteller det noe om risikoen for å bli sittende fast i investeringene og gir deg oversikt over hva man kan få tilgang til på rimelig kort basis. Det har vært flere artikler om investorer som har bundet opp store deler av kapitalen i fond og enkeltprosjekter som det er vanskelig å komme seg ut av. Dersom ingenting tilsier det, bør man tilstrebe å ha nok likviditet i porteføljen. Bytt bare bort likviditeten dersom avkastningsmulighetene er gode nok, og det kan være utfordrende på forhånd å ha et grep om.

Få oversikten

Hensikten med denne gjennomgangen er å få oversikten over hva man eier, hvordan eiendelene er finansiert, hvordan man bruker pengene sine og hvor man eventuelt kan knappe inn for å få inn et overskudd som kan spares til senere.

Hensikten er ikke nødvendigvis å spare seg til fant, men ha et bevisst forhold rundt hvordan man fordeler forbruk mellom nå og en gang i fremtiden. I starten av karrieren vil de aller fleste ha et stort behov for alle tilgjengelige midler her og nå, mens senere vil forhåpentligvis gjelden avta og spareevnen gå opp slik at man kan spare til en regnværsdag.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer