Stabilitet: Fondets klassifisering er basert på fondets posisjonering over tid, og 3 år er standard evalueringsperiode. Dette bedrer stabiliteten til klassifiseringen og det er på linje med interessene til investorer som bruker fond som langsiktige plasseringer. Unntak gjøres for fond som har en klar endring av fondets strategi, der vil det da gjøres endringer umiddelbart når det blir klart at en slik endring vil skje.

Morningstar vedlikeholder et stort antall fondskategorier i EMEA. Årsaken til at vi dekker hele EMEA (Europa Midt-Østen og Asia) som en region i et system er at UCITS-fond blir solgt i mange av disse markedene.

Norske aksjer

En gjenganger i diskusjoner er om fond ABC skal inn i kategori D eller E. Med 40 000 unike fond i Europa forsøker aktørene å gjøre noe som skiller seg fra konkurrentene, noe som betyr at man til tider kan komme i en situasjon hvor fondene er i grenseland mellom to kategorier. I disse tilfellene må vi gjøre en vurdering av fondet for å finne ut hvilken kategori man bør sette fondet i.

Andre ganger bør kanskje en kategori ideelt sett splittes i to, samtidig som det ikke finnes nok fond til å sprette korken. Slik er det og har det vært innenfor norske aksjer der noen av fondene har en ren eksponering mot de største selskapene, noen har et fritt mandat til å investere overalt og kanskje litt utenfor Oslo Børs, og andre ønsker bare å investere i selskaper som har kontor i Trøndelag.

Det er grenser for hvor mye vi kan splitte opp en kategori, men en av de viktigste parameterne er nok å skille mellom småselskaper og store selskaper. Småselskapene har betydelig dårligere likviditet, i tillegg til at de vanligvis er mindre diversifiserte. Det betyr noe for risikovurderingene.

Hvis vi skal lene oss til industri-praksis, så benytter man ofte selskapenes valgte referanseindeks. Utfordringen er at det er to fond som følger Oslo Børs Small Cap i grafen ovenfor, mens det er 11 fond som er innenfor det Morningstar definerer som småselskaper (mindre enn 100). Majoriteten av fondene har et gjennomsnitt på middels store selskaper (mellom 100 og 200), og 7 av disse fondene har størrelsesverdi i nærheten av småselskapsfondene.

Dersom vi skal kaste ut noen av fondene, hvor ville du ha satt streken?

Hvis vi skal splitte kategorien i to, hvor skulle vi satt streken? Medianen i kategorien er i 148, så kanskje 150? Da ville vi fått 35 andelsklasser i store selskaper og 56 andelsklasser av fond i småselskapskategorien, henholdsvis 30 og 29 unike fond (inklusiv fond av fond).

Hvordan ville dette kunne slått ut på Morningstar Rating? Vel, for det første er øvelsen hypotetisk og det er relativt komplisert å få nøyaktige bruddpunkter. Men jeg har forsøkt, og den store majoriteten av fond fortsetter med samme rating, mens 15 fond ville antagelig mistet en stjerne, og omtrent 12 ville fått en stjerne. Sagt med andre ord, 70 % av fondsklassene ville ikke opplevd noen endring, mens 30 % ville fått eller mistet en stjerne.

Hvis vi fokuserer på de fondene som jeg estimerer ville fått en endring ved å splitte kategorien i to, hvor ville endringen skjedd?

De fleste vil endres opp eller ned til 3 stjerner, færre vil opp eller ned til 4 eller 2 stjerner. Dette er naturlig gitt at Morningstar deles ut med en distribusjon. I ytterkantene (5 og 1 stjerne) kan det også bare bli opp eller nedgradering, så det vil påvirke færre.

Før jeg begynte å sjekke opp dette temaet, fryktet jeg større endringer. Hvis for eksempel det var en signifikant bias slik at alle småselskapsfondene hadde 5 stjerner, mens alle storselskapsfondene hadde lav rating, eller motsatt, så ville en splitting av kategorien medføre større endringer.

Hva med de fondene som har Oslo Børs Small Cap som indeks?

Den ene klassen ser ut til å kunne gå opp til 2 fra en stjerne, men ligger helt i grenseland, så avhengig av om den havner på ene eller andre siden av streken ville fondet fortsatt hatt 1 stjerne eller kanskje 2. Det andre fondet ville mest sannsynlig opprettholdt 1 stjerne.

Ergo, for de rene småselskapsfondene ville det ikke hjulpet noe særlig å endre kategoriene. I så fall må det settes i gang større endringer av metodikken til Morningstar Rating og la tallene gå i forhold til referanseindeksen til fondet. Dessverre kan vi da se større grad av referanseindeks-triksing enn det som vi allerede observerer i dag, blant annet ved å si at fondet ikke følger en referanseindeks, eller at fondet følger en ikke-relevant indeks.

I visse tilfeller kan det være at man rett og slett må gå over til å bruke sin egen dømmekraft om fondet passer til den situasjonen det er tiltenkt til. Dersom det gjør det, er det greit at fondet har 1 stjerne. Kanskje fremtidsutsiktene er bedre i en 1-stjernefond enn i 5-stjernesfondene i kategorier slik som i norske aksjer? Hvem vet?

Endringer i kategorier gjøres normalt to ganger per år. Slik gjennomgangen ovenfor viser er det marginal påvirkning dersom Norge-kategorien skulle bli delt i to, samtidig ville det medført at vi får to mindre kategorier med de ulemper dette medfører. Morningstar har ingen planer om å endre norske aksjer- kategorien slik det er nå.