USA
Lønningsdagslån er smålån som utbetales raskt og har skyhøy rente. I Netflix-serien får vi se hvordan verstingene der borte opererte. Lån på 5000 kroner hvor man betalte gebyrer for å rulle dem til neste periode, mens rentes rente og hovedstolen ble stående urørt.
Dette er hva man kaller predatorisk utlånsvirksomhet, hvor de som låner kommer inn på helt urimelige betingelser, og den eneste grunnen til at folk går med på betingelsene er at de som trenger lån er desperate eller stoler for mye på virksomhetene.
Nøyaktig definisjon på predatorisk utlånsvirksomhet finner vi nok ikke og norske forbrukslånsbanker er ikke i nærheten av eksemplet fra Netflix sin serie, men når nesten 1 av 10 lån blir definert som misligholdt, så er det noe som skurrer.
Malstrømmen
Reklamene for forbrukslån kommer inn i alle former, fra direkteadressert post til TV-reklame hvor man «finner på noe lurt», og «fordi jeg fortjente det». Nordmenn har hoppet på og forbrukerlån har vokst svært raskt, så raskt at Finanstilsynet og myndighetene setter på bremsene.
I tillegg stupte en rekke av disse selskapene på børsen i etterkant av 3.kvartalstallene fordi misligholdene øker (og eller utsiktene forverres). For dem som kommer inn i denne malstrømmen, så er det vanskelig å komme seg ut. I etterkant ser man kostnadene. Forbrukerlånsbankene selger misligholdte lån videre til innkrevere. Og innkrevere må kreve inn og i Norge har vi et effektivt system for å kreve inn krav.
For å opprettholde veksten, må da nye lån deles ut og nye kunder må også «fortjene det gode liv».
Ødeleggende for dem som havner i problemer
For personer som blir fristet til å ta opp rådyre lån, kan veien tilbake bli lang og kronglete. De som innvilger lånene tar ingen ansvar når de går i mislighold (for Bank Norwegian var misligholdet på over 9 % og de solgte 18 % av sin finske portefølje). Hallgeir Kvadsheim stempler også Bank Norwegian som en «versting» i denne saken på E24 publisert for 2 år siden. Så da er det bra at de fyller på med over 70 000 nye kunder, samtidig som de spytter ut de som ikke klarer å betale til et annet selskap.
S – sosiale forhold
Forbrukslånsbankene har skapt formuer og det er en grunn til at de dukker opp som paddehatter. Det noen betaler inn får noen andre utbetalt. Samtidig vil slik virksomhet ha store negative virkninger for dem som rammes og samfunnet for øvrig. Det er med rette at det stilles strenge krav til at kredittkontrollen er som den skal være, og det er bra at det kommer et gjeldsregister. Kostnadene blir for store dersom utlånsvirksomheten kan løpe fritt.
Gjeld har mange positive egenskaper, det gjør at vi kan kjøpe eiendom og andre kapitalintensive varer, sette opp bedrifter og smører økonomien. Men overdreven kredittbasert oppgang kan i ytterste konsekvens føre til finanskrise. Det starter med at mennesker ikke klarer å gjøre opp for seg, blir desperate og forsøker alt. Siden finanskrisen var relativt mild i eiendomsmarkedet i Norge, bør vi nok heller se hva som skjedde i vår finanskrise på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Boligprisene stupte 25 %, har man lån til pipa er egenkapitalen det første som utraderes.
Med det som bakgrunn er det i felles interesse at utlånere opptrer ansvarlig. Fondene som investerer i en del av forbrukslånsbankene bør ikke forvente at det gir positivt bidrag til ESG-scoren hos Morningstar.
.jpg)
