Vanlige misoppfatninger rundt bærekraftige investeringer

Myte eller fakta – ansvarlige investeringer. Kostnader og bærekraftratinger.

Thomas Furuseth 02.05.2019 | 14:10

I denne artikkelen skal vi gå gjennom vanlige misoppfatninger om bærekraftige investeringer og bruke Morningstars stadig utvidede database for å enten nyansere debatten, eller knuse myten. Overskriften i avsnittene nedenfor er påstander vi kan ha sett i debatten så langt.

«Bærekraftige fond er dyrere enn ordinære fond»

Dette blir fort ganske komplisert å vurdere fordi det blir mange variabler som vi må sjekke mot, og for menneskelige øyne blir det vanskelig å se en trend. Ved hjelp av statistikkprogramvare så blir det lettere å regne og sjekke mot disse variablene. Vi starter med et datasett på omtrent 100 000 andelsklasser i Europa, og henter ut informasjon som er vesentlig, blant annet om det er et aksjefond, rentefond eller kombinasjonsfond (øvrige aktivaklasser utelatt denne gangen), om fondet er et indeksfond, fond av fond, hvor mye kapital det er på fondsnivå og forvalternivå (test for stordriftseffekter), om det er institusjonsfond, om det er rene eller fullkostnadsfond, minsteinnskudd og selvfølgelig om det markedsfører seg som ansvarlig eller bærekraftig i prospekter og vedtekter.

Når man tar hensyn til faktorene ovenfor, så er fondene som vi har merket av som etiske, 13,9 basispunkter billigere enn de andre fondene (altså 0,139 prosentpoeng).

Ja, det er fortsatt punkter som det ikke er testet for, men intuitivt har vi tatt med de datapunktene som bør være viktigst for kostnadsnivået i fondene. Ja, det kan finnes enkeltfond som er dyrere, men bærekraftsfondene er altså ikke systematisk dyrere.

Myte knust. Ansvarlige fond er ikke dyrere enn ordinære fond.

«Bærekraftsratinger er tilfeldige»

Denne er komplisert å teste og verifisere. Feilkildene blir også mange. Eksempelvis dersom man ser på Tesla, så har dette selskapet helt klart etablert seg med fanskare som gjør at de skaper et ønske om å kjøpe en (rask) elbil med avansert funksjonalitet som kan bidra i et grønt skifte. Samtidig er dette bare E’en (som står for environment, eller miljøvurderingen) i ESG (environment, social, governance). Hvis vi ser på selskapsstyringen så har selskapet en eksentrisk leder som har tweetet at han skal ta selskapet privat for 420 dollar aksjen (som visstnok var en morsomhet fordi 420 referer til marijuanakulturen), men hvor det ikke var hold i påstandene og det skapte problemer med det amerikanske finanstilsynet (SEC). I tillegger er det ikke sikkert alle produksjonsproblemene har bidratt til at ‘S’-en (sosiale forhold) for arbeidstakerne har blitt helt optimale.

Poenget mitt er at hvis man ikke tar hensyn til at man stiller forskjellig spørsmål, hvor det forventningsvis vil være forskjellige svar, så sammenligner man epler og granatepler. Her vil også investor selv ha ulike preferanser på hva som er mest eller minst viktig i sine valg.

Det er derimot noe vi kan gjøre, og det er å se på de samme ansvarlige fondene og se hvordan de scorer sett i forhold til hele universet av fond.

Fordeling av Morningstar Sustainability Rating for ansvarlige fond

Hadde ratingen vært helt tilfeldig ville det ikke vært en slik positiv skjevhet i tallene. Disse fondene står også i visse sektorer hvor majoriteten av fond kan være ESG-merket. Uansett, ESG-fondene er overrepresentert blant 4 og 5 globus-gruppene og underrepresentert i både 3, 2 og 1 globus-gruppene. Slik har det vært siden Morningstar Sustainability Rating ble lansert i mars 2016. Her kjenner vi jo ikke metodikken bak hvert enkelt fond, det kan være basert på forvalters egne vurderinger, det kan være indeksfond som baseres på sine regler eller det kan være hybride modeller hvor et ESG-team får hjelp av eksterne kilder slik som eksempelvis MSCI og Sustainalytics.

En annen test er å sjekke hvordan indeksfondene gjør det. Her vil det være slik at man i større grad tester de ulike eksterne leverandørene slik som Sustainalytics. Når det er sagt, så vil vi bruke Sustainalytics som x-variable eller avhengig variabel. Majoriteten av indeksfondene benytter leverandører slik som MSCI, FTSE, S&P og DJ, som har egne ESG-leverandører og gjør analysene selv. 41 % av ESG-indeksfondene har 5 glober, sammenlignet med 15 % av ikke-ESG-indeksfond. Gjennomsnittlig har ESG-indeksfondene 4,0 glober, mens ordinære indeksfond har 3,4.

Ja, det er en positiv skjevhet blant indeksfond også, fordi det er en tendens til at de større selskapene har bedre vurderinger enn mindre selskaper. Men, sammenhengen er ikke perfekt og det finnes mellomstore og små selskaper som gjør det godt i Sustainalytics’ rangeringer. Derfor er den største skjevheten blant ordinære indeksfond at det finnes mange 3-globusfond. Det bør ikke overraske siden indeksfond inneholder et bredt antall aksjer og ofte blir som gjennomsnittet av fond i Morningstars Kategori.

Når jeg nå har testet, riktignok på en enkel måte, så ser det ikke ut som om vurderingene til de største ESG-informasjonsleverandørene er tilfeldige. Det gjør heller ikke de ansvarlige fondene, det er sterk positiv skjevhet når man ser markedet som helhet, men ser man på enkeltselskaper kan det være at det vil være avvik.

Min konklusjon er derimot at myten er knust. Det er en vedvarende positiv skjevhet for etikk-fondene uavhengig om de er aktive eller passive.

«Ratingene tar ikke hensyn til påvirkning (engagement)»

Både aktive og passive fond har mulighet til å påvirke selskapene. De er representanter for oss som er andelseierne og må opptre på våre vegne. Det handler i visse tilfeller om å beskytte våre interesser, men det handler også om å bidra til at selskapene tar inn over seg risikofaktorer og bidrar til å redusere ESG risiko.

Det er riktig at mange ratinger som finnes er et øyeblikksbilde på situasjonen, og ikke tar hensyn til den påvirkningen forvalteren gjør gjennom aktivt eierskap som eksempelvis å utøve sin stemmerett på generalforsamlinger. Sustainalytics gjør derimot fremadrettede vurderinger basert på den informasjonen som er tilgjengelig i dag. Dersom forvaltere klarer å påvirke selskapene i bedre retning, vil det derimot kunne få en synlig effekt over tid.

Det finnes også egne selskaper som tilbyr tjenester for å hjelpe forvalterne med å stemme, eller foreslå nye punkter på agendaen til generalforsamlingen.

Morningstar kjøpte nylig det amerikanske selskapet Fund Votes. Gjennom dette oppkjøpet vil Morningstar få inn mer informasjon om stemmegivning i amerikansk-noterte aksjer. Vi har allerede startet å publisere analyser av disse dataene, blant annet dette blogginnlegget. Morningstar har med andre ord ambisjoner om å øke transparensen her også. Dessverre virket det som ikke alle fond stemte helt i tråd med hva man forventet ut ifra intensjonen med fondet i utgangspunktet.

Så, på dette området håper vi at det kommer mer fremover og ikke mindre.

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.