Hedging og sikring

Fastrentekontrakter, valutasikring og andre «hedge» har alltid noe til felles. Man vet ikke på forhånd om man kommer til å tjene eller tape penger på sikringen.

Thomas Furuseth 10.12.2018 | 8:53

Grunnleggende om hedging

Anta at du har eksponering mot noe, eksempelvis at man trenger drivstoff for å få et fly til å lette. Da har man flere valg, man kan la prisen på drivstoffet gå sin gang og betale det drivstoff koster da man trenger det. Hvis man er redd for prisoppgang, kan man kjøpe nå for å ha på lager, men dette er dyrt og krever store tanker og representerer en utgift i dag. Alternativt kan man helt eller delvis kjøpe finansielle kontrakter for drivstoffet for en kommende periode. Man kan ikke sikre seg for alt forbruk i fremtiden, da kan kontraktene bli så store at svingninger underveis kan knekke de mest robuste selskapene (se Barings Bank og Rouge Trader, Metallgesellshaft i Tyskland og resten av listen her (lenke til Wikipedia). Det man da i stedet gjør er å kjøpe inn kontrakter for estimert drivstofforbruk i en periode, så ruller man disse kontraktene fremover. Avhengig av utviklingen i spotprisene og derivatene, får man enten en negativ eller positiv ‘roll yield’, prisen på de nye kontraktene er annerledes enn de man kvitter seg med. Det er en del av gamet.

Altså, vi trenger å kjøpe drivstoff til flyet, og gjør avtale om å betale dagens pris for levering i fremtiden. Da spiller det ingen rolle om prisen går opp eller ned, vi vet uansett hva vi skal betale. Det samme gjelder for eksempelvis fastrentelån.

Utfordringen er at man gjør dette i de finansielle markedene, og dermed er det en risiko for at det rapporteres i media bare en side av ligningen. Eksempelet er dersom prisen på drivstoff stuper grunnet markedsforhold, så vil man ha et tap på sikringen av verdipapiret fordi man er ‘long’ i drivstoff. Samtidig kjøper man inn drivstoff til like mye lavere pris i markedet, altså har man betalt mindre for drivstoffet ved innkjøp. Slår man sammen disse postene så ser man at, eureka, prisen ble det man låste seg inn på. Sikringen virket slik den skulle.

Da kan man ikke komme i etterkant og si at «man skulle ikke hedget» fordi det ville lønt seg å være usikret. Det er etterpåklokskap, man sikrer seg mot uforutsette hendelser. Det er også mulig å bare sikre seg mot nedsiden, ved i vårt eksempel kjøpe kjøpsopsjon, i dette tilfellet ville da opsjonen utløpt verdiløs og man tapte prisen man betalte for opsjonen. Man kan gjøre dette billigere ved å kjøpe kjøpsopsjon med høy strike, og selge salgsopsjon med lav strike, da vil man fjerne ekstremutfall av prisendringer, mens man lar eksponeringen være åpen i intervallet mellom strike-kursene. Sikringen må være slik fordi et flyselskap taper på høyere drivstoffpriser under normal drift, derfor må man på sikringssiden ha verdipapirer som stiger i verdi (long drivstoff), for energiselskap er det motsatt.

Konklusjon

Man vet ikke på forhånd om man vil tape eller tjene på å sikre et veddemål. Hvis man går over ende ved et negativt utfall, bør man sikre seg så fort som mulig. Det gjelder fastrentelån, det gjelder sikring av drivstoff for visse selskaper.

Når man først har sikret seg og det viser seg at det hadde vært bedre å ha flytende rente, eller latt drivstoffprisen flyte, så er dette irrelevant etterpåklokskap. At man sikrer gjorde risikoen for et negativt utfall vesentlig lavere, og det man betaler for sikkerhet er tapt gevinstpotensial dersom alt går riktig vei. Man gir bort oppsiden i bytte mot å fjerne nedsiden. Alternativt må man betale for å fjerne bare nedsiden, men slike forsikringer er ikke gratis spesielt ikke i aktiva som kan svinge mye i verdi.

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.